Veten og Tindan i Dalsgrenda

Veten

Veten i Dalsgrenda er en av mange topper med det navnet. Det kommer av at veter eller varder har 1000 års tradisjon med varsling av krig og ufred. Tradisjonene med varslingsvarder kan føres tilbake til midtene av 900 tallet. Systemet gikk ut på at man laget ildvarder (bål) på høye fjell (veter) som man kunne se fra det ene til det andre. På den måten fikk man varslet om farer. Fra Veten i Dalsgrenda kan man f.eks se Veten på Hemneshalvøya.

22449876_10214191942260846_2053057692889654991_n

Jeg har ofte tur til «min» Veten. Det er en tur som jeg kan starte direkte fra huset hvor jeg bor. De fleste gangene går jeg bare til Tindan som er den første toppen du kommer til etter at skoggrensa er passert. Tindan ligger på 451 m.o.h. Veten ligger på 707 m.o.h.

For de som ikke bor på Stien kan man parkere på parkeringsplass nedenfor Stien 24 og 26. Derfra går det en godt ryddet sti opp til Tindan og videre til Veten, alternativt kan man kan gå opp fra Innergården eller fra Sjånes.

22549701_10214213486519439_9010555594849089299_n

Etter bare noen hundre meter møter man denne fine benken som er laget av en sambygding som syntes vi trengte en plass for hvile. Det går bratt oppover, men når skoggrensa er passert blir man belønnet med fin utsikt med mindre det er tåke.

22688695_10214213486399436_8325406907330927470_n

Denne dagen var det tåke, men postkassen med bok for å skrive navnet sitt fant vi da vi passerte Tindan.

22491915_10214213486479438_4619831310495247714_n

Fra Tindan går man på berg så og si hele veien opp til Veten. Det er fint å gå, men når det regner eller er is anbefaler jeg ikke folk å gå opp denne veien hvis de ikke har vært der tidligere. Berget blir glatt når det regner, og det er lite som holder igjen om du faller. Det er særlig det siste stykket før du kommer opp på toppen som er vanskelig når det regner.

 

 

 

22519231_10214191943300872_4882144275455602117_n

Jeg og hundene kom oss opp på Veten denne dagen til tross for regn og vind, og jammen lettet ikke tåka så mye at vi fikk sett litt av den vakre bygda som ligger nedenfor. 🙂

 

 

Tortenviktinden (Pollatindan)

P1010449I helga våknet vi til nydelig høstvær. Vi bestemte oss derfor for at dagen var perfekte for en tur til Tortenviktinden (1027 moh). Tortenviktinden er en del av Pollatindan og ligger i Lurøy på grensen til Rana kommune.

Vi kjørte Kystriksveien (RV17) til Flostrand i Sjona. Her pleier vi å parkere ved grendahuset når vi går denne turen på vinterene. Denne gangen paserte vi Flostrand og svingte av Kystriksveien like før vi kom til Tortenvika. Her er det en stor rasteplass og en merket sti opp til Tortenkøta.

22366631_10214147371426603_333349435921064205_n[1]Tortenkøta er et populært og lett tilgjengelig dagsturmål, og egner seg godt for barnefamilier. Den er også en del av Ranatrasken og fikk derfor æren av et besøk av oss.  Turen opp til køta er ikke mer enn 1-2 km så det ble litt i korteste laget for to voksne så vi fortsatt videre oppover mot Tortenviktinden.

P1010443

Jo lenger opp vi kom jo mer is og snø møtte oss, men været var fint og det var nesten ikke et vindpust. Dakota hadde gleden av å knuse isen på vanndammer som vi passerte ellers var det helt stille.

P1010437

Da vi kom opp på 800 moh var det begynt å bli isete og glatt, og da vi hadde besteget ytterligere 100 meter bestemte vi oss for rett og slett å snu. Det er som kjent ingen skam å snu i følge fjellvettreglene. Været var flott, men vi er vel blitt for «gamle» og redde for å ramle på isen. Vi tok en kaffe mens vi koste oss med panoramautsikt utover Helgelandskysten før vi startet turen ned igjen.

P1010439

 

Det er bratt, men heldigvis er fjellet ganske ru. Det sitter godt under fotsålen når man passer på å ikke gå der det er vått. Vi kom oss i alle fall trygt ned og syntes vi hadde hatt en strålende tur selv om vi ikke kom helt på toppen.

P1010448

Syv søstre

Første juli var det klart for årets «ekstremtur», turen over de Syv Søstre. De Syv søstre ligger som perler på en snor i Alstadhaug rett sør for flyplassen i Sandnessjøen. Det er en populær tur selv om lengden er 26 km og den totale stigningen er 3525 høydemeter.

De 3 siste årene har jeg og Per vært med som turledere på denne turen for Rana Turistforening.  Det har vært en fornøyelse og årets tur var intent unntak. Nytt for oss i år var at Dakota skulle være med.

Vi startet kl. 09.00 i strålende sol og fin temperatur. Det var 17 deltakere og 5 turledere. Vi har alltid mange turledere med fordi hvert år er det noen som undervurderer sin egen evne til lange turer på hardt underlag. Det er særlig nedstiginen som pleier å bli et problem hvis man ikke har trent på å gått opp og ned tilstrekkelig mange ganger i fjell før man starter.

P1010172

Opp til den første toppen, Breitinden, gikk det greit. Vi brukte 2 timer. Ned fra Breitinden har vi pleid å benytte tau for å sikre oss. Det var det ikke behov for i år siden det viste seg å være mindre snø enn det vi har opplevd tidligere.

Ned fra Breitind

Mellom Breitinden og Kvasstinden la vi igjen sekkene ettersom vi går ned og opp fra Kvasstinden samme vei.  Kvasstinden er den bratteste så jeg hadde ikke så lyst å ha med Dakota opp dit. Per og jeg ble derfor igjen nede sammen med sekken, og for å koke vann og kaffe til de andre.

Mellom Kvasstinden og Tvillingtinden

Det tok noen timer før de var tilbake og da var det tid for en fortjent matpause. Etter Kvasstinden er det en ganske lang marsj før du kommer til Tvillingene. Da vi kom dit var klokka blitt 18.00, og vi var da kommet ca. halvveis.

Etter at vi hadde vært på Tvillingene gikk Per og Dakota ned sammen med den første av deltakerne som hadde fått nok. På Skjæringen begynte det å regne lett, og flere begynte å kjenne at lårmusklene ville streike. Under Grytfoten ble det bestemt at det var for våt til å fortsette. En gruppe begynte nedstiginge, mens noen gikk opp på den sjette toppen, Grytfoten. Da var klokka ca. 22.00. Vi var likevel ikke nede før klokka var passert midnatt. Hadde vi fortsatt hadde det minst tatt 4 timer mer.

yx-940

Å gå alle de Syv Søstre på en dag kan anbefales, men det er viktig at man er trent for det ellers blir det et slit både for deg og de som er med deg. Beregn 15-20 timer hvis dere er flere en 2 personer. Turen anbefales i juni/juli når det er midnattsol og fint vær. Da får du oppleve en fantastisk utsikt over de vakre øyene på Helgeland, og flott midnattsol. Det kan ikke beskrives hvor flott opplevelse det er, må bare oppleves!

 

Okstindene

P1010146

Da var det ny telttur på bre, og denne gangen tok vi turen til Okstindbreen. Okstindbreen og Okstindan er min nærmeste «lekeplass». Hit har jeg mange turer og de fleste turene har jeg i mai og juni.  På denne årstiden er dette området kanskje på sitt flotteste særlig hvis man tar turen i strålende sol. Og det var det da vi startet ut.

Okstindan ligger lettest tilgjengelig fra Lerskadalen i Hemnes kommune, men det er også andre muligheter. Fra Bryggfjelldalen eller fra Umbukta via Gressvasshytta er det også greit å gå på vinterføre.

Vi starter alltid tidlig om morgenen på denne årstiden for å få best mulig skiføre, men denne helga var ikke føre noe problem. Det var skare og fint hele veien. På tur opp passerer vi Rabothytta. Tidligere omtalt i blogg 2016.

P1010048

Vi satte opp teltet på breen, og lot hundene på springe fritt ettersom det ikke var andre å se på flere km. Det liker de godt og sprang slik at man skulle ikke trodd at de hadde gått over en mil og 1200 høydemeter.

P1010148

Jeg pleier å gå på Okstinden, Tvillingtinden, Vesttinden eller Oksskolten. Dit kommer jeg uten ekstra sikring, og det passer meg bra. Det siste stykket opp på toppen bruker jeg vanligvis å gå på føttene uten ski.

Mange bruker randoneski når de skal til Okstindene, men jeg foretrekker vanlig fjellski.  Opp til brekanten er det kanskje greit med randone, men fra brekanten og opp til toppen av breen er det 5 km. Det er tunge km med randoneutstyr. Ulempen er selvsagt at jeg ikke får det like lett ned, men jeg har jo uansett hundene jeg må vente på. Fjellski uten kvasse stålkanter er best for hundene.

Dagen etter ble det varmere luft og litt tåke på toppene, men tåka kommer fort og går fort igjen på Okstinedene. Heldigvis etter noen timer ble den borte og dagen kunne nytes.

P1010144

Da vi kom ned noen timer sener viste det seg at vi hadde vært for slurven med smøringa. Knall rød nese og brente ører. Ikke bra selv om turen var fin!

IMG_1514

 

Svartisen med toppturer

Denne turen må kunne kalles vårens vakreste eventyr. Planen var å gå over Svartisen fra Glomfjorden til Rana sammen med Rana Turistforening, men pga dårlig vær torsdag og fredag ble det en litt kortere tur. Turen ble likevel fantastisk bra.

Vi startet opp Brundalen med store tunge pulker fredag ettermiddag. Målet var en helg på østisen av Svartisen. Været var ikke perfekt, men prognosene var bra. Jeg var spent på føret siden det hadde regnet godt før vi startet. Heldigvis var det brukbart i scooterløypa. Vi slo leir like nedenfor nedre Brunvatn. Ketil hadde tatt med en hel sekk med ved så det mangla ikke på bålkos om kvelden.

IMG_2261.JPG

Dagen etter stod vi opp til strålende sol. Mens vi spiste frokost kom 2 spreke, glade karer forbi, Bjørn og Otto. Bjørn og Otto hadde som mål å springe over flest mulig  toppene på Svartisen. De samla på topper på Peakbook kunne de fortelle.

Vi pakka sammen og tok oss opp til Blakkåtinden (1300 m.o.h) . Og videre derifra og inn et stykke på østisen. Der slo vi leir.

IMG_2295.JPG

Søndag morgen ble det igjen frokost i strålende sol før fikk på oss skiene. Vi passerte Blokksberg (1306 m.o.h) på tur opp på Nordre Istind (1572 m.o.h). Den siste delen opp på toppen gikk vi uten ski. På toppen fikk vi lønn for strevet for med slikt vær så vi det meste av vakker natur som Nordland har å by på.

Svartisen 2

Tilbaketuren gikk greit til vi kom ned i Brundalen. Sola hadde gjort sitt så både hundene og vi fikk slite litt ekstra i varmen, men det var ikke vanskelig å holde humøret oppe helt ned til Svartisdalene etter denne opplevelsen.