Nyttige nettsider

Både under planleggsfasen og underveis på turen har vi hatt god hjelp fra følgende nettsider:

UT Oversikt over hytter og ruteforslag fra Den Norske Turistforeningene (DNT).

GodTur Turforslag med beskrivelser og kart.

Norgeskart Fra dette nettstedet har vi skrevet ut alle kart som vi har benyttet på turen.

FINN kart Kart med måleverktøy.

Skisporet Oversikt over alle oppkjørte skiløyper i Norge.

Vintermerkede løyper Oversikt over kvistede løyper i 2018 merket av DNT.

Svenska Turistföreningen Oversikt over Svenske turistforeningshytter

Sverige Kart over Sverige med løyper og hytter.

Finland Kart over Finland.

Finnmark Kart og oversikt over bl.a. løyper for scooter og hundekjøring.

Varsom Flom, is, snø og jordskredvarsling fra NVE.

Norge på langs Liste over alle som har gått Norge på langs, og link til blogger.

Turblogger Oversikt over gode tur- og friluftsblogger.

 

Erfaringer med hund på lange turer

Vi har nesten bare gode erfaringer med å ha hund med på tur. De er og opplevdes som fantastisk gode turvenner som holdt humøret oppe. Det smittet å se hundene logret med halen og utstrålte glede over å være med. Spesielt Dakota viste mye energi og pågangsmot. Hun ville fremover selv om det var dårlig føre og ruskete vær. De var alltid lojale og ble stort sett med på det vi bestemte.

Ofte kunne de gi litt ekstra hvis de så en hytte i horisonten på slutten av dagen. De koblet nok hytte sammen med mat og hvile. Når vi kom fram til hytta, og det ikke var riktig hytten kunne du se at de ble litt skuffet over at vi skulle videre. Det gikk heldigvis over på noen sekund, og snart var de i gang igjen. Da de på nytt så en hytte i horisonten gira de enda en gang opp, og slik kunne de holde på til vi kom til rett hytte.

Jeg følte at jeg kom mye nærmere hundene på turen. Vi ble et team, og de var fullverdige medlemmer i teamet som skulle fungere. Vi ble godt kjent med dem, og hva de klarer under ulike forhold. Jeg følte stor takknemmelighet for den jobben de gjorde for oss med å dra pulkene store deler av turen.

Pulk

Begge hundene hadde pulk. Vi brukte et vanlig drag som vi hadde bygde om til hundedrag. Det er beskrevet i bloggen, «Utstyr» publisert 25. april 2018.

Dakota hadde 10-15 kg, og Nuuk hadde fra 30 til 50 kg. Jeg ville ikke ha så mye på Dakota siden dette var hennes første sesong, men hun klarte seg utrolig godt. Nuuk viste vi kunne ta store lass, men vi måtte hjelpe til i nesten alle oppoverbakker. Når det var mye nedover tok vi ofte over pulkene. Både fordi det gikk fortere, fordi vi ville unngå skader og fordi hundene skulle få springe litt fritt. Det likte de selvsagt godt.

 

65C18F11-9678-4A1B-A0C2-C0E1EE47D658

Overnatting

De fleste DNT hyttene vi har vært innom har vært utstyrt med hunderom på en av hyttene, gjerne sikringshytta. Regelen er at når hundene er inne på DNT hyttene skal de ligge i et hundebur som står klart. Nuuk og Dakota var ikke vant til å ligge i hundebur, og ofte var det bare et hundebur. Vi valgte derfor å la hundene sove ute uansett om vi overnattet i hytte eller telt. Hundene sov i pulken eller på et underlag som vi hadde med. Vår opplevelse er at det fungerte fin. Det var bare på en plass, Bleskestadmoen, like sør for Haukeliseter fjellstue at vi tok hundene inn. Da vi kom til DNT hytta Bleskestadmoen var det veldig kaldt, 26 minus og 15 m/s. Det var heller ingen fokksnø å gjemme seg i for hundene. Nuuk pistret noe han vanligvis ikke gjør. Vi mistenkte at det kunne være fordi han syntes det var kaldt eller for mye vind. Jeg vet ikke årsaken, men det ble i alle fall stilt da vi tok hundene inn i uthuset.

130421_pla_hill_s_pd_caninedermdefense__1.jpgPRO120_1Delfia

Hundemat

Vi økte hundematen med 50% i forhold til det som var oppgitt på pakken da vi gikk Norge på langs. Dakota har slitt med våteksem så hun har anbefalt et hundefor fra veterinær for hunder med hudproblemer, Derm Defense fra Hills. For å gjøre det enkelt for oss selv lot vi begge hundene få dette hundeforet. Til sammen gav vi hundene 1,2 kg med tørrfor pr. dag. I tillegg fikk de en neve med frysetørket vom, og en skje med delfiafett. Heime bruker jeg lakseolje, men det er vanskelig å få med seg i pulken derfor Delfiafett som jeg kunne skjære opp i terninger.

Hundene gikk ikke ned i vekt, men jeg syntes de virket tynn på slutten. Det var tydelig at fettprosenten var blitt redusert og at muskelmassen hadde økt. På grunn av min bekymring fikk vi hundene sjekket både under og etter turen. Veterinærene som så på Nuuk og Dakota syntes de virket fine så vi holdte oss kanskje akkurat innenfor.

Da vi skulle bære alt på ryggen og ikke kunne bruke pulk reduserte vi mengden tørrfor til fordel for frysetørket vom. På den måten reduserte vi vekta på hundematen med 30%. Hundene elsket vom, men vi opplevde at det ble litt luft i magen så vi var etterhvert veldig nøye på at vomen var skikkelig bløytet opp før vi gav den til hundene.

Bekymringer

I den grad man kan si at det var noen minus med å ha med hundene må det først og fremst være bekymringene som fulgte med. Fikk de nok mat, gikk vi for fort, var det for varmt osv. De kan jo ikke snakke så vi måtte hele tiden tolke og gjøre vurderinger.

Dakota slet med våteksem før vi skulle dra. Vi hadde derfor med oss mye utstyr og medisiner for å takle et evt. utbrudd og for å forebygge. Heldigvis gikk det bra med Dakota, men hun ble nøye sjekket og tørket hver eneste dag.

Vi opplevde at begge hundene fikk diare da en av pakkene med hundemat som var sendt i forvegen ikke kom frem. Vi måtte improvisere med annen mat og det gikk særdeles dårlig. Det var en hendelse vi gjerne skulle vært foruten.

Nuuk ble syk og dehydrert underveis, og vi måtte avbryte turen før vi skulle. Noen ubehageligheter og arbeid fulgte med, men fordelene med å ha hunder er så mange at det uten tvil oppveide ulempene. Det syntes i alle fall vi.

Rutevalg fra Lindesnes til Sulis

I denne bloggen har jeg oppsumert hvordan rutevalget vårt ble til slutt og erfaringer med de rutevalgene vi tok.

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen ettersom den gikk etter vei. Alternativet var å gå etter vei i skisko. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå så vi var fornøyd med dette valget.

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

Rutevalget ble det samme som mange andre «Norge på langs» vandrer. Fordelen med den ruta vi valgte var at Den norske Turistforeningens (DNT) hytter lå tett. Vi kunne ta det rolig i starten, samtidig som vi hadde tryggheten DNT hyttene gav. Det var en fordel fordi hverken vi eller hunden var vant til belastningen, og vi slet med navigeringen, været og føre. Det kan være hvert å merke seg at DNT løypene i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekninge ble også lik mange andre vandrer som krysser Hardangervidda. Vi fulgte DNT sine ruter, og overnattet på hytter. Noen km kunne vært spart hvis vi hadde valgt telt, og gått direkte. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper noe som var en fordel for oss som gikk med hund.

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset gikk vi en lengere strekning enn nødvendig. Vi fulgte et oppkjørt skispor for å slippe å tråkke løype sev. Jeg tror det var en fordel selv om det ble litt lenger.

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6: Otta-Røros 198 km, 7 dager

Fra Otta gikk vi veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble tranportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveger er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi skulle burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. Det var bare de 5 siste km opp til Røros hotell vi måtte følge vei.

Etappe 7: Røros-Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til  innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå  direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men det var ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager

  • Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
  • Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
  • Blåfjellet – Berglia 25,5 km
  • Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
  • Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
  • Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
  • Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
  • Røyrvik – Namsvatnet 15 km
  • Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
  • Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
  • Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
  • Susendalen – Harvasstua 6,5 km

Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikkre på hvordan det skulle gå med hundene. De tåler ikke varme så godt, spesielt ikke Nuuk. Vi valgte derfor å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård. Da fikk en grei tur over fjellet til nærmeste vei. Vi hadde også rett og slett et ønsket å gå tilbake til den hyggelige fjellbonden. Dersom vi ikke hadde gått rett øst til Gjevsjø, kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i den vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark, men med den høye temperaturen  som var da vi gikk var vi fornøyd med å gå over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Veien var lite trafikert, og det vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.

Etappe 10: Susendalen – Kåtaviken 124 km, 5 dager

Vi hadde planlagt å følge Nordlandsruta fra Harvasstua, men ettersom det var stor skredfare valgte vi vei og scooterløypa til Gardsmarka. Det ble ikke opptimalt ettersom det ikke fantes scooterspor i scooterløypa. Vi slet med mye laussnø i skogen. Løsningen ble etterhvert veien som vi egentlig ikke er så glad i. Hit vil jeg gjerne tilbake for å gå Nordlandsruta, men da helst på sommeren så jeg slipper dårlige føre. Fra Gardsmarka fulgte vi Nordlandsruta med unntak av de siste km fra Gressvatnet til Kåtaviken i Sverige.

Etappe 11: Kåtaviken – Sulitjelma 180,5 km, 7 dager

Vi fulgte Nordlandsruta med unntak fra Bolna til Lønnsdal. Da gikk vi langs E6. Vi har gått mye i Saltfjellet tidligere, og spare noen 2-3 mil på det. Jeg er kjent i disse fjellene, og rutevalget er likt mange andre som går fra Lindesnes til Nordkap. Fine fjell, gode hytter og flere nødbuer mellom hyttene gjør ruta flott og trygg.

Utstyr

Mange har spurt meg om hva vi hadde hatt med og hvilke erfaringer vi har gjort med utstyret vi har benyttet. Nedenfor finner du litt om våre erfaringer etter første etappe.

Soveposersovepose

Det er nødvendig med gode soveposer på en vintertur. Vi kjøpte Helsport Tempelfjorden. Det er en sovepose som skal tåle ned til -57 grader, og som veier 4 kg. Den består av to poser hvor innerposen er i dun. Det finnes alternativ i bare dun som veier mindre.

Det jeg ikke likte med denne soveposen var at det ikke var glidelås helt ned. Det gjorde at det var vanskelig med lufting når jeg brukte den inne.

Etter flere dager i telt var det ikke til å unngå at soveposen ble fuktig. Da var det kanskje bra at soveposen ikke var dun. Jeg tror likevel jeg hadde valgt en sovepose i dun i dag for å spare vekt.

Telt

67F3D423-8702-47FA-9F38-CD3156B56757

Vi hadde med et Fjellheimen X-trem 3. Vi pakket teltet med teltstengene i og innerteltet ferdig festet i ytterteltet i en pose på toppen av pulken. Det gikk derfor fort og greit å få teltet opp og ned.

Tidligere har vi hatt med oss et 6 mannstelt, og jeg savnet den gode plasssen som vi hadde i det store teltet speseilt når det var nedbør. Det var hensyn til vekt som gjorde at vi valgte et 3 mannstelt. I Fjellheimen var lavt under taktet for «gamle» og stive folk som oss, men vi hadde det greit. Vi kommer sannsynligvis til å velge dette telte på etappe to også.

Liggeunderlag

P1010071

Vi brukte Exped DownMat 9. Det består av kanaler som vi fylte med luft ved å pumpe. I tillegg er underlaget fylt med dun. Det veier over 1 kg. Underlaget er isolerte godt mot underlaget, og det var behagelig å ligge på, men vi opplevde noen ganger at det ble mindre luft i løpet av natta. Det var trolig fordi temperaturen ble lavere og dermed tok lufta mindre plass. Jeg våknet i alle fall av at jeg frøs på den delen av kroppen som lå direkte mot snøen. Da var det ikke annet å gjøre enn å pumpe mer luft.

Vi hadde også med et trekk til underlaget som gjør at vi kan bygge de om til stoler. Vi brukte ikke det ofte siden det var så lavt under taket på teltet vi hadde med, men det er deilig mulighet hvis man må oppholde seg lenge i teltet.

Vi kommer til å benytte dette neste år, men jeg vil i tillegg ha med et vanlig underlag for bruk under Exped og for å ha et underlag til bruk på dagtid til hundene, matlaging, lunsj osv.

Pulker

27337050_10215100446092874_7392815732564470485_n

 

103247_1

Vi var veldig usikker på hvilke pulker vi skulle velge før vi dro. Vi endt med å velge glassfiberpulker fra Fjellpulken etter en fysisk strekk test mot plastikk brettene som var alternativet. I den private strekktesten kom glassfiberpulken best ut. Pulkene i glassfiber hadde bedre gli enn brettene

Glassfiberpulkene våre hadde trekk slik at utstyret lå bedre beskyttet enn på et plastikkbrett. Vi har tidligere opplevd at brettene fyltes med snø/vann. Det unngikk vi med glassfiberpulkene.

Ulempen med glassfiberpulkene var mer vekt, og vi ble lite fleksible. Vi kunne ikke gå på veier som ikke var snødekt. Med et brett kan du ta sekken som ligger i brettet på ryggen og feste brettet oppå.

Pulkene ble veldig oppskrapet underveis for det var ikke til å unngå at det ble mange kilometer etter vei som bare var delvis dekt med snø. Hundene gikk over stein og bart fjell osv. Vi smurte pulkene ofte med glider for at de skulle gli bedre.

P1010627

Vi var svært fornøyd med det heimelaga systemet for å kunne overta pulkene fra hundene. Draget til hundene ble laget av et vanlig drag som er beregnet for mennesker. Per festet hundebøylene med slangeklemmer til draget. Det fungerte fint. Vi overtok pulkene flere ganger når det var dårlig føre, bratt eller vi ville gi hundene en pause.

VindsekkP1010793

18C845B0-4534-45E8-8E5C-424CDC3ACF78

Vi hadde med en dobbel vindsekk som vi benyttet ofte. Det var kjempe deilig å få en pause fra vinden og kunne ta av seg hetta og scooterbrillene når vi hadde lunsj, og vi hadde mange navigeringsmøter i denne sekken når det blåste. Da kunne vi ta frem kartet og brette det på nytt etter hvor langt vi var kommet.

Jervenduk

P1010623Vi hadde med en jervenduk som jeg bruke ofte når vi hadde lunsj, til hundene og i teltet.

Skisko

IMG_0031.jpg

Det viktigste med skisko er at de er god å ha på føttene. For å unngå gnagsår gikk vi med gnagsårsokk hele veien. Det fungerte fint, og vi hadde lite problemer med føttene.

Jeg valgte å gå med skisko med integrerte gamasjer i begynnelsen da det var kaldt og mye laus snø. Da det ble varmere i været gikk jeg over til løse gamasjer. Det gav meg flere muligheter for lufting, og det ble enklere å tørke skoene.

Ski

P1020472

Vi har begge gått på Åsnes sine fjellski med mulighet for å sette på feller. Fellen ble i liten grad benyttet, men vi smurte skiene hver dag og noen ganger underveis. Vi syntes det gikk bort mye tid på å pakke opp og ned fellene.

Klær og småutstyr

Vi hadde begge med dobbelt sett med ullstilongs, ulltrøye og truser, 3 sokkepar, 1 dunjakke, 1 tynn Bergans anorakk og fjellbukse, og 1 Norønna Gore-tex anorakk og bukse til våte dager. Videre hadde vi 2 luer, 1 skinnlue, 2 buffer, 2 par votter/hansker, selskinnsko. Alt ble brukt. Jeg hadde med Milo og vi vasket ulltøy underveis.

Solkrem, kuldekrem, såpe, hårbørste, våtservietter, truseinnlegg, toalettpapir, førstehjelpssaker, solbriller og scooterbriller.

Hver sin skje, kopp med lokk og termos. Ostehøvel, kniv, tau, tape, primus og 4 l bensin, batteri til GPSen, skrujern, multiverktøy, GPS, kartmappe, 2 kompass, fyrstikker, skismøring, hver sin sekk og en spade.

P1030074.JPG

Bærbart solcellepanel, 2 hodelykter, satelittelefon, 2 mobiltelefon, fotoapparat og ladere til dette utstyret.

Til hundene hadde vi med potesokker, potesalve, dekke, magebelte, tau, halsbånd, div medisin og utstyr til Dakota hvis hun skulle få våteksem, seler, lys, matskåler, liggeunderlag.

Vi brukte alt som vi hadde med bortsett fra potesokker og førstehjelpsutstyr. Vi kunne klart oss med mindre, men da hadde det gått utover komforten, og kanskje sikkerheten.

Mat

Vi hadde mange poser med Real Turmat, og Toro sine «Rett i koppen» produkter, men vi ble litt lei. Når vi hadde sjansen spiste vi annen mat så det ble flere poser med Real Turmat til overs. I Sør Norge er det mulighet for å kjøpe hermetikk og tørrmat på turistforeningshyttene og det benyttet vi oss flittig av.

Når det gjaldt frokost syntes vi at porsjonspakninger med havregrøt kjøpt på vanlige matbutikker fungerte best. Det gav minst oppvask og var enkelt å lage. Ellers spiste vi mye knekkebrød, rengakaker og kornmokjeks med brunost til frokost og lunsj.

Vi spiste også mye sjokolade, nøtter og tørket frukt. Favoritten var tørket Mango. Mmm… Dessverre smaker den ikke like godt heime.

Til hundene økte vi matmengden med 50%, og sendte hundematen til ulike depot underveis i 10-20 kg pakninger. Det ble litt for lite mat til hundene. Dakota går på et spesielt for pga pelsen sin, og for at det skulle være enkelt fikk Nuuk også dette foret. Til neste tur vi har vi lyst til å gå over til et mer energirikt for.