Dag 114: Nordkapp

97EAF146-734C-4E69-874C-CE14F95DCAB6

Da var siste dagen av turen kommet, og vi var heldige. Det var bra vær. I følge taxisjåføren som kjørte oss opp til Skarsvågkrysset var det første gang i 2019 at han så sola. Kunne det være mulig? Riktignok var det mørketid og mye dårlig vær i nord, men vi var kommet til 19. april.

B41DC9AA-B53E-4F49-A454-81E984CB24CF.jpeg

Denne morgenen var i alle fall fin, og i motsetning til dagen før var det ingen biler å se da vi ruslet de 12 km opp til platået. Vi var tidlig ute og ankom turistdestinasjonen, Nordkapp, som de første turistene den dagen.

DA9E657B-067C-427D-98B5-4DD2CAA30B12.jpeg

Det var rart og litt vemodig å være ferdig. Hva nå? Dette hadde vært et prosjekt for oss i mange år. Jeg hadde bare lyst til å begynne å planlegge noe liknende med det samme. Det tok jeg som en bekreftelse på at vi hadde hatt det bra til tross for alle uenighetene vi hadde hatt om veivalg. For ikke å snakke om hvor sulten, kald, våt, lei og sliten jeg hadde vært.

Det som nå satt igjen var mestringsgleden, naturopplevelsene, alle de flotte menneskene vi hadde møtt, samarbeidet og fellesskapet mellom Per, meg og hundene. Den deilige følelsen av å være i god form og alle kontrastene. Det var verdt slitet. Og jeg angrer selvfølgelig ikke på at vi gikk denne turen. Minner for livet og noe jeg vil anbefale til alle som lurer på om de skal starte på en slik tur.

 

Dag 113: Fra Honningsvåg til Skarsvågkrysset

20942C73-ABBE-4695-86DB-371E5E795ED1.jpeg

Vi startet dagen med å levere ski og pulker på Nordkapp godsterminal. De måtte sendes før skjærtorsdag siden det var påskestengt.

Etter det var det en lang og deilig hotellfrokost. Føttene mine hadde det ikke spesielt godt for tiden. Å gå etter vei var en annen belastning. Joggeskoene jeg hadde kjøpt var ingen suksess. De hadde bare resultert i nye blemmer. Det var derfor vanskelig å rive seg løs fra stolen i frokostsalen. Den var som limt fast, men til slutt kom vi oss i vei.

Vi hadde bare 3 mil igjen. Jeg var spenst på hvordan de siste milene ville bli ettersom det hadde vært kolonnekjøring mellom Skarsvaag til Nordkapp lenge. Været var bedre, men fortsatt ikke det beste.

Rutebuss fra Nordkapp går en gang pr. dag, og det var klokka 13.30. Vi regnet fort ut at vi ville ikke klare å nå både Nordkapp og bussen den dagen. Vi bestemte oss derfor for å gå et stykke. Billetten på Hurtigruta var ikke før fredag, og vi var bare på onsdag så tidsplanen vår var fortsatt mulig å holde.

2514CB45-BCBA-496C-B98A-EFD64497FEE7.jpeg

4E0D7E3D-234E-4F8F-83A7-F44434275013.jpeg

Det var overraskende mye trafikk. Bobiler og busser passerte oss i en jevn strøm og det til tross for at det var lavsesong. Etter 9 km kom vi til Nordkapp hotell. Vi hadde håpet at det skulle være åpent, men det var det dessverre ikke. Det blåste godt, og det hadde passet godt med et kafé besøk akkurat da. Løsninga ble å ta lunsjen på hotellet i trappeoppgangen til noen av rommene. Der var det ly og tørt og fint for oss.

Vi gikk tilsammen 20 km og kom til Skarsvågkrysset. Kolonnekjøringen som jeg hadde vært bekymret for var heldigvis avsluttet inntil videre.

64D4BA30-81B2-4530-9853-FC0B0C4B9E09

Tilbake på hotellet avsluttet vi dagen med middag hvor bl.a den lokale kongekrabben stod på menyen. Nå var det bare sjarmøretappen igjen. Det føltes litt uvirkelig.

Dag 112: Siste skitur på strekningen fra Repvågstranda til Honningsvåg

 

3910F790-FFE6-427E-A989-B3C550CFEB97.jpeg

Vi viste at føret var dårlig, men likevel valgte vi å fortsette på ski etter scooterløypa fra Repvågstranda. Det hadde sannsynligvis gått fortere etter veien, men jeg tenkte at det var bedre for hundene.

68DB79B7-A8D5-4191-9041-898DBA71877C

Scootersporene var for det meste smeltet bort og stikken som viste hvor løypa gikk var ramla ned. Hundene tråkket stadig gjennom den råtne snøen. De ville derfor gå og helst med labbene på skiene. Det var utrolig irriterende og det tok tid. Hundene surret seg stadig inn i tauene, men vi kunne ikke slippe dem. Hver dag så vi trailere med rein som flyttet reinen til sommerbeite på kysten.

B281C20F-1E03-4F0A-A443-C7488999D933.jpeg

Da vi omsider kom ned til Kåfjorden pakket vi sammen skiene for godt. Det var vemodig, og minnet meg om at turen var snart slutt.

3520834D-0D07-4A1E-A58A-67452BAED195.jpeg

Fra Kåfjord var det bare noen få km til Nordkapptunnelen. Det var en milepel. Jeg hadde ikke lyst å gå gjennom tunnelen så vi kjørte gjennom både Nordkapp- og Honningsvågtunnelen. Nordkapptunnelen går over til Magerøya, og på Magerøya ligger Nordkapp. Vi var definitivt nærmere målet.

Da vi kom til Honningsvåg viste GPSen 45 km. Den viste også at vi hadde bare 3 mil igjen.

 

Dag 111: Våt og vindfull dag fra Olderfjord til Repvågstranda

D0185C95-1AAD-48A1-8F2E-2B9BD7DF1609.jpeg

Vi bodde majestetisk i sjefen min sin hytte i Olderfjorden. På hytta var det alle fasiliteter så morgenrutinen gikk fort unna. Allerede klokka 07.00 stod Per klar med skiene på. Han og hundene startet i scooterløypa opp på fjellet. Selv måtte jeg til Alta for å kjøpe hundebur slik at vi fikk Nuuk og Dakota med på Hurtigruta som vi skulle reise med heim.

71FFD98E-8042-4AF2-8FBE-AE0EA7F3E981.jpeg

Per hadde en krevende dag over fjellet. Det var stiv kuling og 4-5 varmegrader. Det varme været hadde ført til at alle bekkene var åpne og på innsjøene var det masse overflatevann.

D322D3DC-69CF-431C-BC30-EC286D49781F

Selv tok jeg fatt på etappen langs E69 da handleturen var ferdig. Det startet godt, men da jeg runda inn i Smørfjorden var det som å møte en vegg av vær og vind.

Vinden pisket havvann opp i lufta, og bekkene som kom ned fra fjellet ble blåst opp igjen. Dersom man ser bort fra ubehaget var det faktisk veldig spesielt. Det var sterke naturkrefter i sving og et flott skue.

0D78AF97-BBD4-43F8-AB62-74CAA20962FA.jpeg

E69 langs Porsangerfjorden er absolutt verdt et besøk. En perfekt vei å sykle på. Da kommer man nærmere den rå naturen, kjenner vinden i håret og regnet i fjeset.

Per gikk 52 km på ski over fjellet. Langs veien var det 3-4 km kortere. Det ble seint, og vi var både slitne, våte og kalde før vi endelig kunne avslutte dagen med påskekrim, bacalao og rødvin.

 

 

 

 

 

Dag 110: Kystvandring fra Billefjord til Olderfjord

3CCE6680-709F-4705-B02A-F39803009D8C.jpeg

Det var definitivt vår i lufta da vi startet i Billefjord, 4-5  varmegrader og vind. Vi var kommet til 14. april og palmesøndag.

37A6DA84-46F6-4F11-8223-D79028DAB1C5.jpeg

Siden vi skulle følge E6 ble Nuuk og Dakota utstyrt med potesokker. Vi skulle jo gå på asfalt hele dagen.

De var ikke så glad for det, og tok noen velkjente komiske kneløft før de ble vant med de nye fottøyene.

A7692A55-B8A5-4D0E-8D64-7B17573DE877.jpeg

Det var lite trafikk og ingen mennesker å se, men vi passerte flere små forlatte hus. Ved siden av de nette gamle husene stod det ofte store skinnende hytter. Det var lett å forstå at folk ville ha hytte langs den lange og flotte Porsangerfjorden. Her var det hav og barsk nord norsk kystnatur så langt øye kunne se.

7F148E7C-2503-4C5F-8449-F11F18A610A2.jpeg

Det var overraskende fint å gå langs veien. Den friske havlufta, lyden av alle sjøfuglene, lukta av havet, de fantastiske fargene i havet og på himmelen og det spennende landskapet bombanderte hjernen med inntrykk. Tiden gikk fort. Plutselig var klokka blitt fire og vi var kommet til Olderfjorden. GPSen viste 30 km. Vi følte oss ikke slitne, men føttene var såre og hoftene stive etter å ha gått på asfalt så lenge.

 

 

 

 

 

 

Dag 109: På havisen fra Lakselv til Billefjord

DB8E3452-5F2F-4119-A6CC-20CB1F15E4D6

Det regnet da vi stod opp, men vi kom oss likevel tidlig i vei. Det var ingen grunn til å vente. Været skulle ikke bli bedre. Vi lot pulkene stå igjen på motellet som vi hadde overnattet på.

9880B8A4-97E8-488A-BFAD-21A03C89F0E6.jpeg

I medvind og to uthvilte polarhunder gikk det skremmende fort på den våte isen. Nuuk var litt skeptisk, og ville helst gå bak, men Dakota var alt annet enn skeptisk. Hun oppdaget fort at hun kunne sette fart og dro på. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på beina.

A2D8EA7F-42F3-40FF-958E-69860F5C122D.jpeg

Da hun kjente lukten av en reinflokk var hun nesten ikke til å stanse. Jeg måtte styre inn til land hvor jeg fikk snø under skiene som jeg kunne bremse i. Det ble en lang omvei for å unngå reinen.

Etter halvgått etappe snudde jeg og gikk tilbake. Jeg skulle hente bilen og etterhvert Per i Billefjord. Å ligge i telt ved E6 i regn var aldri et alternativ. Per tok hundene og fortsatte nordover.

Tilbake i Lakselv var det shopping av nye joggesko som stod på programmet. Havisen varte ikke evig.

GPSen viste 40,5 km fra Lakselv til Billefjord. De første milene var lette, men de siste 15 km hadde Per traska på joggesko etter veien.

 

Dag 108: Varm tur fra Skoganvarre til Lakselv

4CFA8D1B-E276-45BB-80EE-4B0F85637387

Det hadde regnet litt om natta som hadde gått over til snø på morgenkvisten. Mellom bygene kunne vi si god morgen til sola. Hundene lå rett ut og virket ikke spesielt gira på å gå videre, men det måtte vi selvsagt.

EA6B25D8-4434-4A15-B280-9C467185C055.jpeg

 

Hvis vi ikke hadde hatt GPS og viste at vi var i Norge kunne man lett trodd at Skogevarre camping var i Finland. Ingen norsk registrerte biler var å se bare finske skilt. Personalet snakket finsk og all informasjon var på finsk og engelsk. Porsanger kommune er en 3 språklig kommune, og Skogevarre camping var tydeligvis drevet av en del av den finsketalende befolkningen.

35B1325C-FE73-4430-9E4A-75E810F8D374.jpeg

Vi gikk over innsjøen Bajitjávri/ Øvrevann. Planen var å gå på Lakselva ned til neste innsjø. Det gikk selvfølgelig ikke. Vi hadde glemt at vi var kommet ned i lavlandet. Elva var åpen.

20C5650F-AB2C-45E1-9DD1-3A77DF9ED1D2.jpeg

Vi fant et scooterspor parallelt med E6, og fulgte det. Det endte slik det nesten alltid gjør når vi følger ukjente scooterspor, scooterporet gikk ikke dit vi vil.

5DC9CB0A-3743-40A8-8D2A-66624BFDF44C.jpeg

Vi satte fra oss pulkene og gikk langs E6 til innsjøen, Vuolitjávri/Nedrevann. På Nedrevann fant vi en merket scooterløype som gikk parallelt med Lakselva.

C7E8F1B5-083E-4F70-B654-9F7DB5BE7799.jpeg

Nesten nede i Lakselv kom Roy med Merchedesen sin,. Da hadde vi gått 22,5 km, og vi fikk bil slik at vi kunne hente pulkene.

9F8180D6-8C64-4C30-939B-9303DF035154.jpeg

Før vi tok kveld gikk vi «amok» på butikken. Det var lenge siden vi hadde spist noe annet enn real turmat og havregrøt. Gotterposen ble fylt til randen. Dagen endte i en kaloriorgie, og det uten å få et snev av dårlig samvittighet.