Fra Beiaren til Blakkådalen

Beiaren-Blakkådalen.PNGHelgas tur gikk fra Trollberget øverst i Beiardalen til Blakkådalen sammen med Polarsirkelen Turlag. Dette er et området som jeg lenge har sett frem til å besøke. Her finner vi noe av Rana og Nordland sin mest uberørte natur og det er en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Vi tok tog til Røkland stasjon i Saltdalen og derfra gikk turen videre til Beiardalen med maksitaxi.  

P1010342Dakota fikk våteksem under en fuktig multetur for 2 uker siden. Hun stilte derfor i nyinnkjøpt regnjakke ettersom hun ikke skulle utsettes for vann. Det så ikke ut til at det plaget henne neveverdig. Hun var gira som vanlig og dro alt hun klarte i tauet.

P1010339

P1010348

På toppen åpnet det seg en ny verden med fantastisk utsikt til Bogvatnet, Østisen og Beiardalen. Ved Bogvatnet ble det overnatting i telt. Per hadde kjøpt et nytt telt for anledningen, og selv om vi hadde kuling og regnet som pisket i teltduken stod telte like hel dagen etter. Det hadde bestått den første testen.

P1010352

 

P1010358

På lørdag stakk sola frem og turen gikk videre langs Bogvatnet og videre ned mot Blakkådalen. Dette området er en perle i Rana og kanskje noe av den mest uberørte naturen vi har. På ruta ned til Blakkådalshytta hadde vi utsikt mot Østisen og kunne se Fingerbreen og Lappbreen bukte seg ned mot Blakkådalen.

 

 

P1010369Da vi kom til Blakkådalshytta var stemningen god, og stemninga nådde nye høyder da felles maten ble servert med tilhørende god drikke. Det er ikke mye som kan måle seg med et godt måltid når man har gått i to dager, fått på seg varme og tørre klær og i tillegg deler måltidet med gode turvenner.

 P1010374

Søndag gikk vi ned Blakkådalen med en avstikker til Skogsstua. Skogstua står også åpen, og der finnes det også en heimelaget heis som kan benyttes hvis man har behov for å komme over elva. Per ville gjerne prøve, selv syntes jeg ikke den så nok solid ut til at det var verdt et forsøk. Det står på ut.no ut at det er 12 km fra Blakkådalshytta og ned Blakkådalen til vei. Mange bruker å si at det er de lengste 12 km i Rana. Dette sier de fordi stien går opp og ned, det er ulendt og mange steder bratt og glatt. Det går derfor ikke så fort, men dalen er flott og absolutt verdt et besøk. Tilsammen gikk vi 37 km denne helga. En bra tur i vilt og vakker natur også i skiftende vær.

P1010345

 

 

Telegrafruta over Saltfjellet

P1010271Et av feriens høydepunkt i 2017 var Telegrafruta over Saltfjellet sammen med Polarsirkelen Turlag. Telegrafruta er en Historisk vandrerute som ble høytidelig åpnet i 2015 av DNT.

Jeg hadde lenge hatt planer om å gå denne ruta, og det passet bra denne sommeren da Polarsirkelen Turlag arrangerte tur med historiefortellende guider.

P1010260

Vi startet turen 3. august med en togtur fra Mo over Saltfjellet til Røkland stasjon i Saltdalen. På Røkland tok vi taxi fra stasjon til starten av ruta som er på Russåneset. Der ble vi møtt av en lokal guide. Vi gikk et par km med ganske bratt stigning så var det tid for pause der den lokale guiden gav oss en god innføring i lokalhistorien i Saltdalen samtidig som vi kunne nye utsikten av Saltdalen.

Det var fiskeriene i Lofoten som var drivere på 1800 tallet for å få på plass en kommunikasjon. Det kunne den nyutvikla telegrafteknologien tilfredstille og i 1866 besluttet Stortinget å bevilge penger til bygging av telgrafruta fra Trøndelag til Lofoten. Telegrafruta over Saltfjellet er en del av denne satsningen.

Telegraflinja hadde behov for tilsyn og vedlikehold, og de som hadde tilsyn hadde behov for overnatting og ly for vind og vær. På slutten av 1800-tallet ble der derfor satt opp flere telegrafstuer som gav husly for tilsyns- og vedlikeholdsarbeidere.

Saltfjellet_with_Telegraph_cabins_marked

På bildet ovenfor er de fem opprinnelige telegrafstuene markert med lilla kvadrater. 

Den første tilsynshytta vi kom til var Hessihompstua. Den brant ned, men ble bygget opp igjen. I dag eies den av Saltdal Jeger og fiskeforening. Den neste stua var Bjellåvassstua. Den ligger ved Nordre Bjøllåvatnet og eies av Bodø og Omeng Turistforening. Den brant også ned og ble bygd opp igjen. Vi hadde vår første overnatting her. Felles middag med 14 til bord ble en hyggelig avslutning på en fantastisk dag.

P1010277

Dag 2 startet med foredrag av vår nye guide for dagen, Tormod Steen, fra Helgeland Museum.  Han hadde mye interessant å fortelle om anleggslivet og samenes bruk av området. Tormod kombinerte guidejobben med å kartlegge kulturminner langs telgrafruta.

P1010326

På veien til Saltfjellstua ved nordre Bjållåvatn passerte vi en av to steinbuer som ligger langs ruta. Den andre steinbua ligger ved Krukki. Disse steinbuene ble bygget for at anleggsarbeiderne skulle ha tak over hodet. Begge steinbuene er resturert og står åpen. Det er et flott steinarbeid og de gir et innblikk i hvordan det en gang var.

P1010331

Vi passerte også Midtistua som eies av Bodø og omeng Turistforening. Her var det stor aktivitet for 150 år siden. Her hadde de blant annet stolpelager for telegraflinja.

P1010324

Der det ikke var mulig å få gravd telegrafstolpene ned i løsmasser, ble det murt opp firkantede fundamenter rundt stolpene. Disse fundamentene kunne vi se langs hele traseen.

P1010322.JPG

Da vi endelig kom til Saltfjellstua ble det igjen laget til felles middag med 14 slitne, men glade turgåere. Været var strålende og rødvinen som vi hadde hatt på ryggen i to dager smakte himmelsk. Det ble en god kveld ved bålet til tross for iherdige mygg.

P1010317

Dagen etter var planen til turfølget fra Polarsirkelen Turlag å gå til Krukki. Selv syntes jeg det var litt kort. Det er bare 5 km. Jeg tenkte dessuten på huset som stod heime i Dalselv og ropte etter å bli ferdig beiset. Per og jeg bestemte oss derfor for å ta farvel med gjengen fra Rana Turistforening og gå helt ned.

 

P1010313

Vi passerte ganske fort den andre Steinbua og Krukki.  På Krukki var det ingen tegn til liv så vi gikk lenger ned før vi tok en velfrtjent stopp ved elva som renner gjennom Bjøllådalen.

P1010312

Det var varmt og vi så ikke en eneste sjel. Vi tok derfor sjansen på et nakenbad i elva før vi gikk videre. Det var nok lurt for stigninga over fjellet til Tespdalen ble hard. Sola stekte og vi måtte ha mange avkjølingspauser før vi kom oss opp til kaldere luft. Da vi kom opp  begynte det dessuten å regne og turen ned Tespdalen gikk derfor uten mange pauser. Ved Storvold stod bilen parkert. Dakota logra med halen da hun oppdaget bilen. Hun var nok litt sliten etter 6,5 mil, varmen og mange nye inntrykk og mennesker. Det var i grunnen vi også selv om vi også syntes denne turen hadde vært topp.

P1010309Tespdalen

Dag 4: Ljosland

Dag 4 ble kanskje den beste dagen så langt. Vi overnattet på Ljosland Fjellstove.Ljosland Fjellstove fikk vi servert frokost kl. 07.00 som de eneste gjestene. Ljosland Fjellstove er nok ikke en typisk sommer destinasjon, men vi følte oss velkommen og savnet ikke likesinnede. Etter trengsel på Sørlansdkysten var det godt med litt ro på fjellet.

P1010229

Gradstokken viste 12 grader og det var litt regn i lufta så denne dagen begynte bra for hundene. Det viste også tempoet. De sprang og koste seg, og peste ikke like mye som de hadde gjort dagen før. De sprang 6-7 km før det var badepause.

P1010227

P1010238Etter badepausen fortsatte vi til Åseral. På veien traff vi noen kolleger fra Statnett som var på jobb. De lo godt da vi fortalte at vi hadde tenkt å sykle/gå til Nordkapp. De syntes vi var litt rare, tror jeg.

I Åseral ble det kaffepause. Nå var temperaturen steget til 16 grader så hundene avsluttet for dagen. Resten av turen ble tatt med følgebil, og vi var ferdig med sykkeletappen allerede klokken 12. Da viste GPSen 31,2 km.

Dette ga mer smak. Vi var i gang og gledet oss til resten av Norge på langs turen.

 

Dag 3: Fra Birkeland til Ørevatn

Dagen startet med deilig og lang frokost. Vi hadde begynt å kjenne på stive føtter så det var godt å ta det litt med ro. Dakota var den eneste som var utålmodig etter å komme igang.

Det var heldigvis overskyet og litt regn denne dagen, men temperatur var likevel høy, 19 grader. Vi startet derfor uten hundene. Jeg er ikke vant til at det er så varmt når det regner så jeg hadde selvsagt alt for mye klær på meg. Det ble litt pes oppover bakkene de første 8 km.

Etter 8 km tok vi av på en grusvei og hundene fikk slippe til. Tempoet gikk ned så for meg var det bare å nyte naturen og turen. Landskapet hadde endret seg. Da vi startet var det sørlandsidyll med hvite hus, båt og brygger. Nå var vi kommet lenger opp i landet og sykklet forbi skogkledde åser og gårder.

p1010222.jpg

Siden det var så varmt stoppet vi etter hver 2-3 km slik at hundene kunne bade og avkjøle seg. Mens hundene badet syklet Per tilbake etter bilen. Det tok litt tid, men vi hadde det jo ikke travelt. Etter vel 1 mil syntes vi hundene hadde fått nok i varmen og byttet igjen på å være hundepasser og følgebil for hverandre. Da vi avsluttet for dagen hadde vi syklet 37,5 km og var kommet opp til Ørevatn i Åseral kommune.

P1010211P1010212

 

 

 

Dag 2: Fra Sprangereid til Birkeland

Vi våknet til sol fra skyfri himmel. Det var ikke helt som lovet på værvarselet. Yr hadde meldt at vi skulle få overskyet dagen før. Vi burde selvsagt blitt glad for fint vær, særlig etter en forsommer i Nord Norge med elendig vær. Det kan egentlig sammenliknes med blasfemi å ikke bli hoppende glad for litt sol når man kommer fra Mo, men for våre to polarhunder var ikke varme det beste når de skulle jobbe.

Etter frokost oppdaget vi enda en utfordring. Sykkelen til Per var punktert, og det var ikke mulig å lappe. Det var søndag og bensinstasjonen med ny slage åpnet kl. 11.00. Vi bestemte derfor at jeg og Dakota skulle starte alene. Per måtte kjøre følgebil frem til bensinstasjonene åpnet.

P1010203

Det var 17-18 grader og vind så Dakota ble fort varmt. Vi byttet derfor hund etter bare 1 km slik at de skulle få kjølt seg ned mellom øktene. Dakota protesterte høylytt hver gang Nuuk fikk lov å gå. Det hørtes ut som Per stakk henne med en kniv så hjerteskjærende skrek hun.

Etter at begge hundene hadde gått noen km hver tok vi ikke sjansen på å la de gå mer i varmen. Per tok hundene med til stranden for et bad, og jeg fortsatte alene. Det gikk selvsagt mye fortere uten hund så det tok ikke lang tid før første økt var over. Da var jeg kommet til Lyngdal. 17 km viste GPSen.

Per hadde fikset sykkelen i mellomtiden. Nå var det hans tur til å sykle og min tur til å være hundepasser og følgebil. Vi fortsatte hele dagen med å bytte på å sykle og være følgebil  for hverandre. Det sparte vi mange km på siden planen egentlig var at en av oss skulle sykle tilbake for å hente bilen. Da vi avslutta for dagen var vi begge kommet til Birkeland og hadde lagt bak oss 43 km. Vi var fornøyd.

 

Dag 1: Fra Lindesnes til Sprangereid

Da var vi i gang. 2518 km lå foran oss før vi når Nordkapp…

Lindesnes

Jeg må innrømme at da vi kom til Lindesnes fyr og så skiltet med 2518 km til Nordkapp så lurte jeg på om vi hadde tatt oss vann over hodet. Det virket plutselig så lang samtidig kjennte jeg også på en iver etter å komme igang.

Vi tok en kaffe på Lindesnes før hundene fikk på seg nye potesokker og sele. Hundene syntes ikke det var noe særlig med sokker. De tok noen komiske trinn med høye kneløft og forsøkte å riste de av. Heldigvis gikk det bedre da vi kom i gang med syklingen. De ble fort vant til de nye fottøyene.

Vi forsøkte å ta det med ro, men hundene var gira etter flere dager i bil på tur sørover så det gikk unna. Det ble kun noen korte stopp før vi kom til Sprangereid. Da viste GPSen 13 km, og klokka var 21.00. Den første dagen ble avsluttet med en deilig middag på Båthuset ved havet på Båtly ved Sprangereid. Bra start!

P1010194

 

 

Syv søstre

Første juli var det klart for årets «ekstremtur», turen over de Syv Søstre. De Syv søstre ligger som perler på en snor i Alstadhaug rett sør for flyplassen i Sandnessjøen. Det er en populær tur selv om lengden er 26 km og den totale stigningen er 3525 høydemeter.

De tre siste årene har jeg og Per vært med som turledere på denne turen for Polarsirkelen Turlag.  Det har vært en fornøyelse og årets tur var intent unntak. Nytt for oss i år var at Dakota skulle være med.

Vi startet kl. 09.00 i strålende sol og fin temperatur. Det var 17 deltakere og 5 turledere. Vi har alltid mange turledere med fordi hvert år er det noen som undervurderer sin egen evne til lange turer på hardt underlag. Det er særlig nedstiginen som pleier å bli et problem hvis man ikke har trent på å gått opp og ned tilstrekkelig mange ganger i fjell før man starter.

P1010172

Opp til den første toppen, Breitinden, gikk det greit. Vi brukte 2 timer. Ned fra Breitinden har vi pleid å benytte tau for å sikre oss. Det var det ikke behov for i år siden det viste seg å være mindre snø enn det vi har opplevd tidligere.

Ned fra Breitind

Mellom Breitinden og Kvasstinden la vi igjen sekkene ettersom vi går ned og opp fra Kvasstinden samme vei.  Kvasstinden er den bratteste så jeg hadde ikke så lyst å ha med Dakota opp dit. Per og jeg ble derfor igjen nede sammen med sekken, og for å koke vann og kaffe til de andre.

Mellom Kvasstinden og Tvillingtinden

Det tok noen timer før de var tilbake og da var det tid for en fortjent matpause. Etter Kvasstinden er det en ganske lang marsj før du kommer til Tvillingene. Da vi kom dit var klokka blitt 18.00, og vi var da kommet ca. halvveis.

Etter at vi hadde vært på Tvillingene gikk Per og Dakota ned sammen med den første av deltakerne som hadde fått nok. På Skjæringen begynte det å regne lett, og flere begynte å kjenne at lårmusklene ville streike. Under Grytfoten ble det bestemt at det var for våt til å fortsette. En gruppe begynte nedstiginge, mens noen gikk opp på den sjette toppen, Grytfoten. Da var klokka ca. 22.00. Vi var likevel ikke nede før klokka var passert midnatt. Hadde vi fortsatt hadde det minst tatt 4 timer mer.

yx-940

Å gå alle de Syv Søstre på en dag kan anbefales, men det er viktig at man er trent for det ellers blir det et slit både for deg og de som er med deg. Beregn 15-20 timer hvis dere er flere en 2 personer. Turen anbefales i juni/juli når det er midnattsol og fint vær. Da får du oppleve en fantastisk utsikt over de vakre øyene på Helgeland, og flott midnattsol. Det kan ikke beskrives hvor fin opplevelse dette er, må bare oppleves!