Dag 80: Vindfull dag i Sulitjelmafjellene

63C9EE80-87BE-4454-9C21-785391B26B28.jpeg

Det hadde blåst full storm i Sulitjelmafjellene noen dager så fri dagene våre ble utvidet til over en uke, men nå var vi heldigvis i gang.

Den første delen var grei, vindpolert scooterløype og friske bein. Vi fikk fort høydemeter selv om pulkene og sekkene var fylt til randen. Totalt hadde vi nesten 100 kg med mat og utstyr med oss.

DB0B516B-7DDD-4C0E-B344-51CD3D30BBEA

Da vi kom litt lenger opp stoppet det opp. Scooterløypa var borte og hundene brøt gjennom skara. Per, stakkars, måtte ta den tyngste pulken alene mens jeg og hundene tok den letteste.

D4EBF925-839C-4E80-B0E3-3BD1370F5011.jpeg

Etter noen timer med hard jobbing kom vi opp til ca. 600 meter over havet og det flatet litt ut.

1ACCD814-E1D1-4ACB-9865-BBEA3F8287F3.jpeg

Der opp fant vi Ny-Sulitjelma fjellstue. Planen var å gå lenger, men det begynte å snø og det var vanskelig å se. Dette var definitivt ikke et område hvor vi kunne tenke oss å gå i dårlig sikt, til det var det for bratt, glatt og for mange skavler. I tillegg var hytta fin med strøm og innlagt vann. 6 km ble det vi gikk denne dagen.

Dag 79: Glitrende forhold fra Balvatnet til Sulitjelma

4C3ADB9B-5300-49F5-8D3A-211F27A6385F

Minus 27 grader og et fantastisk skue møtte oss da jeg stod opp. De kalde blå og lilla fargene danset over himmelen mens vi spiste frokost.

683BDF56-4FA2-48C1-A297-9A9AC1AC31B4

Over Balvatnet var det harde, vakre snøbårer som vinden hadde jobbet frem. Vi krysset vannet i rask tempo mens kulda bet i kinnene.

A669D523-7DFB-4E80-A841-D06361192E20

DD45B6CB-C317-4BF7-959C-68BCBC638668

På andre siden av Balvatnet tok vi kurs mot Coarvihytta, eid av  Sulitjelma Turistforening.

A1A145D2-9FF9-42A7-83D7-6C61D96171C0

Igjen opplevde vi å finne en varm hytte med hyggelige beboere. To studenter hadde kommet opp dagen før, og hadde lagt raust i ovnen og kokt kaffe. Det kunne ikke vært bedre. Vi koste oss i trivelig selskap til vi tok fatt på siste del mot Sulitjelma.

377746C7-8A40-4201-A444-1711A3D9246E

Det var oppkjørte spor de 11 km fra Coarvihytta til skihytta. Derfra fulgte vi vei ned til Sulitjelma. Totalt 32 km.

Vi var slitne, og glad for at vi skulle ha noen dager heime før vi begynte på turens kanskje aller tøffeste etappe, Sulisfjellene.

 

Dag 78: Sjarmøretappe gjennom Skaitidalen

CC9B4D67-E9A2-4D12-9D57-84AA9A65209D.jpeg

Det var strøm på Trygvebu, vi våknet derfor til varm hytte selv om gradstokken viste 24 kuldegrader ute.

Vi skulle gå gjennom Skaitidalen som ligger i Junkerdalen Nasjonalpark. Dalen er kjent for å ha stor snøskredfare i perioder, men denne dagen var det trygge forhold.

9F3E999F-D6F5-476C-8E93-A451A764ABDD.jpeg

F6B9D5C9-A86A-46A3-8A28-0CB4B1FA6488

To menn fra Mo hadde kommet ned Skaitidalen dagen før så vi hadde et spor vi kunne følge. Det var deilig. Løypa snirklet seg parallet med en delvis åpen elv gjennom dype Skaididalen.

759B14AB-709B-46FC-8268-52FC2DD2A5F4.jpeg

Etter 7-8 km åpnet dalen seg og gav oss et fantastisk utsyn til flotte omgivelser. Her fant vi også enda en hytte som er eies av Bodø Turistforening, Argaladhytta.

3311D3A6-D7C7-4EAF-892A-EF06BB6DCF83.jpeg

Det var det røyk fra pipa da vi kom, og ut kom et par som viste seg å være hyttevertene for Argaladhytta. De stablet ved og vasket. Supert at vi har slike folk som driver med dugnad for at alle som kommer forbi skal ha det bra. Det var deilig å sette seg inn i varmen og spise lunsjen sin for en gang skyld. Vindsekken fikk ligge i ro, og kom ikke ut den dagen.

356E5200-6F88-4B15-A102-6FC4EBADFD20.jpeg

FFDBEF07-AF67-446E-B5D7-51B1C9A53CF0

Etter den konfortable lunsjen fortsatte vi gjennom dalen mot Balvatnet. På veien møtte vi Fjelltjenesten. De kjenner området godt, og hadde mange gode råd til oss.

4C0E3C13-91FB-4C21-BD4D-A06A5C55740D

Klokka var ikke mer enn 14.00 da vi fant Sulitjelma Turistforenings nye hytte, Balvasshytta. Balvasshytta lå vakkert til ved Balvatnet, var perfekt størrelse for oss og ble fort varm. Perfekt avslutning på en fin dag.

 

Dag 73: Nytt uvær og innedag!

Nok en dag med dårlig vær. Vi våknet til stiv kuling/ liten storm og tett snødrev. Ikke annet å gjøre enn å forsøke å smøre seg med tålmodighet.

D55AA9C5-899C-4C91-9A6F-2380CFB647F5

Etter en lang frokost og flere kopper med morgenkaffen ble vi fort rastløse. Vi gikk derfor i gang med en sikkelig vask av hytta, både gulv, kjøkkeninnredning og vinduene fikk gjennomgå. Fint å kunne gi noe tilbake til Turistforeningen som har så mange hytter vi nyter godt av.

Den eneste som stakk innom var reven. Han kom på ettermiddagen, men var ikke lenge før han hastet visere i snøværet.

 

Dag 72: Fra Kåtaviken til Kallvatnet

BD1C8DA2-7A77-4674-A852-5F40E8DC0007.jpeg

Enda et uvær hadde herjet i Nordland. En dag heime ble derfor til fire dager. Det var ikke spesielt gode værmeldinger for denne dagen heller, 10 m/s og sludd, men vi hadde ventet lenge og var utålmodige etter å komme videre. Vi skulle dessuten gå i kjente omgivelser.

Det milde våte været hadde vasket bort mye snø. Mørke flekker var kommet frem mange steder, men føre var bedre enn fryktet. Kram snø i bjørkeskogen, og noe hundre meter lenger opp var det is og skare.

6CB9C07B-768E-4639-918D-CBEF61AFB69B.jpeg

Vi gikk på svensk side av grensen til vi kom til  Lill-Uman. Været var ganske bra, men vi viste at det skulle blåse opp til storm i løpet av kvelden. Vi hold derfor god driv over vannet og  videre innover myrene.

935BF7E5-2A85-4FD2-B9B7-41FC1FE5E49D.jpeg

Da vi kom til Rana Turistforenings nye hytte, Kvitstendalstunet, var klokka ikke mer enn 13.00. Vi hadde gått de 17 km opp fra Kåteviken ti Kvitsteindalstunet ved Kallvatnet ganske fort.

74F14E91-6257-4837-946C-9A8E146024CA

En artig opplevelse for oss var to ugler som satte seg i et tre rett utenfor det store vinduet på hemsen. Vi drakk kaffe og spiste sjokolade mens vi studerte de to naboene.

Ikke lenge etter at vi hadde fått varmen i hytta så satte snøværet igang. Stor våte filler klasket i vinduene. Da var vi glad for at vi kunne sitte komfortabelt inne og se ut. ☺️

Oksskolten – Nord Noges høyeste fjell

Oksskolten er Nord Norges høyeste fjell, ligger i Okstindan massivet og måler 1916 m. Det er et populært turmål spesielt på sommeren.

P1030091

Rana Turistforening hadde tur til Oksskolten en vakker helg i måneskifte juli/august. Jeg og Per hadde fått det ærefulle oppdraget å være turledere. Planen var å gå opp søndag, men fredagskveld måtte vi endre våre planer. Da oppdaget vi at det var meldt 20 m/s og nedbør på Oksskolten på søndag, men lørdag skulle det være fint. Det var 20 stykker som hadde meldt seg på, men på så kort varsel ble det bare 9 personer som hadde mulighet for å komme. Det var synd at ikke flere hadde anledning siden denne dagen var det fine forhold for en tur.

Skiftende vær er karakteristisk for Okstindan, og flere andre topper som er så høye. Det kan derfor være lurt å legge inn noen alternativ dager hvis man har planer om en topptur i den høyden.

Vi overnattet på Kjensvasshytta som er eid av Hemnes Turistforening fra fredag til lørdag. På fredagskvelden tilpasset vi breutstyr, ble litt kjent og spiste en god middag.  Siden det var en frisør blandt oss var det også noen som benyttet kvelden til en sommerklipp før turen med påfølgende nakenbading.

P1030082

Dagen etter startet vi fra parkeringsplassen like bortenfor Kjensvasshytta. Det tok litt under 1 time gjennom bjørkeskogen og opp til brekanten på Austisen. Gruppa vi hadde fått med oss virket sprek. Det var jo bare så vidt jeg klarte å henge på i varmen under den tunge sekken.

P1030092.JPG

Ved isen tok vi på oss stegjernene og knyttet oss i inn i tau. Siden det var lenge siden vi hadde vært på isen valgte vi å krysse den ganske langt ned. Der er isen finest. Vanligvis går vi mer rett mot toppen og vinner noen høydemeter også på isen. Denne gangen gikk vi som sagt langt ned og fikk fine forhold over breen. Da vi hadde krysset breen la vi igjen breutstyret og sekken ble betraktelig lettere.

P1030126

Vi vant fort høydemeter i den bratte fjellskråningen. Det var ikke direkte klatring opp til Oksskolten, men vi gikk i et alpint bratt landskap. Noen ganger måtte vi ta hendene til hjelp, og vi måtte være fokusert. Det er fort gjort å trå feil, men med oss gikk det bra. Da vi kom forbi varden som ligger akkurat der det flater ut på Oksskolten, kom tåka og vinden tok skikkelig tak.

P1030160.JPG

Tåka ble heldigvis ikke så tett at vi ikke kunne se noe så vi gikk helt opp. Her ble bragden godt dokumentert med bilder både i øst og vest. Det ble fort kaldt på toppen så vi trakk fort ned i le hvor vi kunne innta et velfortjent måltid og kose oss med utsikten.

P1030171.JPG

P1030168

Vi brukte tilsammen 10 timer på turen. Jeg syntes vi var heldige både med været og gruppa vi gikk sammen med. Ekstra flott var det at to av mine gutter ble med. Det gir felles minner og opplevelser som i alle fall jeg som mor kan leve lenge på.

Dag 63: Endelig Børgefjell

P1030028.JPG

Endelig var vi klar til å gå inn i Børgefjell. Dette hadde vi gledet oss til lenge. Vandring i nasjonalparker er noe helt annet enn å ferdes langs vei.

37918470_10216452915263758_7002576531222429696_n

P1030026

Vi startet dagen med å flotte oss med båtskyss over Namsvatnet, og ble satt og i land ved Viermahytta. Derfra gikk vi opp Virmadalen. Det var en sti de første 1-2 km siden måtte vi finne vår egen vei.

P1030032

P1030039.JPG

Sola varmet godt så det gikk tregt over de mange myrene og krattene vi måtte gjennom. Passering av små elver var derfor en forfriskende avveksling. Vi tok av oss skoene og gikk over elvene i croks. Det fungerte fint for meg, men Per var uheldig og mistet den ene skoen i den første elva vi krysset. Skoen fløt som en båt i stadig større fart nedover elva. Det var umulig å nå den.

P1030048.JPG

Jeg hadde kjøpt meg fiskekort og tatt med meg div. fiskeutstyr i sekken. Gaukvatnet ble derfor en naturlig teltplass slik at jeg kunne prøve fiskelykken. Det så lenge ut til at jeg ikke hadde fiskelykken med meg denne dagen, men da jeg nesten hadde gitt opp var det til slutt en som lot seg friste. Jeg trodde det var en stor fisk, og sveiva inn mens hjertet hamret. Endelig skulle vi få noe annet enn Real turmat til middag. Slukøret måtte jeg innse at » storfisken» var på størrelse med et par fystikkesker.

P1030058.JPG