Dag 85: På sporet til Ritsem

74563DB5-6637-4D0C-808E-A02475B2EDD0.jpeg

7CB5E919-32A3-4DFE-88AF-75ED1771C9A6

Fra Kutjaurestuen er det scooterløype til Ritsem. Det passet Nuuk og Dakota godt. De veivet med halen og var ivrige, og hadde god fart over innsjøen, Kutjaure.

 

C0F96ADC-0C22-47D5-B221-153DDA97ECD2.jpeg

Videre fulgte vi scooterløypa ned dalen mellom  Boalnotjåhkka og Ahkka. Dalen ligger i både Padjelanta og Stora Sjøfallets nasjonalpark.

69B7952F-837D-4578-B0FC-0F9ED1E24BCD

Det var vekslende vær og til tider ganske varmt når sola gledet oss med sitt nærvær.

433C1F98-0748-44D2-8509-0E773243D33B.jpeg

Da vi kom til Akkastuen ble vi igjen møtt av en kjempe trivelig «stugvert» og « jordgubbsaft». Vi spiste matpakken vår og fortsatte over Ritsemjavrre. Vi var motivert av tanken på en varm dusj og dekning på mobiltelefonen etter nesten en uke uten.

Da vi kom frem til Ritsem viste GPSen 30,5 km, og vi fikk både dusj og rom på den Svensk Turistforeningen sitt vandrerhjem.

 

 

Dag 84: Samisk kulturvandring til Kutjaure

0822213B-E55D-44B9-8DC4-5F52F0CDD907Det var fortsatt sol da vi våknet, men temperaturen var på tur opp. Gradstokken viste bare 12 kuldegrader, og det var skyer i vest. Et annet vær enn det kalde, klare været var på vei. Vi tok farvel med det trivelig paret fra Danmark som startet allerede kl. 07.00. De trengte dagen fortalte de, for å nå neste hytte. Jeg har alltid trodd at vi startet tidlig, men det fantes altså noen som var mer ekstrem.

F380D68C-4741-4B61-80D1-6D91A9A55847Nuuk og Dakota overnatter alltid i hver sin pulk. De rikker seg normalt ikke før jeg kommer ut med mat. Denne dagen var intet unntak.

4F4253AA-6DB5-4A6A-BEBA-6D3A00FB6706.jpeg

Vi forlot Låddejåkkå og satte retning mot den store innsjøen, Vastenjaure.

18AB34BD-DCDF-4E57-BC93-5CA63903079B.jpeg

I Padjelanta nasjonalpark og særlig ved de store innsjøene ligger det mange sameviste eller samebyer som en svenske vi møtte kalte de. En sameviste er en bo- og arbeidsplass for en eller flere samefamilier som de bruker deler av året. Vi passerte flere samevister på vår tur og de bestod av en klynge med små hytter og kåter.

F9D64198-89B9-4F0B-A113-2D4075011291.jpeg

Vi hadde egentlig tenkt å gå til Akkastuen, men på grunn av føre som stadig var like krevende for hundene ble vi enige om at Kutjaure var dagens mål. Vi krysset den stor og åpne elven Vuojafadno på en vakker hengebro. Svensken er flinke til å tilrettelegge med solide broer på vandringsledene sine.

7B9576BE-3288-49B4-A729-E37756E33B53

Da vi kom til Kutjaurestuen traff vi en kjempe hyggelig «stugvert». Hun møtte oss med varm jordgubbsaft, og vi følte oss svært velkommen. Kutjarstuen eies og drivest av den Svenske turistforeningen, og har stugvert fra 1. mars.

A30C4DA6-D9D5-44E2-86D0-F4017BB2657F

GPSen viste 21,5 km, og vi kunne ta kveld i gjestfrie og vakre omgivelser.

 

 

 

 

 

 

Dag 83: Mange naturopplevelser på vei til Låddejåkkå

2543ABB5-2608-46DE-BFE2-F51E8B60751E

Sol, kaldt og flott, men det hersket stor uengighet over veivalget for dagens etappe under frokosten. Jeg ville legge løypa nordover over de enorme innsjøene Virihaure og Vastenjaure. Det ville gitt Nuuk og Dakota fine forhold. Per syntes at 4-5 mil på en endeløse innsjøer ville bli for kjedelig. Det ville dessuten bli en lang omvei. Han hadde sett en scooterløype som gikk i retning av Sarek nasjonalpark og lokket med fine naturopplevelser.

E7A82DF7-92E8-480D-9D1A-D7F2DC1EA7A7.jpeg

Per fikk vilja si og vi starta å gå etter et bra scooterløype. Vi hadde nesten ikke fått gått oss varme før vi bokstavelig talt kjørte rett inn i en gigantisk rypeflokk. Stadig like flott å oppleve at det fortsatt finnes store flokker med ryper.

00D845F8-708E-4231-BCBA-D1CA058026ED

Etter 2-3 km ble det åpenbart at løypa vår ikke gikk dit vi skulle. Den gikk sørover og vi skulle jo nordover.

17FDD6BF-C1FA-4380-A5EA-B7502C4EDE62.jpeg

Det var bare å labbe ut av sporet, og følge sine egne spor i jomfruelige i fantastiske omgivelser. Vi kunne se Sarek nasjonalpark i sør, men ingen spor av mennesker. Derimot var det mange dyr. En elgku med kalv krysset foran oss før vi tok fatt på stigningen over Pårka.

039F595F-2091-46CB-B4C9-9F449ABEDA34.jpeg

På veien opp fikk vi et interessent møte med to rever. Den ene kom springende mot oss. 50-100  m før oss stoppet den og kikket på oss lenge. Deretter fulgte den oss oppover på passe avstand. Veldig pussig adferd, men artig for oss.

3323EAA9-3F8E-4178-9394-F4A41AB45D40

På andre siden av lia beitet en reinflokk. Hundene ble minst like gira som oss av alle dyrene og nesten uten å ha lagt merke til at vi hadde gått var vi oppe på det høyeste punktet.

BB1B0111-A93C-48C9-B332-B9C49658B42E.jpeg

Derfra var det fin nedover kjøring til Låddejåkkåstuen. Der fant vi et hyggelig dansk par som vi fikk dele hytten med. GPSen viste 28 km. Vi var glade og følte oss rike på naturopplevelser.

 

 

 

 

 

Dag 82: Sol og fint vær i Padjelanta nasjonalpark

4D832C98-50CD-46AD-AEDE-03005CADBA06.jpeg

Minus 15 og sol fra skyfri himmel. Vi kjente det godt i beina etter dagen før, men gledet oss likevel til å ta fatt på dagens etappe.

D790B6E3-DB9E-48FC-A92E-D6D896F975DC.jpeg

Det var ideell forhold for ski, men for Nuuk og Dakota var det ikke like enkelt. De brøt med jevne mellomrom gjennom. Det gikk derfor ikke så fort, men med fint vær og nydelige omgivelser var det helt greit.

458634C7-1240-4FF4-9943-95EDF5E9FCB9

B3FA5B37-0A70-43E8-BE12-887731D06DA8Vi fulgte innsjøen, Sårjåsjavrre, inn i Sverige. På enden av vannet fant vi en ubetjent Svensk turistforeningshytte, Sårjåsjaurestugan. Den var uten ved og gass, men kunne fungert fint som beskyttelse for været en uværsdag. Det var det ikke behov for denne dagen så vi brukte den til ryggstø under lunsjen.

3ADA4DE9-B82B-4A5A-9CDE-0D874EDE061B

Lenger ned passerte vi Staddajåkkastuene. Staddajåkkastuene er en av flere hytter i Padjelanta nasjonalpark som er drevet av Naturvårdsverket. Padjelanta nasjonalpark er Sveriges største nasjonalpark og et perfekt område å gå med barn i ettersom hyttene ligger tett.

8B573EF8-67BF-4672-82DA-7A547393EBEF.jpeg

Etter Staddajåkkstuene møtte vi noen reingjetere til stor glede for Nuuk og Dakota. Da fikk de scooterspor og farten tok seg betraktelig opp.

21A24271-AE7F-49A0-A7ED-F38B015A72CE.jpeg

Det var mer enn bare scooterspor som fikk Nuuk og Dakota til å gire opp. I scootersporet dukket det opp et reinkadaver som Nuuk og Dakota fant veldig interessant.

Det var ferske spor i snøen etter dødskampen til den uheldige reinen. Det kunne se ut som det var to jerver som var blitt mette den dagen for det var to ulike størrelser på jervesporene.

07339FE4-8EB2-4ECE-B8A3-3DEB124F11E1.jpeg

Turen endte til slutt ved innsjøen, Virihaure. Vi hadde gått 28,5 km og var glad vi kunne hvile og overnatte på Stalolouktastuen. Staloluktstuen drives av samene, mene yter samme prinsipp som turistforeningen. Hytta varmet vi opp med gass så det ble fort varmt mens ute krøp temperaturen under 20 grader i løpet av natten.