Vårt rutevalg fra Lindesnes til Nordkapp

I denne bloggen har jeg forsøkt å beskrive hvordan vår rute fra Lindesnes til Nordkapp ble, og litt om våre erfaringer med de rutevalgene vi tok.

Tilsammen brukte vi 114 dager og vi gikk 274 mil. Det ble ikke den korteste ruten, men heller ikke den lengste. Det var heller aldri et mål at vi skulle gå den kortseste ruta og bruke færrest mulig dager. Målet vårt var at både to og firbente skulle ha det bra på tur. Ofte valgte vi å gå litt lenger for å kunne ligge på hytte eller for å ha en løyper å gå etter. Løyper ble viktig for oss ettersom hundene slet mye i løssnø.

Etappe 1.PNG

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen, og var fornøyd med det valget. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå.

Vi syklet gjennom Sørlandsidyll, i lauv- og granskog. Sykkeletappen ble avslutta ved Ljosland Fjellstove.

Etappe 2.PNG

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

På denne etappen ble rutevalget lagt opp etter Den norske Turistforeningens (DNT) sine stier og hytter i Setesdal- og Ryfylkeheiene. DNT hyttene lå heldigvis tett. Det var fint for vi tok det rolig i startet. Vi gikk ikke så lange dagsetapper siden både vi og hundene måtte venne oss til den daglige fysiske belastningen. Navigeringen tok også mye tid i begynnelsen. Før vi startet trodde vi at vi skulle gå etter kvistede løyper. Vi lærte at DNT sine løyper i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Det var ikke i den opprinnelige planen vår at vi skulle gå ned til Jonstølen, men været presset oss ned fra fjellet. Det korteste hadde vært å holde høyden, og gått direkte til Bleskestadmoen fra Krossvatn. Når det er sagt var Jonstølen absolutt en hytte det var verdt å få med seg.

Setesdal- og Ryfylkeheiene var en flott etappe med rikt dyreliv og fin natur. Det er et underkommunisert område etter min mening og absolutt en plass jeg gjerne drar tilbake til.

Etappe 3.PNG

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekningen ble lik mange andre som krysser Hardangervidda. Vi fulgte stort sett DNT sine ruter og overnattet på DNT hytter. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper. Det var vi fornøyd med og gjord turen vår lettere.

Opp fra Haukeli var det bra stigning, men ellers var det stort sett vidder og slake bakker. Et lett terreng å gå på ski med pulk i. Det var ikke alle dagene vi fikk sett så mye på grunn av været så det kunne vært artig å gå samme strekning under blå himmel.

Etappe 4.PNG

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Finse til Geiteryggshytta gikk vi via Sankt Pål. Det var en deilig dag med sol og blå himmel og gode vafler på Klemsbu. Det var ikke løype fra Sankt Pål til Geiteryggshytta, men det var ikke noe problem. Det var nedoverbakke og fine forhold. Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Videre nordover hadde vi fine forhold og fulgte merkede ruter. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset fulgte vi et oppkjørt skispor.

Skarveheimen var et flott område med litt flere bakker og høye topper enn over Hardangervidda.

Etappe 5

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6.PNG

Etappe 6: Otta – Røros 198 km, 7 dager

På denne etappen var det mange muligheter for ulike rutevalg. Vi valgte å gå fra Otta og etter veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble transportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveier er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. De 5 siste km opp til Røros hotell ble etter vei.

Etappe 7.PNG

Etappe 7: Røros – Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 8.PNG

Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men vi så ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Etappe 9.PNG

Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager

  • Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
  • Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
  • Blåfjellet – Berglia 25,5 km
  • Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
  • Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
  • Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
  • Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
  • Røyrvik – Namsvatnet 15 km
  • Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
  • Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
  • Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
  • Susendalen – Harvasstua 6,5 km

Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikre på hvordan det skulle gå med hundene. De tåler ikke varme så godt, spesielt ikke Nuuk. Vi valgte derfor å gå store deler av etappen etter vei slik at vi kunne sende hundene heim hvis det ble for varmt. Og det ble for varmt.

Vi startet etappen med å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård og den hyggelige fjellbonden på Gjefsjø. Dersom vi ikke hadde gått rett øst til Gjevsjø, kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Men den høye temperaturen som var da vi gikk var vi fornøyd med å gå til Gjefsjø og videre over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Det var lite trafikk på veien, og underlaget vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre Tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.

Børgefjell var en av indrefilene på denne turen. Det var ingen stier og nesten ingen hytter å se. Vi opplevde nasjonalparken som eksklusiv og uberørt. Absolutt verdt et besøk.

Etappe 10.PNG

Etappe 10: Susendalen – Kåtaviken 124 km, 5 dager

Vi hadde planlagt å følge Nordlandsruta fra Harvasstua, men ettersom det var stor skredfare valgte vi vei og scooterløypa til Gardsmarka. Det ble ikke optimalt ettersom det ikke fantes scooterspor i scooterløypa. Vi slet med mye laussnø i skogen, og løsningen ble etterhvert veien som vi egentlig ikke er så glad i. Hit vil jeg gjerne tilbake for å gå Nordlandsruta, men da helst på sommeren så jeg slipper dårlige føre. Fra Gardsmarka fulgte vi Nordlandsruta med unntak av de siste km fra Gressvatnet til Kåtaviken i Sverige.

Vi har hytte i Røssvatnet så dette er et område vi er godt kjent i. Spitfjeldalen som går fra Røssvatnet og nordover er en av mine favoritter, og dalen går langs Okstindmassivet. I Okstindmassivet finner man Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten, som absolutt er verdt et besøk.

Etappe 11.PNG

Etappe 11: Kåtaviken – Sulitjelma 180,5 km, 7 dager

Vi fulgte Nordlandsruta med unntak fra Bolna til Lønnsdal. Da gikk vi langs E6. Vi har gått mye i Saltfjellet tidligere så det var ikke noe poeng for oss å gå inn i Saltfjellet denne gangen, men det er absolutt noe jeg vil anbefale andre hvis de er i området. Vi sparte 2-3 mil på å gå langs E6 istedenfor å gå inn til DNT hyttene, Krukki og Saltfjellstua, langs Nordlandsruta.

Dette er et område jeg har gått mye i, og jeg synes stadig dette er en artig rute å gå med fin natur og gode hytter. Det er også satt opp nødbuer mellom hyttene på de lengste strekkene. Det gjør ruta både flott og trygg.

Etappe 12.PNG

Etappe 12: Sulitjelma – Abisko 256,5 km, 13 dager

Fra Sulitjelma og over Sulismassivet gikk det bratt oppover. Vi slet med mye motvind og glatt og isete underlag, men for en fantastisk natur og for en flott etappe. Dette er et område som jeg definitivt vil tilbake til.

Da vi kom inn til Sverige fra Sorjus lå hyttene og nasjonalparkene tett, og fra Ritsem var det merkede løyper. Det er viktig å merke seg at i Padjelanta nasjonalpark drives ikke hyttene av den svenske turistforening (SFT), men av Badjelannda Leponia Turism. I Kungsleden som vi kom inn på ved Sälka Fjällstuga, opplevde vi mye folk. Det kan derfor lønne seg å bestille overnatting på forhånd på nettet. Da blir det også billigere.

Etappe 13.PNG

Etappe 13: Abisko – Kilpisjärvi 156,5 km, 5 dager

Denne etappen startet med 4-5 mil på innsjøen, Tornetrask, før vi fulgte scooterløype helt til Kilpis i Finland. Planen var å gå gjennom Øvre Dividal nasjonalpark, men vær, føre og skredfare skremte oss gjennom nord Sverige. Det angret vi ikke på selv om jeg gjerne vil til Øvre Dividal nasjonalpark ved en senere anledning siden jeg har hørt at det er veldig vakkert og flott natur. Vi gikk på gode scooterløyper hele veien, og terrenget var ikke spesielt krevende. Det var vidder og slake bakker. Vi sparte også noen km på rutevalget i forhold til å gå gjennom Norge.

Etappe 14.PNG

Etappe 14: Kilpisjärvi – Kautokeino 121 km, 5 dager

  • Kilpis – Unkkajarvi 30 km
  • Unkkajarvi – Hirvasvaopp 37,5
  • Hirvasvaopp – Baktejavri 33 km
  • Baktejavri – Thon hotel Kautokeino 20,5 km

I Finland var det gode scooterløyper som var godt merket akkurat som i Sverige. Vi fulgte scooterløyper gjennom Finland. Vi valgte også å gå ganske langt sør før vi gikk ut av scooterløypa og inn i Norge. 5-6 km innenfor grensen til Norge fant vi en ny scooterløype som vi fulgte til Kautokeino. Vi var fornøyd med valget. Det fantes to åpne hytter i Finland som vi var innom på denne strekningen. Den første hytta lå ca. 15 km etter Kilpis og den andre fant vi i Hirvasvaopp.

Etappe 15

Etappe 15: Kautokeino – Joatkajávri 125 km, 3 dager

Fra Kautokeino fulgte vi scooterløype helt til Jotka. Vi gikk feil like før Ragesluobbalat, og fikk noen ekstra kilometer, men sett bort fra den hendelsen var dette valget greit. Vi lå på private hytter både i Lahpoluoppal og i Ragesluobbalat. Fine løyper og trivelige folk.

Etappe 16

Etappe 16: Joatkajávri – Nordkapp 266 km, 9 dager

  • Jotka fjellstue – Bojobæskihytta 14,5 km
  • Bojobæskihytta – Skogevarre 43,5 km
  • Skogevarre – Lakselv 22,5 km
  • Lakselv – Billefjord 40,5 km
  • Billefjord – Olderfjord 30 km
  • Olderfjord – Repvågstranda 52 km
  • Repvågstranda – Honningsvåg 45 km (kjørte tunnelen)
  • Honningsvåg – Skarsvågkrysset 20 km
  • Skarsvågkrysset – Nordkapp 13 km

Dårlig vær og meldinger om storm i fjellet fikk oss til å gå ned til Lakselv. Det hadde  vært kortere for oss gjennom Stabbursdalen og over Sennalandet. Det var litt synd for Stabbursdalen Nasjonalpark og Sennalandet hadde jeg gledet meg til. Vi hadde imidlertid fine forhold på ski etter scooterløyper frem til Lakselv.

Fra Lakselv fulgte vi sjøisen et stykke før vi gikk etter vei frem til Olderfjord. Fra Olderfjorden og nesten til Nordkapp tunnelen gikk vi på ski etter merket scooterløype. Gjennom tunnelen til Magerøya kjørte vi bil. På Magerøya var snøen i full oppløsning så vi fulgte derfor veien over Magerøya til Nordkapp.

 

Dag 107: Fra Bojobæski til Skoganvarre

C6ADD796-724E-4070-BACE-0845DEABA514

Vi var litt i tvil om hvilken rute vi skulle gå. Planen var å gå nordover gjennom Stabbursdalen najonapark og over Sennalandet. Værvarselet var imidlertid elendig. Snø, sludd og sterk motvind var meldt over Sennalandet, og det skulle bygge seg opp til storm i løpet av helga.

Jeg hadde gledet meg gjennom Stabbursdalen nasjonalpark og over Sennalandet. Det er vakre områder som jeg gjerne skulle opplevd, men sannsynligvis ville jeg ikke fått sett noe annet enn innsiden av hetta slik været var meldt så jeg satte det på lista over plasser jeg ville tilbake til.

40FB6A5F-5AB7-4DCD-ACD6-197C7751F0F7.jpeg

Vær og værmelding skal man ta på alvor så vi valgte derfor å legge ruta østover. Vi fulgte Stabbursdalen til nordre Stabbursvann. Der vinklet vi 90 grader rett øst og opp og over fjellet, Atnevárri. Det var vanskelig å se konturene i det flate lyset, men vi kom oss over. Jo lenger øst vi kom jo flere vakre fjell dukket opp. Det var tydelig at vi nærmet oss kysten.

 

9AECFE70-DAC6-493E-B8FF-6D06E53C9367.jpeg

De siste 15 km var slakte nedoverkjøringer. Det var lite snø og avblåste rabbber så vi måtte passe på hvor vi kjørte.

0C85C079-51F1-4AD0-B1C3-3B1FE82B908B.jpeg

Da vi kom ned av fjellet kom vi inn i en vakker furuskog, og etter enda noen km kom vi endelig til Skoganvarre camping, og E6 til Lakselv. Da hadde vi gått 43,5 km, men ikke kommet så veldig mye nærmere Nordkapp. Det  var en omvei, men det bekymret oss ikke.

Dag 106: Slapp dag fra Jotka til Bojobæski

0ECF3785-C15C-43BF-BC5A-43EC034828A0.jpeg

Det ble en lang og deilig frokost som det alltid ender med når vi kommer på betjente fjellhytter med frokost servert. Jeg spiste 2 brødskiver egg og bacon, en posjon yoghurt med müsli, appelsinjuice, te og til slutt 2 kopper kaffe. Da syntes jeg ikke det passet seg å spise mer siden vi satt sammen med 4 voksne par fra Oslo. De hadde kommet opp med fly dagen før for å gå på ski den populære ruta fra Alta til Karasjok.

Jotka fjellstue er en av 3 fjellstuer i Finnmark som fortsatt eies av staten. Den ble i sin tid bygget for å trygge ferdselen mellom Alta og Karasjok. Etter frokost ble jeg sittende å prate litt med Lisa som driver Jotka. Hun kunne fortelle at hun vokste opp på Jotka. Hennes foreldre drev fjellstua i 50 år før hun overtok i 2003. På høsten når det var lite folk i fjellet jobbet Lisa som lærer i samisk i Alta. Lisa hadde 3 barn som også hadde vokst opp på Jotka, og 48 hunder som stod bak fjøsen. Hundene var en kjær hobby og de ble brukt til hundeløp og turistkjøring. Jeg var fascinert over livet de levde. Mye arbeid, men helt sikkert et godt liv.

138193E4-79E8-48FB-9F8A-1F0009E19F9C

Etter den deilig trege starten på dagen kom vi oss til slutt av sted. Det var blitt overskyet og høyere temperatur. Hundene peste, og virket litt slappe. Vi tok oss derfor god tid. Det var ingen grunn til å stresse siden vi hadde bestemt oss for å gå en kort etappe den dagen for å ta oss litt igjen.

E8FA50FD-042D-4095-98B5-7C1E0ABDC541.jpeg

143A9BDB-870B-4F0C-9422-EB429E4CC61E.jpeg

2D38FC1A-F087-4206-B7E2-2F50B5AFF861.jpeg

Da vi nærmet oss Bojobæski hytta kom vi inn i noe som lignet på en campingvognleir flere mil fra nærmeste vei. I Finnmark er det ganske vanlig å sette en campingvogn/hytte på ski og dra den ut i terrenget, gjerne i nærheten av en innsjø. Finnmarkingen kaller vogna for en Gompi. Etter runden i Gompileiren fant vi Alta Turistforening sin hytte, Bojobæski. Bojobæski hytta var ikke så stor, akkurat slik vi liker hyttene. Jo mindre jo bedre. Da blir hytta varm på et blunk og det blir mindre å vaske når du skal reise.

Turen fra Jotka til Bojobæski var 14,5 km. Det var en passe etappe for oss skulle restituere oss litt. Vi brukte resten av kvelden til å spise godt og slappe av. Hundene fikk også ekstra mat. De var blitt litt tynne syntes jeg.

Dag 105: Fra Ragesluobbalat til festmåltid på Jotka

A4BBF1C7-A41F-4032-B7D0-A75A17D131D5.jpeg

Det hadde kommet noen skyer i løpet av natten, men været var ok og det var meldt bedre utover dagen. Vi hadde sovet godt og var så godt restituert som kan bli etter kun en natt.

Vertinnen kom ut for en prat før vi dro. Jeg syntes det var både imponerende og fascinerende at folk bodde fast på slike fjellgårder i dag, 12-13 km fra nærmeste vei. Elektrisiteten ordnet de med en vindmølle på tunet og aggregat, og varmen fikk de fra vedfyring. Eieren av gården var født på Ragesluobbalat fjellgård og hadde bodd der hele sitt liv. Han hadde drevet med både rein og melkekyr. Nå var han pensjonist fikk vi vite.

F30310AA-CBE2-49F0-8E87-890D4F14374C

Løypa gikk i flatt og fint terreng. Vi var blitt bortskjemt med lettgådde vidder lenge nå, men  i horisonten mot nord kunne vi skimte litt mer fjell.

244D078A-EE92-42A5-BAA8-9CFCBB968214.jpeg

Sola kom mer og mer frem, og til lunsj var det blitt riktig fint. Rypene fløy opp fremfor oss og stemninga var god.

CC976BCD-75F2-4341-9354-82B0ED1729BC.jpeg

Ved den stor innsjøen, Lesjávri, møtte vi 7 hundespann. Løypa vi fulgte var en del av løypa under Finmarksløpet så det var ikke overraskende at det skulle dukke opp så noen hunder på turen. I Alta et det mange hundekjørere og vi var på tur mot Jotka som er et utfartsområde for folk i Alta.

3B858595-2107-4A2D-A608-8E8D9B3877F5.jpeg

5D31B5B8-B392-4901-A4BA-F31B5E2C1A27.jpeg

Da vi kom til Jotka fjellstue hadde vi tilbakelagt 35 km. Vi ble møtt av en blid dame som viste oss til en hyggelig hytte og gav oss beskjed om at middagen ble servert kl. 19.00.

1E93BC5C-C0C7-4AB2-873B-6F0DE4379608

På Jotka fant vi turens siste depot pakke. Den hadde Knut, en god kollega fra Alta, kjørt opp med scooter dagen før. Det var litt rart å tenke på at dette var den siste pakken av tilsammen 11 stk. Vi nærmet oss slutten på et eventyr.

255733E7-5684-44D2-8292-8D413295A4DA.jpeg

Overraskelsen var stor da viste seg at Knut hadde kjørt opp mer en en pakke. Line, også en god kollega, hadde sendt med rødvin, sjokolade   og nøtter til oss. Herlig! Vi avslutta dagen med rødvin fra Line og et himmelsk måltid, reinkjøtt laget på tradisjonelt samisk vis, kokt og med buljong.

 

 

Dag 99: Perfekte forhold til Hirvasvuopp

587A1F69-4EC9-457A-AA19-B6B5885F9DC7.jpeg

Vi våknet til sol, 7-8 minusgrader og rypekakling. Det kunne ikke vært bedre forhold. Vi kom oss ut av de varme soveposene og fikk pakket og gjort oss klartil klokka 8. Med så fine forhold var det ingen grunn til å ligge lenge.

3A27FE3E-14A1-4C66-8E73-32994EC5C850.jpeg

Vi gikk ca 1 mil sammen med Jan Atle og Roy. Da ville de ta sjansen på å gå ut av scooterløypa og direkte til Masi. Vi hadde nye forsyninger som ventet i Kautokeino, og var dessuten lite lystne på å ta Dakota og Nuuk ut av den harde scooterløypa. For oss var det bedre å gå noen mil ekstra, og heller ha løype.

C3265E50-DE89-44BC-AB38-26CEBB2A2370.jpeg

Vi fortsatte østover gjennom fantastisk omgivelser.

DDA802DB-882F-4487-B8A4-51E9310D5D9B.jpeg

Det var mye rein å se på veien så vi måtte hele tiden følge med slik at vi hadde kontroll på Dakota.

6DEF0087-59AE-45C7-9AD7-35B052110D83.jpeg

Etterhvert dreide vi mer og mer sørover og fulgte norskegrensa. Det var rart å gå 15 km sørover når vi egentlig skulle nord, men vi valgte altså å gå noen mil ekstra for å ha gode forhold for Nuuk og Dakota.

A10C4A33-24D1-4CE2-9DBA-8E01FFC15E5A.jpeg

Da vi nærmet oss Hirvasvuopp fikk vi så vidt se to ulver som krysset foran oss. De hadde også fulgt scootersporet, men var på tur nordover. Da de fikk ferten av oss skar de ut av sporet og la på sprang vestover. For oss var dette en skikkelig vitamininnsprøyting på slutten av en lang, men flott dag. Jeg hadde aldri sett ulv tidligere. Dette var en «One time in live» opplevelse.

86087269-C4FF-49E9-819B-2268A1469E35.jpeg

Da vi kom til Hirvasvuopp som er en hytte, var vi spent på om det var mulig å få plass. I de åpne hyttene i Finland er det først til mølla som gjelder. Heldigvis var det kun et par som også gikk Norge på langs som var kommet. De kom fra Nordkapp og gikk sørover. GPSen viste 37,5 km, og vi var glad for å kunne rulle ut soveposen inne.

58612623-8D27-4311-8948-0159EF2C2D22.jpeg

 

Dag 96: Fra Råstojaure til Keinovuopio på tunge bein

DEAEECF7-6DF3-40CC-8FC9-661104BDD301.jpeg

Kroppen føltes stiv og tung da vi våknet, og det var tungt å få i seg havregrøten. Gårdagen hadde tatt på både mentalt og fysisk. Jeg gav opp grøten og spiste et knekkebrød. Ute var det fortsatt vind, men heldigvis atskillig mindre enn dagen før. Det var god sikt så det var bare å komme seg igang.

FA794051-C048-4485-93EF-159FA42E6D99

Vi forlot Rostujávri Vildmarkscamp og den hjelpsomme verten litt senere enn vanlig, men med ganske god fart. Dakota hadde nemlig fått ferten av et par rein. Etter litt styr med den jakt interesserte Dakota kom vi oss til slutt i en god rytme, men magen romlet. Uten grøt i magen tar det ikke mange km før den begynner å rope. Vi tok lunsj, men det ble en kort pause. Iskald vind fra nordvest blåste inn til margbeina så vi fikk snart opp farta for å klare å holde varmen.

CB718BE9-CA36-4014-959E-B533F24A128D

Etter 15 km begynte det å gå nedover. Det var godt for både to og firbeinte. Vi gikk på tunge bein. Halen hang slakt ned på hundene. Det er for meg et tegn på at dette synes de ikke er gøy. Om de påvirker oss eller omvendt, eller kanskje en kombinasjon, vet jeg ikke. Vi var i alle fall lei vind og kulde og lengtet etter en lun bjørkeskog.

 

C0FB43F4-717B-445C-B4AF-D084A58CF7BA.jpeg

Da vi kom ned fra fjellet var det som vi hadde håpet, veldig flott. Det var mindre vind og fine forhold. Vi gikk til Keinovuopio. Det er Sveriges nordligste plass hvor det er fastboende. Vi banka på det første huset vi kom til og spurte rett og slett om de viste om noen som leide ut en stue. Flaks for oss så hadde akkurat den første vi banka på oss en fin leilighet til leie. Vi hadde gått 28 km og var glad vi kunne ende dagen i sofaen. Her var det både strøm, dusj og vannklosett. Jeg var overlykkelig over luksusen.

 

 

Dag 95: Vi skulle strengt tatt ikke gått til Råstojaure

7563289F-F99F-4B38-910A-EB2D90740FD4.jpeg

Vinden herjet hele natten, og fortsatte da vi stod opp. Det hadde også begynt å snø så sikten var dårlig. Vi klarte heldigvis å få inn yr.no på telefonen, men der var det lite fint vær å spore de nærmeste dagene. Vinden skulle bli verre og blåse 15-16 m/s frem til kl. 12.00, deretter skulle det avta litt før det igjen skulle blåse 20 m/s på ettermiddagen. Hva skulle vi gjøre? Det stod et skilt om at det var forbudt å overnatte i nødbua med mindre det var nød. Var dette nød eller var det bare ubehagelig å fortsette over fjellet?

7426029C-91F7-4126-9CD2-2A603C6DB869.jpeg

Vi bestemte oss for å prøve, og avtalte at hvis en av oss ombestemte seg underveis skulle vi gå tilbake til nødbua uten diskusjon.

AE1FEA53-B274-46E4-B90C-8DBB61521BB5.jpeg

Jeg var spent på hvordan hundene ville reagere. To ganger har vi opplevd at de bare la seg ned når det blåste sterkt. Det skjedde ved Bleskestadmoen og i Sulitjelma. Den gangen fikk vi vinden rett imot. Andre ganger har vi opplevd at de hadde fungert godt under vanskelige forhold med sterk vind. Hva ville de gjøre denne gangen?

Vi pakka oss godt inn, og forlot den lune nødbua, men starten gikk ikke så bra. Etter ca. 20 meter gikk det en liten bakkke ned som jeg ikke så før det var for seint. Dakota var festet i meg så både jeg og Dakota havnet i snøen. Jeg på mage og hun på rygg uten mulighet for å komme seg løs fra pulkdraget. Hun sprellet vilt før jeg klarte å snu pulken.

Etter den trasige starten kom vi oss i gang. Vi fulgte scooterløypa som var merket, men det var til tider vanskelig å se til neste merke på grunn av den dårlige sikten.

Vinden kom fra vest så vi fikk den heldigvis ikke rett imot, men inn fra sida. Ulempen var at vinden fylte snø mellom ryggen min og sekken, og snøen trengte seg også inn et hull jeg hadde i vindbuksa.

01239D11-D2A6-4C73-B864-82F5C2563651.jpeg

Da vi hadde gått 12 km, og var kommet til innsjøen, Sinotjávri, ble det litt lettere. Det hadde sluttet å snø, og vinden virket mindre sterk. Vi tok lunsj, og mens vi satt inne i en blafrende vindsekken kom det en guidet tur med scootere forbi. De avlyste tydeligvis ikke turene sine selv om det blåste litt. Det var perfekt for oss for da fikk vi tydeligere spor.

Hundene fungerte utrolig bra og var veldig fokuserte. De jobba godt og holdt seg til oppgaven sin. Dakota går ofte i vifteform fremfor meg og jakter. Det gjorde hun heldigvis ikke denne dagen. Det var akkurat dom om hun skjønte at nå var det alvor.

5F6F32A4-06CF-4B3C-8AAC-6363FA82D2FD.jpeg

I tretida kom vi til Råstojaure. Råstojaure er en stor innsjø som ligger både i Sverige og Norge. Vi hadde gått 35 km og holdt en snitt fart på 5-6 km. Det syntes vi var bra under så krevende forhold.

Vi lettet og glad for å være fremme til dagens mål, Rostujávri Vildmarkscamp. Jeg hadde en god mestringsfølelse. Vi hadde klart det, men vi viste at dette var på grensen av hva vi burde gjøre. Marginene er som kjent små under slike forhold.

71C34E08-89FC-465F-B537-C8563A5E9B89.jpeg

På Råstojure ble vi møtt av en sprudlende og service innstilt kar som drev utleie av hytter midt på fjellet. Vi fikk en liten hytte og var overlykkelige over at hytta var varm. Den var gassfyrt. Villmarkscampen var drevet av folk fra en nærliggende sameby, og de viste tydeligvis hva som er viktig for folk i fjellet.

CA36F25D-3027-43D8-A903-9BC8DB174A0E.jpeg

Vi avslutta dagen med elgsteik som jeg hadde fått fra min kollega, Kalle, i Abisko. Verten for villmarkscampen gav oss ekte rømme som vi lagde saus av. Steika gled veldig lett ned, og vi sovna med det samme vi la oss. Vi hørte ikke at vinden fortsatte å ule utenfor.