Rutevalg fra Nordkapp til Bardu

Den første etappen i «Europa på langs» etter ruta, E1, ble gjennomført i august og september i 2020. Nedenfor ser du våre dagsetapper og avstander. Totalt gikk vi 626 km og vi brukte 31 dager på etappen.

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Imogammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

De to neste etappene er planlagt i mars og april i 2021

Fra Rostadalen i Indre Troms til Abisko i Sverige, 13.-20. mars 2021:

  • Rostadalen – Rostahytta (DNT), 12 km
  • Rostahytta – Dærtahytta (DNT), 17 km
  • Dærtahytta – Dividalshytta (DNT), 24 km
  • Dividalshytta – Vuomahytta (DNT) 18 km
  • Voumahytta – Gaskashytta (DNT), 17 km
  • Gaskahytta – Altevasshytta (DNT), 12 km
  • Altevasshytta – Lappjordhytta (DNT), 24 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan- Abisko, 25 m

Fra Abisko i Sverige til Sulis i Nordland, 5.-18. april 2021:

  • Abisko – Abiskojaurestugan(SFT), 15 km
  • Abiskojaurestugan – Unna Allakas(SFT), 24 km
  • Unna Allakas – Cunojavrihytta (DNT) – Caihnavaggihytta(DNT), 21 km
  • Caihnavaggi – Gautelishytta(DNT), 15 km
  • Gautesli – Skoddejavre (DNT), 17 km
  • Skoddejavre – Sitashytta(DNT), 20 km
  • Sitas – Paurohytta(DNT), 22,5 km
  • Paurohytta – Røysvatn (DNT), 25 km
  • Røysvatn – Vaisaluokta Fjellstuga (SFT), 54 km
  • Vaisaluokta – Kutjaurestugan (SFT), 15 km
  • Kutjaurestugan – Låddejåkkastugan(BLT), 16 km
  • Låddejåkkastugan – Arasluoktastugan (BLT) – Staloluoktatugan (BLT), 24 km
  • Staloluokta – Staddajåhka (BLT) – Sårjesjaurestugan(SFT), 18 km
  • Sårjesjaurestugan – Sorjushytta (DNT), 11,5 km
  • Sorjushytta – Ny Sulitjelma (DNT), 11,5 km

E1 dag 29-30: Grensevandring fra Kilpisjärvi til Gappo

På grunn av våteksemen som hundene hadde pådratt seg hadde vi håpet at vi kunne reise heim med buss fra Kilpisjärvi. Det gikk dessverre ikke. Grensen var stengt pga korona så det var ingen annen råd enn å fortsette til fots

Etter en hviledag på Lapland hotel Kilpis startet vi å gå langs innsjøen Kilpisjärvi etter veien, E8. Ved Kilpisjärvi Retkeilykeskus gikk det båt over Kilpisjärvi til Koltalahti.

Vi var litt spente på om båten ville gå. Det var jo koronatider og det måtte være min fem personer med for at båten skulle legge fra kai. Bekymringen vår var helt bortkastet. Selv om det var meldt regn, mandag og midt i september var båten full. Å dra til Treriksrøysa var tydeligvis en populær aktivitet i Finland.

3 km fra Koltalahti kunne vi ta det obligatorisk bilde ved Treriksrøysa, punktet hvor både Norge, Sverige og Finland møtes.

Vi fortsatte inn i Norge etter Nordkalottruta og E1. Det var deilig. Det føltes ikke helt bra å være i et land som egentlig var stengt for oss.

Ved Troms Turlags Goldahytta hadde vi lunsj. Det var en mann på tilsyn på hytta, men vi fikk ikke komme inn. Hytta var koronastengt.

Det spilte ingen rolle for oss. Vi koste oss i hytteveggen.

Vi fortsatte etter Nordkalottruta rundt Golddajàvri og opp på fjellet. Stien gikk langs grensen mellom Norge og Sverige.

Det var tåke og skyet, men innimellom kunne vi se at vi vandret i et område med mektige og tøffe fjell. Isbreer og nysnø bredde seg nedover toppene.

På 680 moh rett ved grensen til Sverige fant vi enda en av Troms Turlags hytter, Gappohytta. Hytta, eller rettere sagt hyttene, lå nydelig plassert med utsikt til mange vakre topper på over 1400 moh.

Vi tok kveld ved Gappo og utsikten. På kvelden fikk vi et etterlengta besøk av sola så da var det bare velstand. GPSen visste 33 km.

E1 dag 28: Fra Kuonjarjoki til Kilpisjärvi med dusj og pizza i tankene

Vi startet tidlig selv om tåken lå over fjellet og alt var vått. Det hadde regnet kraftig om natta, og tåken gjorde det ikke tørrere. Driverne var varm dusj, øl og pizza. Vi ville så fort som mulig ned til Kilpisjärvi.

Vi gikk over fjellet, Guonjarvàrri, som lå på over 1000 høydemeter. Da vi kom ned på 700 høydemeter lettet tåken.

Og da vi kom ned til Saarijàrvi kom sola. Saarjàrvi er både en hytte og en innsjø på grensen til Norge. Vi gikk et par kilometer i Norge før vi igjen krysset grensen og slapp oss ned mot Kilpisjärvi.

Både før og i Kilpisjärvi var det mye rein. De virket ikke spesielt redde for hverken mennesker eller hunder. Når reinen ikke sprang gikk det overraskende lett å passere med hundene.

Vi gikk 24 km og kom til Kilpisjärvi i god tid før butikken stengte. I butikken var det gotterfest før vi begynte å tenke på hvor vi skulle bo. Det var lørdag og ikke så enkelt å finne noe som var ledig. Vi endte opp på Lapland Hotels Kilpis til stiv pris og dårlig standard, men det la ikke demper på stemningen. Vi koste oss med varm dusj, deilig pizza og kald øl den kvelden,

E1 dag 27: Folkevandring fra Pitsusjärvi til Kuonjarjoki

Også denne dagen startet dryppende våt av morgendugg. Vi gjorde oss harde og lå i posen til sola kom frem. Da virket dagen mye bedre å stå opp til. Vi kunne også nyte luksusen med nesten helt tørre sko.

Vi vandret etter den godt oppgåtte stien fra Pihtsusjärvi og sørover. På veien kom vi forbi Pihtsusköngäs (foss). Den er en severdighet i Finland, men siden vi nettopp hadde lagt bak oss Reisadalen var vi litt blaserte. Vi gikk derfor fort videre.

Hele tiden møtte vi folk som skulle opp til Halti, eller som hadde vært der og var på vei tilbake. Halti var tydeligvis på mange finske «Bucket list».

I enkelte partier var det mye store stein ellers var det veldig fint å gå. Etter vel 10 km kom vi til neste hytte, Meekonjärvi. Her spiste vi lunsj i solsteika før vi fortsatte opp til høyere partier.

I de finske hyttene som vi var innom var det en del av hytta som var åpen for alle, og en del som var låst og som måtte bestilles på forhånd. I den åpne delen var det enkel standard med trebenker for å ligge på, gassbluss, kasseroller og nok ved. Madrass, sovepose, toalettpapir, bestikk, kopp og asjett mm. måtte du holde deg meg selv. På alle plassene var det mottak av søppel og kildesortering. Til og med på utedoen var det en egen luke i veggen for serviettene som du benyttet deg av etter besøket. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Etter å ha tilbakelagt 21 km kom vi opp til hytta, Kuonjaroki. Det begynte å regne så vi bestemte oss for å slå opp teltet ved hytta slik vi gjorde dagen før. Begge hundene hadde utviklet våteksem etter flere uker med regn og duggfall. Nå forsøkte vi å utsette dem for så lite fukt som mulig for å holde eksemen i sjakk.

Inne i hytta var det mye folk som skulle overnatte, og enda flere som bare hadde en lun matbit før de gikk videre. Vi var glad vi hadde teltet selv om det hadde vært godt å kunne sove inne etter mange dager på vandring.

E1 dag 26: Fra Reisa nasjonalpark til Finland i alpint landskap

Natta var kald. Det hadde regnet litt og det var stort duggfall. Alt var vått og rått. Soveposen opplevdes som en varm og tørr oase så det tok en stund før vi klarte å bryte oss i gang. Klokka var nesten ti før vi begynte å gå. Etter min tidsregning var dagen nesten over så jeg var ikke helt fornøyd.

Humøret ble etterhvert bedre da vi begynte å gå. Landskapet var flott og spesielt. Stien gikk oppå enorme morenerygger som isbreene i din tid hadde skapt.

Da vi hadde gått i 7-8 km kom vi til grensemerke mot Finland. Vi tok sjansen på å passere grensen til tross for korona. I Kilpis hadde vi satt av neste matforsyning så vi syntes ikke vi hadde noe valg hvis vi skulle fortsette ferien

En flott sak i Finland er at ruta er godt merket og merkene stemmer med kartet. Over reingjerder og elver er det tilrettelagt med overganger og bruer.

Ikke langt fra grensen fant vi Kopmàjoki. Det var en av de mange åpne koiene som den Finske fjelltjenesten hadde satt opp. Der ble det lunsj på både to og firbeinte. Hundene fikk tre måltid om dagen nå både forbi vi nærmet oss ny forsyning med hundemat, og fordi vi syntes de var blitt litt tynne.

Det var alpint og karrig landskap hele veien fra Kopmàjoki og ned til Pihtsusjàrvi.

Ved Pihtsusjärvi fant vi neste åpne koie. Vi hadde håpet at vi skulle få den for oss selv, men det tok vi feil. Vi var kommet rett inn i hovedfartveien til det populære fjellet, Halti (finsk) og Hàldicohkka (nord samisk). Halti er Finlands høyeste fjell med en høyde på 1324 moh. Det er et grensefjell mellom Finland og Norge. Haltis høyeste punktet er på 1361 moh, og ligger på norsk side.

GPSen fortalte at vi hadde gått 23,5 km. Vi satte opp teltet ved koia og kunne nyte å gå på utedo, levere søppel på et svært detaljert sorteringssystem og mulighet for å få tørket sko og sokker. Rein luksus så langt til fjells.

Dag 100: Fra Finland og nordover til Báktejávri

B7F7831D-DA04-4A55-B30B-4D63F890EC9B

217581A0-E31B-45AE-B2AD-247F3644895A

Fint vær denne dagen også. Vi tok farvel med det unge flotte paret og gikk 5 km videre sørover før vi tok av fra den offisielle scooterløypa. Vi fulgte sporene til paret vi nettopp hadde forlatt. Det var en nydelig morgen med 1-2 cm med nysnø som hadde kommet om natten.

8E86B897-D07E-4791-A63E-D4C8711733A5.jpeg

Vi krysset grensa. Der var det ferske scooterspor. Tydeligvis en reingjeter som var oppe tidligere enn oss. Da vi kom til Goahteluoppal møtte vi morgenfuglen, en trivelig og pratsom reineier på scooter. Han fortalte at det var han som hadde vært opp fire på morgenen for å passe på at flokken ikke begynte å trekke mot kysten for tidlig.

BA948E99-0E7F-4287-AAAC-9DA876963AB3

Fra Goahteluoppal var det scooterløype til Kautokeino. Riktignok ikke like godt merket som i Sverige og Finland, men likevel et veldig godt spor. Vi koste oss og så en rev på turen som fikk farta opp på Dakota.

7AF9C188-E6D0-4434-AAB6-DA413E1F8D03.jpeg

Da det begynte å bli ettermiddag forsøkte vi å finne en teltplass utenfor scootersporet. Det var ikke lett. Nuuk og Dakota forsvant i den løse snøen. Vi endte med en plass rett ved siden av løypa der løypa var bred nok til at scootere kunne passere. Det hadde ikke vært en eneste scooter å se på hele dagen bortsett fra den ene reineieren som vi snakket med. Da vi hadde fått opp teltet kom det likevel noen forbi. Først kom det en med en levende rein på sleden. Reinen så litt forskremt ut, men den var forhåpentligvis på tur tilbake til flokken sin. Etterpå kom det noen med fór på sleden.

GPSen viste 33 km, og vi krøp ned i soveposene etter nok en innholdsrik dag.

 

Dag 99: Perfekte forhold til Hirvasvuopp

587A1F69-4EC9-457A-AA19-B6B5885F9DC7.jpeg

Vi våknet til sol, 7-8 minusgrader og rypekakling. Det kunne ikke vært bedre forhold. Vi kom oss ut av de varme soveposene og fikk pakket og gjort oss klartil klokka 8. Med så fine forhold var det ingen grunn til å ligge lenge.

3A27FE3E-14A1-4C66-8E73-32994EC5C850.jpeg

Vi gikk ca 1 mil sammen med Jan Atle og Roy. Da ville de ta sjansen på å gå ut av scooterløypa og direkte til Masi. Vi hadde nye forsyninger som ventet i Kautokeino, og var dessuten lite lystne på å ta Dakota og Nuuk ut av den harde scooterløypa. For oss var det bedre å gå noen mil ekstra, og heller ha løype.

C3265E50-DE89-44BC-AB38-26CEBB2A2370.jpeg

Vi fortsatte østover gjennom fantastisk omgivelser.

DDA802DB-882F-4487-B8A4-51E9310D5D9B.jpeg

Det var mye rein å se på veien så vi måtte hele tiden følge med slik at vi hadde kontroll på Dakota.

6DEF0087-59AE-45C7-9AD7-35B052110D83.jpeg

Etterhvert dreide vi mer og mer sørover og fulgte norskegrensa. Det var rart å gå 15 km sørover når vi egentlig skulle nord, men vi valgte altså å gå noen mil ekstra for å ha gode forhold for Nuuk og Dakota.

A10C4A33-24D1-4CE2-9DBA-8E01FFC15E5A.jpeg

Da vi nærmet oss Hirvasvuopp fikk vi så vidt se to ulver som krysset foran oss. De hadde også fulgt scootersporet, men var på tur nordover. Da de fikk ferten av oss skar de ut av sporet og la på sprang vestover. For oss var dette en skikkelig vitamininnsprøyting på slutten av en lang, men flott dag. Jeg hadde aldri sett ulv tidligere. Dette var en «One time in live» opplevelse.

86087269-C4FF-49E9-819B-2268A1469E35.jpeg

Da vi kom til Hirvasvuopp som er en hytte, var vi spent på om det var mulig å få plass. I de åpne hyttene i Finland er det først til mølla som gjelder. Heldigvis var det kun et par som også gikk Norge på langs som var kommet. De kom fra Nordkapp og gikk sørover. GPSen viste 37,5 km, og vi var glad for å kunne rulle ut soveposen inne.

58612623-8D27-4311-8948-0159EF2C2D22.jpeg

 

Dag 98: Fra Kilpisjärvi til Unkkajärvi i godt selskap

926A2CCF-C9B2-430E-B297-C5EBD66E42D1

Det var alltid mye å ordne når vi kom til sivilisasjonen., og det var deilig å nyte «ekte» kaffe og skikkelig brød. Frokosten ble lang og god. Vi kom oss derfor ikke av sted før klokka var nærmere 10.

Det var en nydelig morgen, ingen vind og det snødde lett. Beina og formen føltes bra. Den lette etappen dagen før, varmen, dusjen, maten og den gode senga hadde gjort resten.

93C370F7-282F-41A8-A1EF-ACA1E1C9EB5C

Vi fulgte scooterløypa østover. Vi var glad vi kunne gå i løype for det var vanskelige forhold for hundene utenfor. I løypa gikk det lett selv om det var litt stigning.

295CFBC4-7173-49A9-8F6B-2FC77C4D0543.jpeg

Da vi kom opp til innsjøen Dierpmesjávri var det veldig mye rein. Dakota ble i kjent stil gira og det ble litt styr med å holde henne på riktig kurs.

Etter 2 km på innsjøen kom vi forbi en tømmerhytte. Plutselig kom det to kjente ut av døra. Det var Roy og Jan Atle som hadde bestemt seg for å vente på oss. Det var jo en hyggelig overraskelse. Vi spiste lunsj i den varme hytta før vi gikk videre.

FDBB1455-950F-42BC-8546-DB9D05BBFF46I scooterløyper treffet vi ofte hundespann. Det gjorde vi også på denne strekningen, men det er første gang vi treffer to privatpersoner. Ofte er det organiserte turer med en leder og flere hundespann etter med turister som førere.

 

7AC61B77-9525-4D14-A78C-80D083634343.jpeg

51C4DC60-8037-4EF2-BF27-8F5386B5BF82.jpeg

Ettet 30 km slo vi leir i nærheten av Unkkajärvi. Jan Atle og Roy ville gjerne gå videre. De hadde ikke gått så lang som oss og hadde mer energi. De bestemte seg likevel for å slå opp telt på samme plass som oss. Det var selvsagt hyggelig, og enda bedre ble det da det viste seg at de hadde tatt med mange liter bensin som de skulle bruke for å holde det varmt i teltet. Slik luksus hadde ikke vi unnet oss. Det ble en god kveld.

 

 

 

Dag 97: Grensevandring til Kilpisjärvi

3306712F-6C49-4F44-88E8-7C7A4813945E

67A15C9F-5039-45BD-93F3-859DBCBB95FB

Vi bodde omtrent på grensa til Finland, og hadde bestemt at vi ville følge innsjøene Alanen Kilpisjärvi og Ylinen Kilpisjärvi til Kilpisjärvi. Innsjøene ligger både i Finland og Sverige og danner grensa mellom de to landene.

Nuuk og Dakota syntes de hadde det fint der de var, og hadde ikke så veldig lyst å gå videre.

F2988A3C-6020-4C2D-BF35-F0E63B7EC572.jpeg

Verten som vi bodde oss sa at vi kunne spare 1-2 mil om vi gikk sørover før vi vinklet østover mot Kautokeino, men vi hadde gjort avtale med to kjekke menn som vi skulle møte i Kilpisjärvi. 1 eller 2 mil fra eller til spilte ingen rolle for oss.

E266F57B-6E25-4910-9E57-D57F70582465.jpeg

Vi gikk 22 km eller isen og var ifremme i Kilpisjärvi da klokka var 12. I Kilpisjärvi fant vi Roy og Jan Atle på en kafé. De hadde kommet dagen før og ville starte å gå til Kautokeino. Vi hadde behov for å fylle opp pulken og vaske oss. De mente vi ville ta de igjen, men jeg var ikke så sikker. Beina var fortsatt tunge, men jeg håpet det. Det kunne vært fint å få litt selskap på turen.

8FC34240-FE91-45E2-959B-C6A0D1B205BB.jpeg

Vi avsluttet dagen med en deilig middag på Tundera. Hmm som det smakte