Rute- og etappevalg etter E1 fra Nordkapp til Saltfjellet

Den første etappen i «Europa på langs» etter ruta, E1, ble gjennomført i august og september i 2020. Nedenfor ser du våre dagsetapper og avstander. Totalt gikk vi 626 km og vi brukte 31 dager på etappen.

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Luovigammen/Arturgammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

I 2021 gikk jeg flere mindre etapper. Den første etappen i 2021 ble gjennomført på ski fra 13.-18. mars sammen med 5 andre damer. Nedenfor står dagsettappene våre.

  • Rostadalen – Rostahytta (DNT), 13 km
  • Rostahytta – Dærtahytta (DNT), 17 km
  • Dærtahytta – Dividalshytta (DNT), 27 km
  • Dividalshytta – Vuomahytta (DNT) 23 km
  • Voumahytta – Gaskashytta (DNT), 18 km
  • Gaskahytta – Altevasshytta (DNT), 11 km

I juni og juli gikk jeg alene fra Altevatn til Ny Sulitjelma

  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km

I september 2021 gikk jeg to mindre etapper sammen med Polarsirkelen Turlag. Totalt gikk vi 586 km i 2021.

  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

Pakket og klar for neste tur

Da har vi pakket og er klar for nye friluftsopplevelser.

Maten til oss og hundene er pakket i esker som skal settes av etterhvert som vi kjører nordover til startpunkter, Nordkapp. Vi må bære alt på ryggen så det er ikke funnnet rom for så mye luksus. Det blir «pulvermat» både til oss og hundene til alle måltider. Alt er nøyaktig veid og pakket i posjoner så vi blir neppe fetere på veien.

Ruta er planlagt i følgende etapper:

Etappe 1: Nordkapp-Kautokeino, 14.-30. august, 17 dager, 346 km

• Nordkapp – Skarsvågkrysset, 13 km
• Skarsvågkrysset – Veidneset (Nordkapptunnelen), 19 km
• Vesterpollen – Vardancohka (Nødbu), 25 km
• Vardancohka – Stohpojohka (Åpen reindriftshytte), 26 km
• Stohpojohka – Hattir Øst (Ikke langt fra Olderfjord), 22 km
• Hattir Øst – Duolbajarcopma, 33 km
• Duolbajarcopma – Bastingammen (Nødbu), 23 km
• Bastingammen – Rukkujavri, 24 km
• Ruhkkojavri – Bojobæskihytta (DNT hytte), 21 km
• Bojobeaskihytta – Mollesjohka Fjellstue (Privat fjellstue), 32 km
• Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppal, 17 km
• Ragesluoppal – Masi, 26 km
• Masi – Biggejavri, 20 km
• Biggejavri – Mierojavri, 27 km
• Mierojavri – Kautokeino, 18 km

Etappe 2: Kautokeino-Kilpisjärvi, 5. -12. september, 8 dager, 198 km

• Kautokeino – Cunovuohppi, Madam Bongs fjellstue (privat), 18 km
• Cunovuohppi – Reisavannhytta (Statskog), 30 km
• Reisavannhytta – Nedrefosshytta (DNT), 30 km
• Nedrefosshytta – Saraelv, 28 km
• Saraelv – Somashytta (Statskog), 31 km
• Somashytta – Kopmajoki (Åpen hytte i Finland), (3 km) -Pitsusjärvi (Åpen og låst hytte), 15,5 km
• Pihtsusjärvi – Meekonjärvi (Åpen og låst hytte), 10 km
• Meekonjärvi – Kuinarjoki (Åpen og låst hytte), 9,5 km
• Kuinarjoki – Saarijärvi (Åpen og låst hytte), 9 km
• Saarijärvi – Kilpisjärvi, 16,5 km

Etappe 3: Kilpisjärvi-Riksgrensen/Bjørnefjell. 13.-20. september, 8 dager, 192 km

• Kilpisjärvi – Treriksrøysa – Goldahytta ( DNT), 15 km
• Goldahytta – Gappohytta (DNT), 13 km
• Gappohytta – Rostahytta (DNT), 20 km
• Rostahytta – Dærtahytta (DNT), 17 km
• Dærtahytta – Dividalshytta (DNT), 24 km
• Dividalshytta – Vuomahytta (DNT) 18 km
• Voumahytta – Gaskashytta (DNT), 17 km
• Gaskahytta – Altevasshytta (DNT), 12 km
• Altevasshytta – Lappjordhytta (DNT), 24 km
• Lappjordhytta – Riksgrensen/Bjørnefjell, 32 km

Vårt rutevalg fra Lindesnes til Nordkapp

I denne bloggen har jeg forsøkt å beskrive hvordan vår rute fra Lindesnes til Nordkapp ble, og litt om våre erfaringer med de rutevalgene vi tok.

Tilsammen brukte vi 114 dager og vi gikk 274 mil. Det ble ikke den korteste ruten, men heller ikke den lengste. Det var heller aldri et mål at vi skulle gå den kortseste ruta og bruke færrest mulig dager. Målet vårt var at både to og firbente skulle ha det bra på tur. Ofte valgte vi å gå litt lenger for å kunne ligge på hytte eller for å ha en løyper å gå etter. Løyper ble viktig for oss ettersom hundene slet mye i løssnø.

Etappe 1.PNG

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen, og var fornøyd med det valget. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå.

Vi syklet gjennom Sørlandsidyll, i lauv- og granskog. Sykkeletappen ble avslutta ved Ljosland Fjellstove.

Etappe 2.PNG

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

På denne etappen ble rutevalget lagt opp etter Den norske Turistforeningens (DNT) sine stier og hytter i Setesdal- og Ryfylkeheiene. DNT hyttene lå heldigvis tett. Det var fint for vi tok det rolig i startet. Vi gikk ikke så lange dagsetapper siden både vi og hundene måtte venne oss til den daglige fysiske belastningen. Navigeringen tok også mye tid i begynnelsen. Før vi startet trodde vi at vi skulle gå etter kvistede løyper. Vi lærte at DNT sine løyper i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Det var ikke i den opprinnelige planen vår at vi skulle gå ned til Jonstølen, men været presset oss ned fra fjellet. Det korteste hadde vært å holde høyden, og gått direkte til Bleskestadmoen fra Krossvatn. Når det er sagt var Jonstølen absolutt en hytte det var verdt å få med seg.

Setesdal- og Ryfylkeheiene var en flott etappe med rikt dyreliv og fin natur. Det er et underkommunisert område etter min mening og absolutt en plass jeg gjerne drar tilbake til.

Etappe 3.PNG

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekningen ble lik mange andre som krysser Hardangervidda. Vi fulgte stort sett DNT sine ruter og overnattet på DNT hytter. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper. Det var vi fornøyd med og gjord turen vår lettere.

Opp fra Haukeli var det bra stigning, men ellers var det stort sett vidder og slake bakker. Et lett terreng å gå på ski med pulk i. Det var ikke alle dagene vi fikk sett så mye på grunn av været så det kunne vært artig å gå samme strekning under blå himmel.

Etappe 4.PNG

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Finse til Geiteryggshytta gikk vi via Sankt Pål. Det var en deilig dag med sol og blå himmel og gode vafler på Klemsbu. Det var ikke løype fra Sankt Pål til Geiteryggshytta, men det var ikke noe problem. Det var nedoverbakke og fine forhold. Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Videre nordover hadde vi fine forhold og fulgte merkede ruter. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset fulgte vi et oppkjørt skispor.

Skarveheimen var et flott område med litt flere bakker og høye topper enn over Hardangervidda.

Etappe 5

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6.PNG

Etappe 6: Otta – Røros 198 km, 7 dager

På denne etappen var det mange muligheter for ulike rutevalg. Vi valgte å gå fra Otta og etter veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble transportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveier er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. De 5 siste km opp til Røros hotell ble etter vei.

Etappe 7.PNG

Etappe 7: Røros – Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 8.PNG

Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men vi så ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Etappe 9.PNG

Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager

  • Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
  • Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
  • Blåfjellet – Berglia 25,5 km
  • Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
  • Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
  • Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
  • Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
  • Røyrvik – Namsvatnet 15 km
  • Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
  • Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
  • Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
  • Susendalen – Harvasstua 6,5 km

Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikre på hvordan det skulle gå med hundene. De tåler ikke varme så godt, spesielt ikke Nuuk. Vi valgte derfor å gå store deler av etappen etter vei slik at vi kunne sende hundene heim hvis det ble for varmt. Og det ble for varmt.

Vi startet etappen med å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård og den hyggelige fjellbonden på Gjefsjø. Dersom vi ikke hadde gått rett øst til Gjevsjø, kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Men den høye temperaturen som var da vi gikk var vi fornøyd med å gå til Gjefsjø og videre over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Det var lite trafikk på veien, og underlaget vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre Tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.

Børgefjell var en av indrefilene på denne turen. Det var ingen stier og nesten ingen hytter å se. Vi opplevde nasjonalparken som eksklusiv og uberørt. Absolutt verdt et besøk.

Etappe 10.PNG

Etappe 10: Susendalen – Kåtaviken 124 km, 5 dager

Vi hadde planlagt å følge Nordlandsruta fra Harvasstua, men ettersom det var stor skredfare valgte vi vei og scooterløypa til Gardsmarka. Det ble ikke optimalt ettersom det ikke fantes scooterspor i scooterløypa. Vi slet med mye laussnø i skogen, og løsningen ble etterhvert veien som vi egentlig ikke er så glad i. Hit vil jeg gjerne tilbake for å gå Nordlandsruta, men da helst på sommeren så jeg slipper dårlige føre. Fra Gardsmarka fulgte vi Nordlandsruta med unntak av de siste km fra Gressvatnet til Kåtaviken i Sverige.

Vi har hytte i Røssvatnet så dette er et område vi er godt kjent i. Spitfjeldalen som går fra Røssvatnet og nordover er en av mine favoritter, og dalen går langs Okstindmassivet. I Okstindmassivet finner man Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten, som absolutt er verdt et besøk.

Etappe 11.PNG

Etappe 11: Kåtaviken – Sulitjelma 180,5 km, 7 dager

Vi fulgte Nordlandsruta med unntak fra Bolna til Lønnsdal. Da gikk vi langs E6. Vi har gått mye i Saltfjellet tidligere så det var ikke noe poeng for oss å gå inn i Saltfjellet denne gangen, men det er absolutt noe jeg vil anbefale andre hvis de er i området. Vi sparte 2-3 mil på å gå langs E6 istedenfor å gå inn til DNT hyttene, Krukki og Saltfjellstua, langs Nordlandsruta.

Dette er et område jeg har gått mye i, og jeg synes stadig dette er en artig rute å gå med fin natur og gode hytter. Det er også satt opp nødbuer mellom hyttene på de lengste strekkene. Det gjør ruta både flott og trygg.

Etappe 12.PNG

Etappe 12: Sulitjelma – Abisko 256,5 km, 13 dager

Fra Sulitjelma og over Sulismassivet gikk det bratt oppover. Vi slet med mye motvind og glatt og isete underlag, men for en fantastisk natur og for en flott etappe. Dette er et område som jeg definitivt vil tilbake til.

Da vi kom inn til Sverige fra Sorjus lå hyttene og nasjonalparkene tett, og fra Ritsem var det merkede løyper. Det er viktig å merke seg at i Padjelanta nasjonalpark drives ikke hyttene av den svenske turistforening (SFT), men av Badjelannda Leponia Turism. I Kungsleden som vi kom inn på ved Sälka Fjällstuga, opplevde vi mye folk. Det kan derfor lønne seg å bestille overnatting på forhånd på nettet. Da blir det også billigere.

Etappe 13.PNG

Etappe 13: Abisko – Kilpisjärvi 156,5 km, 5 dager

Denne etappen startet med 4-5 mil på innsjøen, Tornetrask, før vi fulgte scooterløype helt til Kilpis i Finland. Planen var å gå gjennom Øvre Dividal nasjonalpark, men vær, føre og skredfare skremte oss gjennom nord Sverige. Det angret vi ikke på selv om jeg gjerne vil til Øvre Dividal nasjonalpark ved en senere anledning siden jeg har hørt at det er veldig vakkert og flott natur. Vi gikk på gode scooterløyper hele veien, og terrenget var ikke spesielt krevende. Det var vidder og slake bakker. Vi sparte også noen km på rutevalget i forhold til å gå gjennom Norge.

Etappe 14.PNG

Etappe 14: Kilpisjärvi – Kautokeino 121 km, 5 dager

  • Kilpis – Unkkajarvi 30 km
  • Unkkajarvi – Hirvasvaopp 37,5
  • Hirvasvaopp – Baktejavri 33 km
  • Baktejavri – Thon hotel Kautokeino 20,5 km

I Finland var det gode scooterløyper som var godt merket akkurat som i Sverige. Vi fulgte scooterløyper gjennom Finland. Vi valgte også å gå ganske langt sør før vi gikk ut av scooterløypa og inn i Norge. 5-6 km innenfor grensen til Norge fant vi en ny scooterløype som vi fulgte til Kautokeino. Vi var fornøyd med valget. Det fantes to åpne hytter i Finland som vi var innom på denne strekningen. Den første hytta lå ca. 15 km etter Kilpis og den andre fant vi i Hirvasvaopp.

Etappe 15

Etappe 15: Kautokeino – Joatkajávri 125 km, 3 dager

Fra Kautokeino fulgte vi scooterløype helt til Jotka. Vi gikk feil like før Ragesluobbalat, og fikk noen ekstra kilometer, men sett bort fra den hendelsen var dette valget greit. Vi lå på private hytter både i Lahpoluoppal og i Ragesluobbalat. Fine løyper og trivelige folk.

Etappe 16

Etappe 16: Joatkajávri – Nordkapp 266 km, 9 dager

  • Jotka fjellstue – Bojobæskihytta 14,5 km
  • Bojobæskihytta – Skogevarre 43,5 km
  • Skogevarre – Lakselv 22,5 km
  • Lakselv – Billefjord 40,5 km
  • Billefjord – Olderfjord 30 km
  • Olderfjord – Repvågstranda 52 km
  • Repvågstranda – Honningsvåg 45 km (kjørte tunnelen)
  • Honningsvåg – Skarsvågkrysset 20 km
  • Skarsvågkrysset – Nordkapp 13 km

Dårlig vær og meldinger om storm i fjellet fikk oss til å gå ned til Lakselv. Det hadde  vært kortere for oss gjennom Stabbursdalen og over Sennalandet. Det var litt synd for Stabbursdalen Nasjonalpark og Sennalandet hadde jeg gledet meg til. Vi hadde imidlertid fine forhold på ski etter scooterløyper frem til Lakselv.

Fra Lakselv fulgte vi sjøisen et stykke før vi gikk etter vei frem til Olderfjord. Fra Olderfjorden og nesten til Nordkapp tunnelen gikk vi på ski etter merket scooterløype. Gjennom tunnelen til Magerøya kjørte vi bil. På Magerøya var snøen i full oppløsning så vi fulgte derfor veien over Magerøya til Nordkapp.

 

Nyttige nettsider

Både under planleggsfasen og underveis på turen har vi hatt god hjelp fra følgende nettsider:

UT Oversikt over hytter og ruteforslag fra Den Norske Turistforeningene (DNT).

GodTur Turforslag med beskrivelser og kart.

Norgeskart Fra dette nettstedet har vi skrevet ut alle kart som vi har benyttet på turen.

FINN kart Kart med måleverktøy.

Skisporet Oversikt over alle oppkjørte skiløyper i Norge.

Vintermerkede løyper Oversikt over kvistede løyper i 2018 merket av DNT.

Svenska Turistföreningen Oversikt over Svenske turistforeningshytter

Sverige Kart over Sverige med løyper og hytter.

Finland Kart over Finland.

Finnmark Kart og oversikt over bl.a. løyper for scooter og hundekjøring.

Varsom Flom, is, snø og jordskredvarsling fra NVE.

Norge på langs Liste over alle som har gått Norge på langs, og link til blogger.

Turblogger Oversikt over gode tur- og friluftsblogger.

 

Erfaringer med hund på lange turer

Vi har nesten bare gode erfaringer med å ha hund med på tur. Hundene har vært fantastisk gode turvenner. Når vi opplever motgang er de med på å holde humøret oppe. Det smittet å se hundene logret med halen og utstrålte glede over å være med. Spesielt Dakota viste mye energi og pågangsmot på veien mot Nordkapp. Hun ville fremover selv om det var dårlig føre og ruskete vær. De var alltid lojale og ble stort sett med på det vi bestemte.

Ofte kunne de gi litt ekstra hvis de så en hytte i horisonten på slutten av dagen. De koblet nok hytte sammen med mat og hvile. Når vi kom fram til hytta, og det ikke var riktig hytten kunne du se at de ble litt skuffet over at vi skulle videre. Det gikk heldigvis over på noen sekund, og snart var de i gang igjen. Da de på nytt så en hytte i horisonten gira de enda en gang opp, og slik kunne de holde på til vi kom til rett hytte.

Jeg opplevde at jeg kom mye nærmere hundene da vi gikk «Norge på langs». Vi ble et team, og de var fullverdige medlemmer i teamet som skulle fungere sammen. Vi ble godt kjent underveis, og fikk innsikt i hva de klarer under ulike forhold. Jeg følte stor takknemmelighet for den jobben de gjorde for oss med å dra pulkene store deler av turen.

2D691E82-8D3C-4028-8300-37D75118702D

Pulk

Begge hundene hadde pulk. Vi brukte et vanlig drag som vi hadde bygde om til hundedrag. Det er beskrevet i bloggen, «Utstyr» publisert 25. april 2018.

Dakota hadde 15-30 kg, og Nuuk hadde fra 30 til 50 kg. Vi lastet ikke så mye på Dakota den første sesongen vi gikk «Norge på langs» siden det var hennes første sesong, men hun klarte seg utrolig godt. Nuuk tok store lass, men vi måtte hjelpe til i nesten alle oppover bakkene. Når det var mye nedover tok vi ofte over pulkene selv både fordi det gikk fortere, fordi vi ville unngå skader og fordi hundene skulle få springe litt fritt. Det satte de selvsagt stor pris på.

 

65C18F11-9678-4A1B-A0C2-C0E1EE47D658

Overnatting

De fleste DNT hyttene vi har vært innom har vært utstyrt med hunderom på en av hyttene, gjerne sikringshytta. Regelen er at når hundene er inne på DNT hyttene skal de ligge i et hundebur som står klart. Nuuk og Dakota var ikke vant til å ligge i hundebur, og ofte var det bare ett hundebur. Vi valgte derfor å la hundene sove ute uansett om vi overnattet i hytte eller telt. Hundene sov i pulken eller på et underlag som vi hadde med. Vår opplevelse er at det fungerte fin.

Det var bare på en plass, Bleskestadmoen, like sør for Haukeliseter fjellstue at vi tok hundene inn. Da vi kom til DNT hytta Bleskestadmoen var det veldig kaldt, 26 minus og 15 m/s. Det var heller ingen fokksnø å gjemme seg i for hundene. Nuuk pistret noe han vanligvis ikke gjør. Vi mistenkte at det kunne være fordi han syntes det var kaldt eller for mye vind. Jeg vet ikke årsaken, men det ble i alle fall stilt da vi tok hundene inn i uthuset.

PRO120_1Delfia

Hundemat

Da vi gikk «Norge på langs» økte vi hundematen med 50% i forhold til det som var oppgitt på pakken. I tillegg blandet vi inn Delfiafett. Dakota har allergi og hadde slitt med våteksem så hun hadde fått anbefalt et hundefor fra veterinær for hunder med hudproblemer, Derm Defense fra Hills. Dette foret brukte vi bare første sesongen. Hundene mistet mye vekt, og foret veide mye. I tillegg var hundene ofte plaget med dårlig mage. Vi var derfor ikke spesielt fornøyd med det foret.

Den andre sesongen brukte vi Provit frysetørket storfevom. Det var lett i vekt og hadde høy energitetthet. Hundene elsket foret. Vi erfarte at det var viktig at det fikk stå i vannet til foret var helt oppløst. Da slapp hundene å få luft i magen. I tillegg til storfevom gav vi hundene litt lakseolje eller noen terninger med Delfiafett. Laksjeolje er bra for hundene, men litt tungt og sølete å dra på. Delfiafett kunne vi kjøpe underveis og var praktisk å skjære opp ute. Vi begynte også å gi hundene kokt ris sammen med maten. Jeg kokte porsjonspakker med ris og hundene delte en pakke hver dag. De fikk også vannet som risen hadde kokt i. Etter at vi begynte med ris hadde hundene ingen plager med magen mer. Hundene gikk ikke like mye ned i vekt den andre sesongen og fungerte bedre. Vi var derfor mest fornøyd med blandingen av fett, ris og frysetørret vom, og har fortsatt med den kosten.

 

Bekymringer og ulemper med hund

Det er flest plusser med hund, men også noen ulemper. Vi var mer sårbar for dårlig føre. Hundene har ikke ski så når det var laussnø stoppet det nesten opp. Det var derfor viktigere å finne gode spor og løyper for å få fremdrift. I tillegg var det utfordrende med høye temperaturer. Polarhunder tåler ikke varmen så godt så vi måtte tilpasse aktiviteten etter temperaturen. Spesielt hannhunder er veldig sårbare står det i litteraturen, og det er også vår erfaring. Nuuk var alltid den første som fikk tegn på overoppheting. Grensen går ved 15 grader.

Noen ubehageligheter og arbeid følger med det å ha hund, men hvis noen skulle være i tvil, fordelene med å ha hunder er så mange at etter vårt syn veier det opp for ulempene.

 

Utstyr

Mange har spurt meg om hva vi hadde hatt med og hvilke erfaringer vi har gjort med utstyret vi har benyttet. Nedenfor finner du litt om våre erfaringer.

Soveposer

sovepose

Det er selvfølgelig nødvendig med gode soveposer på en vintertur. Vi kjøpte Helsport Tempelfjorden. Det er en sovepose som skal tåle ned til -57 grader, og som veier 4 kg. Den består av to poser hvor innerposen er i dun. Det finnes alternativ i bare dun som veier mindre.

Det jeg ikke likte med denne soveposen var at det ikke var glidelås helt ned. Det gjorde at det var vanskelig med lufting når jeg brukte den inne. Etter flere dager i telt var det ikke til å unngå at soveposen ble fuktig. Da var det kanskje bra at soveposen ikke var dun. Jeg tror likevel jeg hadde valgt en sovepose i dun i dag for å spare vekt.

Telt

67F3D423-8702-47FA-9F38-CD3156B56757

Vi hadde med et Fjellheimen X-trem 3. Vi pakket teltet med teltstengene i og innerteltet ferdig festet i ytterteltet i en pose på toppen av pulken. Det gikk derfor fort og greit å få teltet opp og ned. Anbefales!

Tidligere har vi hatt med oss et 6 mannstelt, og jeg savnet den gode plasssen som vi hadde i det store teltet speseilt når det var nedbør og kaldt, og hver gang jeg skulle ut og inn av kalde og stive klær. Det var for å spare vekt at vi valgte et lite 3 mannstelt. Vi lå for det meste i hytter, men dersom vi hadde lagt opp til flere overnattinger i telt burde vi valgt et større telt.

Liggeunderlag

P1010071

Vi brukte Exped DownMat 9. Det består av kanaler som vi fylte med luft som vi pumpet inn. I tillegg er underlaget fylt med dun. Underlaget veier over 1 kg, og det isolerte godt mot underlaget. Jeg syntes det var behagelig å ligge på, men vi opplevde noen ganger at det ble mindre luft i løpet av natta.

Vi hadde også med et trekk til underlaget som beskytter underlaget og som kan bygge underlaget om til en stol. Vi brukte ikke det ofte siden det var så lavt under taket på teltet vi hadde med, men det er en deilig mulighet hvis man må oppholde seg lenge i teltet.

I tillegg hadde vi med et vanlig underlag for bruk under Exped og for å ha et underlag til bruk på dagtid til hundene, matlaging, lunsj osv.

Pulker

27337050_10215100446092874_7392815732564470485_n

 

103247_1

Vi var veldig usikker på hvilke pulker vi skulle velge før vi dro. Vi endt med å velge glassfiberpulker fra Fjellpulken etter at vi gjennomførte en fysisk strekk test av glassfiberpulken og plastikk brett. I den private strekktesten kom glassfiberpulken best ut. Pulkene i glassfiber hadde bedre gli enn brettene

Glassfiberpulkene våre hadde trekk slik at utstyret lå bedre beskyttet enn på et plastikkbrett. Vi har tidligere opplevd at brettene fyltes med snø/vann. Det unngikk vi med glassfiberpulkene.

Ulempen med glassfiberpulkene var mer vekt, og vi ble lite fleksible. Vi kunne ikke gå på veier som ikke var snødekt. Med et brett kan du ta sekken som ligger i brettet på ryggen og feste brettet oppå.

Pulkene ble veldig oppskrapet underveis for det var ikke til å unngå at det ble mange kilometer etter vei som bare var delvis dekt med snø. Hundene gikk over stein og bart fjell osv. Vi smurte pulkene ofte med glider for at de skulle gli bedre.

P1010627

Vi var svært fornøyd med det heimelaga systemet for å kunne overta pulkene fra hundene. Draget til hundene ble laget av et vanlig drag som er beregnet for mennesker. Vi festet hundebøylene med slangeklemmer til draget. Det fungerte fint. Vi overtok pulkene flere ganger når det var dårlig føre, bratt eller vi ville gi hundene en pause.

VindsekkP1010793

18C845B0-4534-45E8-8E5C-424CDC3ACF78

Vi hadde med en dobbel vindsekk som vi benyttet neste daglig. Jeg ville ikke vært den foruten. Det var kjempe deilig å få en pause fra vinden, ta av seg hette og scooterbriller og spise lunsj i relativt komfortable omgivelser. Vi hadde mange navigeringsmøter i sekken når det blåste. Da kunne vi ta frem kartet og brette det ut uten at vinden reiste avgårde med det.

Jervenduk

P1010623Vi hadde også med en jervenduk som jeg bruke ofte når vi hadde lunsj, til hundene og i teltet.

Skisko

IMG_0031.jpg

Det viktigste med skisko er at de er god å ha på føttene. For å unngå gnagsår gikk vi med gnagsårsokk hele veien. Det fungerte fint, og vi hadde lite problemer med føttene.

Jeg valgte å gå med skisko med integrerte gamasjer i begynnelsen da det var kaldt og mye laussnø. Da det ble varmere i været gikk jeg over til løse gamasjer. Det gav meg flere muligheter for lufting, og det ble enklere å tørke skoene.

Ski

P1020472

Vi har begge gått på Åsnes sine fjellski med mulighet for å sette på feller. Fellen ble i liten grad benyttet, men vi smurte skiene hver dag og noen ganger underveis. Vi syntes det gikk bort mye tid på å pakke opp og ned fellene.

Klær og småutstyr

Vi hadde begge med dobbelt sett med ullstilongs, ulltrøye og truser, 3 sokkepar, 1 dunjakke, 1 tynn Bergans anorakk og fjellbukse, og 1 Norønna Gore-tex anorakk og bukse til våte dager. Videre hadde vi 2 luer, 1 skinnlue, 2 buffer, 2 par votter/hansker, selskinnsko. Alt ble brukt. Jeg hadde med Milo og vi vasket ulltøy underveis.

Solkrem, kuldekrem, såpe, hårbørste, våtservietter, truseinnlegg, toalettpapir, førstehjelpssaker, solbriller og scooterbriller.

Hver sin skje, kopp med lokk og termos. Ostehøvel, kniv, tau, tape, primus og 4 l bensin, batteri til GPSen, skrujern, multiverktøy, GPS, kartmappe, 2 kompass, fyrstikker, skismøring, hver sin sekk og en spade.

P1030074.JPG

Bærbart solcellepanel, 2 hodelykter, satelittelefon, 2 mobiltelefon, fotoapparat og ladere til dette utstyret.

Til hundene hadde vi med potesokker, potesalve, dekke, magebelte, tau, halsbånd, div medisin og utstyr til Dakota hvis hun skulle få våteksem, seler, lys, matskåler, liggeunderlag.

Vi brukte alt som vi hadde med bortsett fra potesokker og førstehjelpsutstyr. Vi kunne sikkert klart oss med mindre, men da hadde det gått utover komforten, og kanskje sikkerheten.

Mat

Vi hadde mange poser med Real Turmat, og Toro sine «Rett i koppen» produkter, men vi ble litt lei. Når vi hadde sjansen spiste vi annen mat så det ble flere poser med Real Turmat til overs. På DNT hyttene i Sør-Norge er det mulighet for å kjøpe hermetikk og tørrmat og det benyttet vi oss flittig av.

Når det gjaldt frokost syntes vi at porsjonspakninger med havregrøt kjøpt på vanlige matbutikker fungerte best. Det gav minst oppvask og var enkelt å lage. Den var dessuten god. Ellers spiste vi mye knekkebrød, rengakaker og kornmokjeks med brunost til frokost og lunsj.

Vi spiste også mye sjokolade, nøtter og tørket frukt. Favoritten var tørket Mango. Mmm… Dessverre smaker den ikke like godt heime.

Til hundene økte vi matmengden med 50%, og sendte hundematen til ulike depot underveis i 10-20 kg pakninger. Det ble litt for lite mat til hundene det første året. Begge hundene gikk ned i vekt. Det andre året endret vi til mer fett holdig kost, og kokte i tillegg en porsjon med ris til hundene hver morgen. De spiste både risen og vannet som risen var kokt i. Før vi begynte med ris var hundene plaget med løs mage. Etter at vi begynte å gi de rus hadde de ikke de problemene.