Dag 39: Herlig tur fra Vingelen til Dalsbygda

P1020455.JPG

Klok av skade og godt hjulpet av den skiglade verten på Vingelsgaard Gjestgiveri bestemte vi oss for å gå over fjellet istedenfor å følge den korteste ruta etter en sætervei. Vi ville unngå å brøyte løype denne dagen også.

P1020474

Det var et godt valg. Vi fikk en strålende dag og gikk på grensen til Forollhogna nasjonalpark. Både Vingelen og Dalsbygda hadde løypenettet sitt i tipp topp stand, Det var perfekte «trikkespor» både opp og ned fra fjellet, og på fjellet var det hardt og fint å gå.

P1020477

GPSen viste 27 km da vi kom ned til Dalsbygda, en fjellbygd ikke langt fra Røros.

 

 

 

 

Dag 38: Slit, men fint vær fra Savalen til Vingelen

 

P1020406.JPG

Mett og fornøyd forlot vi Savalen skidestinasjon en vakker påskemorgen. Vi fulgte skiløypa oppover noen km før vi vinklet mot øst og mot riksveg 3. Da gikk farten betydelig ned. Utenfor de oppkjørte skisporene var det fullstendig bunnløst. Hundene hadde ikke en sjanse så vi måtte overta pulkene.

P1020424

Heldigvis var det ikke mange km over åsen før vi kom frem til en sæterveg. Derfra var det bare å stake i vei på ski ned til riksveg 3. Vi hadde tenkt å krysse riksveg 3, og følge den noen km til en ny sæterveg. Det var en dårlig plan. Det var knuske tørr asfalt og mye trafikk. Mange hadde tydeligvis funnet ut at det var lurt å reise heim før påsken var over. Hva skulle vi gjøre nå? Vi måtte finne en måte å komme over veien å og bort setervegen vi ville følge.

P1020430.JPG

Per gikk inn til en gård å spurte om alternativer til riksvegen. De mente at biltransport var det beste alternativet. De snille folkene kjørte oss de 3-4 km etter riksvegen og satt oss av ved en perfekt sæterveg som var brøytet.

P1020437.JPG

 

P1020450.JPGVi fulgte denne sætervegen flere km i god driv, etterhvert gikk det over til scooterspor og til slutt var det ikke noe spor i det hele tatt. Da begynte «løssnø marerittet» igjen. Per og jeg måtte på nytt ta pulkene og vi snegla oss fremover. Vi passerte flere sætre, men det var ikke et spor å se. De brukte tydeligvis ikke sine sætre i påsken. Til slutt kom vi til et spor og etterhvert en brøyta vei. Vi valgte en lengre rute for å slippe flere brøytejobber. Da vi kom til Vingelsgaard Gjestgiveri viste GPSen 35 km. Vi var slitne og stive, og det var nok hundene også.

P1020446

 

Dag 37: Påskekos på Savalen

Da var vi i gang igjen. Etter noen dager med påskefeiring på vår egen hytte ble vi fort rastløse, og særlig da vi så hvor fint vær og føre det var i sør. Langfredag lasta vi derfor inn i bilen og satt kurs sørover igjen. Påskeaften parkerte vi bilen på Einum, en liten avkjøring mellom Folldal og Alvdal. Det var der vi avslutta før påske.

Været var som vi hadde sett på TV, sol fra skyfri himmel. Det var -18 grader da vi startet, men sola varmet og etterhvert som den kom høyere på himmelen ble temperaturen mer behagelig.

P1020380.JPG

De første km gikk vi på føttene etter en privat vei opp mot innsjøen Savalen. Dakota var helt klart fult ut restituert og ikke så lite gira. Hun hoppa opp på brøytekanten før hun like fort kom som et prosjektil ned igjen. Jeg hadde festa skiene på sekken, og henne i belte rundt livet. Det var glatt på veien så jeg gikk med staver, men det tok ikke mange meter før Dakota hadde klart å få meg ut av balanse. Jeg landa på ryggen med et brak. Skiene fungerte som en ramme som gjorde det vanskelig å komme seg opp igjen. I tillegg fortsatte Dakota å spurte rundt noe som ikke gjorde det enklere. Selvsagt kom det en bil mens jeg lå på rygg som en klosset skilpadde.

P1020386

Etter den traurige starten fortsatt dagen bra. På Savalen var det flott, fine løyper og ikke et vindpust. Vi hadde lunsj under et furutre og satt lenge og bare koste oss med roen, sola og naturen. Stillheten ble bare avbrutt av krafselyd hver gang vi stakk handa ned i posen med påskemaskipan. Da vi kom til enden av innsjøen hadde vi gått 19,6 km, og der møtte vi en hytte- og feriegrend som også ble kalt Savalen.

P1020392

Vi hadde regnet med at vi skulle campe i telt denne dagen, men på Savalen fant vi et hotell, Savalen Fjellhotell og spa. Hotellet var i utgangspunktet fult, men da vi kom hadde de akkurat fått inn en avbestilling. Flaks for oss. Påskeaften ble derfor avsluttet med et besøk i hotellets spa før vi gikk til «Østerdalsbord». «Østerdalsbord» ble en positiv opplevelse langt over forventningene våre. Det viste seg å være en førsteklasses overdådig buffe med mange lokale retter. Mm.. som vi koste oss.

P1020388

Dag 36: Fra Folldal og heim til påskeferie

P1020335Jeg kjente vårsola varme da jeg var ute med frokost til hundene. Nesten hele turen har det vært så surt og kaldt at jeg har hatt på meg to stilongser. De siste dagene hadde jeg gått ned til en tykk stilongs, men nå var det endelig temperatur for bare en. En milepel, det er blitt vår.

Etter frokost valgte jeg og hundene å ta løypa ned til Grimsbu Turistsenter. Det var ikke så enkelt å finne en god rute i det partiet vi var inne i. Ut fra de bloggene som jeg hadde lest fra andre «Norge på langs» vandrere, viste jeg at her var det store variasjoner. Hvis det ikke hadde vært for at vi skulle reise heim på påskeferie denne dagen hadde vi nok lagt løypa over fjellet, men siden jeg måtte komme ned til vei samme ettermiddag ble det retning Grimsbu Turistsenter.

P1020341

Løypa var ikke oppkjørt etter det siste snøfallet, men det var tross alt mye å bedre å gå der enn utenfor. Også elg og rådyr hadde sett fordelen med å gå i løypa. Det gjorde at Dakota og Nuuk koste seg med alle luktene. De forsøkte rett som det var å endre retning inn i skogen for å forfølge sporene.

P1020343.JPG

Sola varmet det øverste snølaget mens under var det kald snø. Det førte til store klabber under skia. Jeg kom meg likevel ned til Grimsbu Turistsenter. Der ble det lunsj før jeg satte fra meg skiene og trasket videre etter vegen igjen.

P1020346

Jeg gikk tilsammen 24 km, 11 km etter skiløype og 13 km etter vei, før Per kom å hentet meg. Da var det endelig tid for å kjøre heim for å ta noen velfortjente dager på hytta sammen med guttene våre. Det gledet vi oss til.