Fint vær denne dagen også. Vi tok farvel med det unge flotte paret og gikk 5 km videre sørover før vi tok av fra den offisielle scooterløypa. Vi fulgte sporene til paret vi nettopp hadde forlatt. Det var en nydelig morgen med 1-2 cm med nysnø som hadde kommet om natten.
Vi krysset grensa. Der var det ferske scooterspor. Tydeligvis en reingjeter som var oppe tidligere enn oss. Da vi kom til Goahteluoppal møtte vi morgenfuglen, en trivelig og pratsom reineier på scooter. Han fortalte at det var han som hadde vært opp fire på morgenen for å passe på at flokken ikke begynte å trekke mot kysten for tidlig.
Fra Goahteluoppal var det scooterløype til Kautokeino. Riktignok ikke like godt merket som i Sverige og Finland, men likevel et veldig godt spor. Vi koste oss og så en rev på turen som fikk farta opp på Dakota.
Da det begynte å bli ettermiddag forsøkte vi å finne en teltplass utenfor scootersporet. Det var ikke lett. Nuuk og Dakota forsvant i den løse snøen. Vi endte med en plass rett ved siden av løypa der løypa var bred nok til at scootere kunne passere. Det hadde ikke vært en eneste scooter å se på hele dagen bortsett fra den ene reineieren som vi snakket med. Da vi hadde fått opp teltet kom det likevel noen forbi. Først kom det en med en levende rein på sleden. Reinen så litt forskremt ut, men den var forhåpentligvis på tur tilbake til flokken sin. Etterpå kom det noen med fór på sleden.
GPSen viste 33 km, og vi krøp ned i soveposene etter nok en innholdsrik dag.