Høsttur i Finnmark

Jobben min i Statnett medfører stadig reiser til Alta. Det er alltid spennende å utforske nye områder så en jobbtur til Alta ble kombinert med en høsttur på Finnmarksvidda sammen med Per og hundene.

Vi startet turen i Østerelvdalen en regntung torsdag i september og fulgte den gamle postruta mellom Alta og Karasjokk. Stien var brei og lett å gå etter. Den første dagen gikk vi til Reinbukkelvhytta. Det stod på kartet at det skulle være 7 km å gå, og det stemte godt med GPSen. Reinbukkelvhytta er en nødbu med to sengeplasser som er eid av Alta Turlag. Vi brukte i underkant av 2 timer. Hytta var fin, og vi kom oss akkurt inn under tak før regnet høljet ned. I hytta fantes et hundbur som Dakota fikk låne. Vi ville ikke starte turen med våteksem.

img_1559

Dagen etter fulgte vi postruta videre østover mot Bojobeskihytta. Været hadde lettet så det var fint å gå. Dakota hadde nok sovet godt i buret for hun var ivrig og dro oss opp i god marsjfart. Etter Tvillingvatnene kom vi til en myr med friske multer. Det var overraskende for multesesongen var vanligvis over så seint på året. Vi syntes det passet godt med en stopp og plukket kaffekjelen full før vi gikk videre.

IMG_1569

Da vi kom ned mot Stabbursdalen og Bojobeskihytta passerte vi en teltleir hvor det lå noen elgjegere. De hadde ordnet seg godt med store telt med varme i så der var det nok bra å bo.

IMG_1571

Det var litt rart å komme tilbake til Bojobeskihytta. Vi bodde i Bojobeskihytta da vi gikk til Nordkapp. Nå var snøen borte og landskapet var forandret, men hytta var stadig like trivelig. Den var akkurat passe stor for oss. Vi laget middag og kokte multer og sukker som ble spist til dessert. Vi slappet av etter 17, 5 km mens kvelden sakte kom sigende.

IMG_1576

Dagen etter var de mørke skyene på tur bort, og det så ut til at det kunne bli en strålende høstdag. Vi startet med å gå tilbake samme vei som dagen før, men etterhvert svingte vi over på den t-merkede stien over fjellet, Ceavdni, mot Jotka. Også denne dagen ble kaffekjelen plukket full før vi kom til dagens endepunkt, Jotka fjellstue. Fra Bojobeskihytta til Jotka fjellstue var det 9 km.

IMG_1589

Jotka fjellstue ble vi møtt av 40-50 hunder som fulgte interessert med på de nye gjestene. Særlig i hundegården med 6 søte valper var interessen for oss stor. De ville gjerne hilse.

Jotka fjellstue var også et av våre stopp på vei mot Nordkapp. Vi ble like godt mottatt denne gangen. Til middag fikk vi servert finnbiff, potetmos, rødvin og multer som ble fortært med stor appetitt mens hundene slo seg til ro i gresset utenfor.

IMG_1587

Da vi stod opp var bakken dekket av frost. Det var 3 kuldegrader, men da sola tittet frem tinte den fort bort frostlaget. Det gav en magisk morgenstemning da frosttåken lettet. Vi spiste god og lang frokost før vi tok fatt på veien ned til Stilla og bilen. Fra Jotka til Stilla var det 9 km.

Været var nydelig og lufta klar. Det ble en fin avslutning på vår lille 4 dagers høsttur i Finnmark. En lettgått tur som absolutt burde passe for de fleste med korte dagsetapper og mulighet for å overnatte på hytte hver natt.

img_1593

IMG_1603

 

 

Dag 114: Nordkapp

97EAF146-734C-4E69-874C-CE14F95DCAB6

Da var siste dagen av turen kommet, og vi var heldige. Det var bra vær. I følge taxisjåføren som kjørte oss opp til Skarsvågkrysset var det første gang i 2019 at han så sola. Kunne det være mulig? Riktignok var det mørketid og mye dårlig vær i nord, men vi var kommet til 19. april.

B41DC9AA-B53E-4F49-A454-81E984CB24CF.jpeg

Denne morgenen var i alle fall fin, og i motsetning til dagen før var det ingen biler å se da vi ruslet de 12 km opp til platået. Vi var tidlig ute og ankom turistdestinasjonen, Nordkapp, som de første turistene den dagen.

DA9E657B-067C-427D-98B5-4DD2CAA30B12.jpeg

Det var rart og litt vemodig å være ferdig. Hva nå? Dette hadde vært et prosjekt for oss i mange år. Jeg hadde bare lyst til å begynne å planlegge noe liknende med det samme. Det tok jeg som en bekreftelse på at vi hadde hatt det bra til tross for alle uenighetene vi hadde hatt om veivalg. For ikke å snakke om hvor sulten, kald, våt, lei og sliten jeg hadde vært.

Det som nå satt igjen var mestringsgleden, naturopplevelsene, alle de flotte menneskene vi hadde møtt, samarbeidet og fellesskapet mellom Per, meg og hundene. Den deilige følelsen av å være i god form og alle kontrastene. Det var verdt slitet. Og jeg angrer selvfølgelig ikke på at vi gikk denne turen. Minner for livet og noe jeg vil anbefale til alle som lurer på om de skal starte på en slik tur.

 

Dag 113: Fra Honningsvåg til Skarsvågkrysset

20942C73-ABBE-4695-86DB-371E5E795ED1.jpeg

Vi startet dagen med å levere ski og pulker på Nordkapp godsterminal. De måtte sendes før skjærtorsdag siden det var påskestengt.

Etter det var det en lang og deilig hotellfrokost. Føttene mine hadde det ikke spesielt godt for tiden. Å gå etter vei var en annen belastning. Joggeskoene jeg hadde kjøpt var ingen suksess. De hadde bare resultert i nye blemmer. Det var derfor vanskelig å rive seg løs fra stolen i frokostsalen. Den var som limt fast, men til slutt kom vi oss i vei.

Vi hadde bare 3 mil igjen. Jeg var spenst på hvordan de siste milene ville bli ettersom det hadde vært kolonnekjøring mellom Skarsvaag til Nordkapp lenge. Været var bedre, men fortsatt ikke det beste.

Rutebuss fra Nordkapp går en gang pr. dag, og det var klokka 13.30. Vi regnet fort ut at vi ville ikke klare å nå både Nordkapp og bussen den dagen. Vi bestemte oss derfor for å gå et stykke. Billetten på Hurtigruta var ikke før fredag, og vi var bare på onsdag så tidsplanen vår var fortsatt mulig å holde.

2514CB45-BCBA-496C-B98A-EFD64497FEE7.jpeg

4E0D7E3D-234E-4F8F-83A7-F44434275013.jpeg

Det var overraskende mye trafikk. Bobiler og busser passerte oss i en jevn strøm og det til tross for at det var lavsesong. Etter 9 km kom vi til Nordkapp hotell. Vi hadde håpet at det skulle være åpent, men det var det dessverre ikke. Det blåste godt, og det hadde passet godt med et kafé besøk akkurat da. Løsninga ble å ta lunsjen på hotellet i trappeoppgangen til noen av rommene. Der var det ly og tørt og fint for oss.

Vi gikk tilsammen 20 km og kom til Skarsvågkrysset. Kolonnekjøringen som jeg hadde vært bekymret for var heldigvis avsluttet inntil videre.

64D4BA30-81B2-4530-9853-FC0B0C4B9E09

Tilbake på hotellet avsluttet vi dagen med middag hvor bl.a den lokale kongekrabben stod på menyen. Nå var det bare sjarmøretappen igjen. Det føltes litt uvirkelig.

Dag 112: Siste skitur på strekningen fra Repvågstranda til Honningsvåg

 

3910F790-FFE6-427E-A989-B3C550CFEB97.jpeg

Vi viste at føret var dårlig, men likevel valgte vi å fortsette på ski etter scooterløypa fra Repvågstranda. Det hadde sannsynligvis gått fortere etter veien, men jeg tenkte at det var bedre for hundene.

68DB79B7-A8D5-4191-9041-898DBA71877C

Scootersporene var for det meste smeltet bort og stikken som viste hvor løypa gikk var ramla ned. Hundene tråkket stadig gjennom den råtne snøen. De ville derfor gå og helst med labbene på skiene. Det var utrolig irriterende og det tok tid. Hundene surret seg stadig inn i tauene, men vi kunne ikke slippe dem. Hver dag så vi trailere med rein som flyttet reinen til sommerbeite på kysten.

B281C20F-1E03-4F0A-A443-C7488999D933.jpeg

Da vi omsider kom ned til Kåfjorden pakket vi sammen skiene for godt. Det var vemodig, og minnet meg om at turen var snart slutt.

3520834D-0D07-4A1E-A58A-67452BAED195.jpeg

Fra Kåfjord var det bare noen få km til Nordkapptunnelen. Det var en milepel. Jeg hadde ikke lyst å gå gjennom tunnelen så vi kjørte gjennom både Nordkapp- og Honningsvågtunnelen. Nordkapptunnelen går over til Magerøya, og på Magerøya ligger Nordkapp. Vi var definitivt nærmere målet.

Da vi kom til Honningsvåg viste GPSen 45 km. Den viste også at vi hadde bare 3 mil igjen.

 

Dag 111: Våt og vindfull dag fra Olderfjord til Repvågstranda

D0185C95-1AAD-48A1-8F2E-2B9BD7DF1609.jpeg

Vi bodde majestetisk i sjefen min sin hytte i Olderfjorden. På hytta var det alle fasiliteter så morgenrutinen gikk fort unna. Allerede klokka 07.00 stod Per klar med skiene på. Han og hundene startet i scooterløypa opp på fjellet. Selv måtte jeg til Alta for å kjøpe hundebur slik at vi fikk Nuuk og Dakota med på Hurtigruta som vi skulle reise med heim.

71FFD98E-8042-4AF2-8FBE-AE0EA7F3E981.jpeg

Per hadde en krevende dag over fjellet. Det var stiv kuling og 4-5 varmegrader. Det varme været hadde ført til at alle bekkene var åpne og på innsjøene var det masse overflatevann.

D322D3DC-69CF-431C-BC30-EC286D49781F

Selv tok jeg fatt på etappen langs E69 da handleturen var ferdig. Det startet godt, men da jeg runda inn i Smørfjorden var det som å møte en vegg av vær og vind.

Vinden pisket havvann opp i lufta, og bekkene som kom ned fra fjellet ble blåst opp igjen. Dersom man ser bort fra ubehaget var det faktisk veldig spesielt. Det var sterke naturkrefter i sving og et flott skue.

0D78AF97-BBD4-43F8-AB62-74CAA20962FA.jpeg

E69 langs Porsangerfjorden er absolutt verdt et besøk. En perfekt vei å sykle på. Da kommer man nærmere den rå naturen, kjenner vinden i håret og regnet i fjeset.

Per gikk 52 km på ski over fjellet. Langs veien var det 3-4 km kortere. Det ble seint, og vi var både slitne, våte og kalde før vi endelig kunne avslutte dagen med påskekrim, bacalao og rødvin.

 

 

 

 

 

Dag 110: Kystvandring fra Billefjord til Olderfjord

3CCE6680-709F-4705-B02A-F39803009D8C.jpeg

Det var definitivt vår i lufta da vi startet i Billefjord, 4-5  varmegrader og vind. Vi var kommet til 14. april og palmesøndag.

37A6DA84-46F6-4F11-8223-D79028DAB1C5.jpeg

Siden vi skulle følge E6 ble Nuuk og Dakota utstyrt med potesokker. Vi skulle jo gå på asfalt hele dagen.

De var ikke så glad for det, og tok noen velkjente komiske kneløft før de ble vant med de nye fottøyene.

A7692A55-B8A5-4D0E-8D64-7B17573DE877.jpeg

Det var lite trafikk og ingen mennesker å se, men vi passerte flere små forlatte hus. Ved siden av de nette gamle husene stod det ofte store skinnende hytter. Det var lett å forstå at folk ville ha hytte langs den lange og flotte Porsangerfjorden. Her var det hav og barsk nord norsk kystnatur så langt øye kunne se.

7F148E7C-2503-4C5F-8449-F11F18A610A2.jpeg

Det var overraskende fint å gå langs veien. Den friske havlufta, lyden av alle sjøfuglene, lukta av havet, de fantastiske fargene i havet og på himmelen og det spennende landskapet bombanderte hjernen med inntrykk. Tiden gikk fort. Plutselig var klokka blitt fire og vi var kommet til Olderfjorden. GPSen viste 30 km. Vi følte oss ikke slitne, men føttene var såre og hoftene stive etter å ha gått på asfalt så lenge.

 

 

 

 

 

 

Dag 109: På havisen fra Lakselv til Billefjord

DB8E3452-5F2F-4119-A6CC-20CB1F15E4D6

Det regnet da vi stod opp, men vi kom oss likevel tidlig i vei. Det var ingen grunn til å vente. Været skulle ikke bli bedre. Vi lot pulkene stå igjen på motellet som vi hadde overnattet på.

9880B8A4-97E8-488A-BFAD-21A03C89F0E6.jpeg

I medvind og to uthvilte polarhunder gikk det skremmende fort på den våte isen. Nuuk var litt skeptisk, og ville helst gå bak, men Dakota var alt annet enn skeptisk. Hun oppdaget fort at hun kunne sette fart og dro på. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på beina.

A2D8EA7F-42F3-40FF-958E-69860F5C122D.jpeg

Da hun kjente lukten av en reinflokk var hun nesten ikke til å stanse. Jeg måtte styre inn til land hvor jeg fikk snø under skiene som jeg kunne bremse i. Det ble en lang omvei for å unngå reinen.

Etter halvgått etappe snudde jeg og gikk tilbake. Jeg skulle hente bilen og etterhvert Per i Billefjord. Å ligge i telt ved E6 i regn var aldri et alternativ. Per tok hundene og fortsatte nordover.

Tilbake i Lakselv var det shopping av nye joggesko som stod på programmet. Havisen varte ikke evig.

GPSen viste 40,5 km fra Lakselv til Billefjord. De første milene var lette, men de siste 15 km hadde Per traska på joggesko etter veien.