Dag 106: Slapp dag fra Jotka til Bojobæski

0ECF3785-C15C-43BF-BC5A-43EC034828A0.jpeg

Det ble en lang og deilig frokost som det alltid ender med når vi kommer på betjente fjellhytter med frokost servert. Jeg spiste 2 brødskiver egg og bacon, en posjon yoghurt med müsli, appelsinjuice, te og til slutt 2 kopper kaffe. Da syntes jeg ikke det passet seg å spise mer siden vi satt sammen med 4 voksne par fra Oslo. De hadde kommet opp med fly dagen før for å gå på ski den populære ruta fra Alta til Karasjok.

Jotka fjellstue er en av 3 fjellstuer i Finnmark som fortsatt eies av staten. Den ble i sin tid bygget for å trygge ferdselen mellom Alta og Karasjok. Etter frokost ble jeg sittende å prate litt med Lisa som driver Jotka. Hun kunne fortelle at hun vokste opp på Jotka. Hennes foreldre drev fjellstua i 50 år før hun overtok i 2003. På høsten når det var lite folk i fjellet jobbet Lisa som lærer i samisk i Alta. Lisa hadde 3 barn som også hadde vokst opp på Jotka, og 48 hunder som stod bak fjøsen. Hundene var en kjær hobby og de ble brukt til hundeløp og turistkjøring. Jeg var fascinert over livet de levde. Mye arbeid, men helt sikkert et godt liv.

138193E4-79E8-48FB-9F8A-1F0009E19F9C

Etter den deilig trege starten på dagen kom vi oss til slutt av sted. Det var blitt overskyet og høyere temperatur. Hundene peste, og virket litt slappe. Vi tok oss derfor god tid. Det var ingen grunn til å stresse siden vi hadde bestemt oss for å gå en kort etappe den dagen for å ta oss litt igjen.

E8FA50FD-042D-4095-98B5-7C1E0ABDC541.jpeg

143A9BDB-870B-4F0C-9422-EB429E4CC61E.jpeg

2D38FC1A-F087-4206-B7E2-2F50B5AFF861.jpeg

Da vi nærmet oss Bojobæski hytta kom vi inn i noe som lignet på en campingvognleir flere mil fra nærmeste vei. I Finnmark er det ganske vanlig å sette en campingvogn/hytte på ski og dra den ut i terrenget, gjerne i nærheten av en innsjø. Finnmarkingen kaller vogna for en Gompi. Etter runden i Gompileiren fant vi Alta Turistforening sin hytte, Bojobæski. Bojobæski hytta var ikke så stor, akkurat slik vi liker hyttene. Jo mindre jo bedre. Da blir hytta varm på et blunk og det blir mindre å vaske når du skal reise.

Turen fra Jotka til Bojobæski var 14,5 km. Det var en passe etappe for oss skulle restituere oss litt. Vi brukte resten av kvelden til å spise godt og slappe av. Hundene fikk også ekstra mat. De var blitt litt tynne syntes jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s