Blåfjella-Skjækerfjella

Dag 57: Glo varm tur fra Blåfjella til Berglia

Vi velta oss ut av teltet kl. 04.00. Det var ingen grunn til å vente til det ble for varmt. Da ville vi neppe nå Berglia som var dagens mål.

Vi gikk noen km før vi tok frokost. Mens vi spiste kunne vi nyte utsiken over Tverrelvdalen som vi skulle følge ned. Med vakker natur, strålende sol og nykokt kaffe var «dagen» så langt perfekt.

Etter frokosten gikk det tyngre. Det ble stadig varmere, mer «hater» og de endeløse myrene gjennom dalen sugde energien ut av oss. Vi måtte stadig ta oss ned til Ingeldøla for at hundene og vi ikke skulle koke over. Det verste var likevel at Nuuk fikk problemer med magen. Han forsøke å kaste opp, men ingen ting kom. Brekningene fortsatte han med resten av dagen. Halen hang slapt ned og han så ikke bra ut. Per festa kløven hans opp på sin egen sekk slik at han i alle fall skulle slippe den.

Etter 25,5 km kom vi ned til Berglia og fant en skyggefull plass og en bekk inni skogen hvor vi slo leir. Vi var svette og utslitte, Nuuk var fortsatt dårlig og Per hadde fått gigantiske vannblemmer under føttene. Monstersekken og varmen hadde satt sine spor, men middagen smakte. Vi var fortsatt ved godt mot.

Dag 56 Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark

Kl. 06.00 forlot vi Gjefsjøen og tok kurs mot Blåfjella i Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Vi gikk over mange myrer, og fulgte Seterlibekken opp til 600-700 moh. Der åpnet det seg et område med hundrevis av små og mellomstore vann. Hundene satte pris på de mange bademulighetene.

Blåfjella består av mange store steiner så det var det krevende å gå i, men virkelig vakkert.

Vi fant en fin plass ved et av de mange vannene og brukte resten av dagen på å fiske og bade. En lykkelig sommerdag selv om det ble lite fisk, og «bare» 15,5 km.

Dag 55 «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

Da var i gang igjen med vårt «Norge på langs» prosjekt. Vi starta der vi avsluttet så brått i vår, på parkeringsplassen på Allmenningen i Snåsa. Det føltes bra å være tilbake.

Det var meldt fint vær med temperaturer på over 20 grader så vi stod opp kl. 06.00. Vi tenkte det var lurt å komme seg av gårde før det ble for varmt. Det var ingen andre enn oss og en ensom elg ute så tidlig, men det plaget oss selvsagt ikke.

Vi fulgte en god merket sti oppover, Gjefsjøstien. På stien var det lagt klopper over plasser som i normale år er våt. Denne dagen var det definitivt ikke vått. Det var knuste tørt i bakken og det så ut til at det kom til å bli et dårlig multer i år. Lyngen var brun.

Til Heiloens ensomme klagesang gikk vi stadig flere km. Det ble imidlertid også flere og flere stopp for at hundene skulle få kjøle seg ned etterhvert som temperaturen klatret oppover.

Vi kom til Gjefsjø fjellgard litt over 13.00, til garden som ligger «det ingen kunne tru at nokon kunne bu», men det gjør faktisk Nils. Nils var heime og vi fikk låne en hytte. Det var vi glad for ettersom varmen hadde satt millioner av «hater» ( betyr insekter) i gang. I hytta var det fred å få og bedre temperatur.

Vi var fornøyd med starten.

Dag 54: Fra Gjefsjø fjellgård til Tor på Snåsa og videre heim

Vi vaska hytta og dro tidlig som vanlig for å få godt skiføre. Per tok pulken slik at Nuuk skulle få det lettere. Vi syntes Nuuk virket bedre allerede. Han trippet i alle fall lett ved siden av, og hadde ikke noe problem med å følge oss.

Fra Gjefsjøen Fjellgård og ned til vei var det 24 km. Fra parkeringsplassen og ned til Snåsa er det ca. 20 km med grusvei. Da vi hadde 300 m igjen til veien kom Nils og det amrikanske paret forbi. De spurte om vi trengte skyss fra parkeringsplasen og ned til Snåsa. Det var fint for vi hadde selvsagt ingen som ventet på oss.

Det amrikanske paret kjente en mann som het Tor. Tor eide Grana bryggeri. og der hadde han også 2-3 rom som han leide ut. Det er sjelden en dårlig ide å bli med til en som eier et bryggeri, og det var det ikke denne dagen heller. Tor hadde både godt øl, rom og dusj til oss, og på ettermiddagen tryllet han frem middag og mange gode historier.

Vi kom oss heim dagen etter, og Nuuk fikk komme til veterinær. Det var heldigvis ikke noe alvolrig. Han var bare sliten og dehydrer av varmen som hadde vært de siste dagene.

Vi avsluttet denne etappen 2 uker før vi hadde planlagt, men vi er likevel kommet ca halveis til Nordkap. Tilsammen har vi gått 1250 km.

Kanskje tar vi de to siste ferieukene til høsten og går litt lenger. Helt sikkert er det i alle fall at turen fortsetter nordover mars og april 2019.

Dag 53: Fra ubebodde Holden fjellgård til bebodde Gjefsjø fjellgård

7BDE2FA1-3F80-48EB-A574-36D16E135631

Nuuk var ikke blitt bedre i løpet av natten. Vi besluttet derfor at vi ville ta en kort dagsetappe. Dagens mål ble fjellgården Gjefsjø som ligger ca. 14 km nord øst for Holden.

Vi fulgte en gammel telefonlinje som gikk mellom gårdene, og startet tidlig for å få det lett for Nuuk.

A6D6BED8-01A9-4F4A-BF90-D3D4BD766C56

Rypene kaklet og en hare hoppet fremfor oss da vi gikk den letteste dagsetappe på lenge. Vi tok en lang pause ved Gjevsjøen, men var fremme på gården allerede klokka 12.00.

Gjefsjøen Fjellgård har vært omtalt i programmet» Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» . Gården ligger like avsides som Holden, men i motsetning til Holden var denne gården i full drift. Her bodde Nils helt alene sammen med sauene sine.

Nils leide ut hytter, og vi fikk bo sammen med et par fra Amerika som også hadde kommet på ski fra Storlien.

870A916A-D4E3-4E69-AFF3-ADCB01FE759D

Nils hadde mye å gjøre den dagen vi kom på besøk. Han måtte ordne i den nye fjøsen sitt og sette opp nytt hønsehus. Til det hadde han god hjelp av tremenninger sin og kona hans. Mattilsynet skulle komme på inspeksjon denne dagen så han stod på for å bli ferdig.

Mattilsynet kom med to trivelige kvinnelige veterinærer. Den ene hadde drevet smådyrpraksis før hun begynte i Mattilsynet. Snakk om flaks for oss og Nuuk. Hvem skulle trodd at vi kunne få ekspertråd på en slik plass. Det var syv år siden de hadde vært på inspeksjon på Gjefsjøen Fjellgård så det var ikke hver dag at de var så langt til fjells.

DF8F161D-15A2-4522-A879-51D4C5847134

Etter inspeksjonen av den nye fjøset tok de en titt på Nuuk. De syntes Nuuk var litt tynn, han hadde en hevelse i halsen og han var dehydrert. Det kunne muligens sitte fast noe i spiserøret. De anbefalte oss å ta han ned til veterinær for videre undersøkelser. Selvsagt ønsket vi å følge rådet de gav oss, og bestemte oss for at denne etappen endte på Gjefsjø. Vi hadde allerede tenkt tanken så det var ikke en vanskelig beslutning selv om det selvsagt var synd at turen var over for denne gang.

Selv om Nils hadde mange gjester og mye å gjøre disket han opp med en deilig elggryte oppe i den nye fjøset. Vi var 10 rundt bordet, fire fra Mattilsynet, fire skibomser, en venn som hadde kommet opp med diesel og Nils selv. Hyggelige folk, god mat, fin natur og flotte lokaler. Det ble en bra avslutning på turen så langt. Jeg var glad for at det var akkurat hit jeg skulle tilbake for å fortsette mitt «Norge på langs» prosjekt.

1AA7EF5B-2585-4F95-93E0-399413C767D8

Dag 52: Varm tur fra Torrøn til Holden Fjellgård

Vi stod opp samtidig med sola og begynte med morgen rutinene. Det er litt jobb før vi kommer oss av sted. Vi må varme vann, mate hunder, pakke ned telt og utstyr og smøre hundepoter osv, men vi var på ski kl. 08.00. Da var det skare og fin temperatur.

Denne dagen gikk vi nesten bare på islagte vann. Først over Torrøn deretter gikk vi 3-4 km gjennom furuskog og myrer før vi kom til en innsjø som heter Holdern på svensk side og Holderen på norsk side. Innsjøen er kjent som et godt fiskevann. Vi gikk over Holderen og kom til Holden fjellgård. Tilsammen gikk vi 30,5 km.

På Holden fjellgård traff vi en gjeng med som hadde vært på ved dugnad hele helgen. De spanderte en øl på Per og meg. Det smakte selvsagt himmelsk etter den varme skituren.

Hundene var helt utslitt, og spesielt Nuuk så ikke helt bra ut. Det skummet fra munnen hans noe vi ikke hadde opplevd tidligere. Vi var bekymret.

Holden fjellgård viste seg å være en flott og interessent plass. Det er den midterste av tre fjellgården som ligger i Snåsa fjellene på grensa til Sverige. Det er ca. 15 km til de to andre gårdene. På Holden har det bodd folk siden 1778 og opp til vår tid. Nå er gården eid av Staten. Både Statskog og Turistforeningen har hus på gården for leie.