Det var alltid mye å ordne når vi kom til sivilisasjonen., og det var deilig å nyte «ekte» kaffe og skikkelig brød. Frokosten ble lang og god. Vi kom oss derfor ikke av sted før klokka var nærmere 10.
Det var en nydelig morgen, ingen vind og det snødde lett. Beina og formen føltes bra. Den lette etappen dagen før, varmen, dusjen, maten og den gode senga hadde gjort resten.
Vi fulgte scooterløypa østover. Vi var glad vi kunne gå i løype for det var vanskelige forhold for hundene utenfor. I løypa gikk det lett selv om det var litt stigning.
Da vi kom opp til innsjøen Dierpmesjávri var det veldig mye rein. Dakota ble i kjent stil gira og det ble litt styr med å holde henne på riktig kurs.
Etter 2 km på innsjøen kom vi forbi en tømmerhytte. Plutselig kom det to kjente ut av døra. Det var Roy og Jan Atle som hadde bestemt seg for å vente på oss. Det var jo en hyggelig overraskelse. Vi spiste lunsj i den varme hytta før vi gikk videre.
I scooterløyper treffet vi ofte hundespann. Det gjorde vi også på denne strekningen, men det er første gang vi treffer to privatpersoner. Ofte er det organiserte turer med en leder og flere hundespann etter med turister som førere.
Ettet 30 km slo vi leir i nærheten av Unkkajärvi. Jan Atle og Roy ville gjerne gå videre. De hadde ikke gått så lang som oss og hadde mer energi. De bestemte seg likevel for å slå opp telt på samme plass som oss. Det var selvsagt hyggelig, og enda bedre ble det da det viste seg at de hadde tatt med mange liter bensin som de skulle bruke for å holde det varmt i teltet. Slik luksus hadde ikke vi unnet oss. Det ble en god kveld.
Turblogg 