Da vi starta fra Granes camping lå tåka langt ned i dalen. Vi skulle gå noen km før stien gikk omtrent 700 høydemeter rett opp. Jeg grudde meg til den brutal starten. En annen sak som bekymret meg var Rago. Vi hadde våknet om nattet til et hjerteskjærende skrik fra han. Hva som hadde skjedd var vanskelig å si, men antagelig hadde han surret seg inn i wiren han sto bundet til. Det hadde i alle fall resultert i et hudløs parti på ryggen noe som ikke var bra i det fuktige været.
Vi passerte Heggneset kulturminnet før vi startet på stigningen.
Etter to timer med slit og svette kunne vi ta en vel fortjent pause på toppen av dalsiden. Tåka hadde lettet og en fantastisk utsikten over Skardmodalen kom til syne.
Vi fortsatte mellom flotte og mektige fjell, Rotfjellet og Njueniesvaere i sørvest, og Vestre og Østre Tverrklubben i nordøst. Det vekslet mellom opphold og regnbyger, og bekkene var store etter mange dager med regn.
Vi gikk forbi Rotvatnet/ Råaktjoenjaevrie på 985 moh.
Da vi kom ned til Daningen/ Daarenege regna det godt. Per var så våt da at han syntes det var like greit å kle av seg istedenfor på seg.
På elva mellom Daningen og Bliehrehke fant vi en båt som vi brukt for å dra oss over. Rago var skeptisk, men Per kasta han opp i båten og dytta oss fra land før han fikk tenkt seg om.
Såret til Rago hadde ikke hatt det godt under den våte kløven. Det hadde utviklet seg til våteksem. Jeg skjønte at vi ikke kunne fortsette over Børgefjell med Rago, men måtte komme oss heim. Det var litt bittert siden det skulle bli noen dager med godt vær, men slik var det. Turen måtte være bra for alle som skulle delta både to og firbeinte.
Per tok kløven til Rago de siste kilometerne ned til Susendalen og Harvasstua. Vi holdt god fart siden det regnet og var lite fristende å ta pause. Nede i Susendalen viste GPSen 25,5 km.
Turblogg 