Sulitjelmafjellene

E1 dag 51: Drømmedag fra Staddajåkka til Sulitjelma

Jeg stod som vanlig tidlig opp, og gikk fra Staddajåkka før den snille stugverten hadde vist seg. Jeg var spent på om det ville bli det pene været som var spådd.

Joda, etter tre timer og en god mil letta skyene, blå himmel til syne, og et fantastisk landskap. Det var bare å nyte synet. Til høyre for meg (nord) lå Sierggatjåhkka med isbrer og den høyeste toppen på 1664 moh. Til Venstre (sør) for meg lå Sulitjelmafjellene med Suliskongen som den høyeste toppen på 1907 moh. Fremfor meg lå den store blåmannsisen. Det var majestetisk. Noe rein litt her og der, gjorde bare opplevelsen enda bedre.

Etter et par timer til kom jeg til Sorjoshytta, eid av Sulis turistforening. Den var stengt på grunn av pandemien, men det var fint å sitte utenfor å spise lunsj. Det var ikke et vindpust selv om jeg var på 800 moh.

Jeg var ivrig etter å komme videre så jeg fortsatt rett etter at magen hadde fått litt å jobbe med.

Like før jeg kom ned møtte jeg en kjent og kjær kar. Det var Per som kom meg i møte. Han hadde med seg brus, var gentleman og bar sekken min det siste stykket. Totalt 30 km ble det på turens siste dag.

Jeg kunne ikke fått bedre avslutning på ferien min. Sulisfjellene var fantastiske på vinteren, og like imponerende på sommeren. Anbefales!!

Dag 81: Motstand over Sulitjelmafjellene

Vinden hadde ikke gitt seg i løpet av natten. Det blåste like friskt som dagen før, men det var sol og god sikt. Vi bestemte oss derfor for å gå.

Nuuk og Dakota var ikke like interessert i gå opp de bratte liene i motvind. De ville bare ned og bort fra vinden. Vi lokket og dro.

Til slutt måtte vi bare innse at de ikke kom til å ta pulkene opp. Det måtte vi gjøre selv. Vi kjempet oss opp til Storevvatnan, og videre opp til Småsorjosvatnan.

På andre siden av fjellet var det ren idyll. Vi kom i ly for vinden bak Sorjostjåkkå. Sola skinte og vi fikk en fin avslutning på veien ned til Bajit Sorjosjavri.

På veien ned passerte vi enorme hengskavler. Jeg var lettet og glad for at vi var kommet over. Det hadde ikke vært aktuelt å gå over det alpine Sulismassivet i dårlig sikt.

Ved Sorjåsjavrre fant vi en kjempe hyggelig hytte, Sorjushytta. Vi var lykkelige og utslitte. GPSen viste ikke mer enn 13 km, men vi hadde fått 100 kg med bagasje over fjellet. Vi var fornøyd med egen innsats.

Dag 80: Vindfull dag i Sulitjelmafjellene

Det hadde blåst full storm i Sulitjelmafjellene noen dager så fridagene våre ble utvidet til over en uke, men nå var vi heldigvis i gang.

Den første delen var grei, vindpolert scooterløype og friske bein. Vi fikk fort høydemeter selv om pulkene og sekkene var fylt til randen. Totalt hadde vi nesten 100 kg med mat og utstyr med oss.

Da vi kom litt lenger opp stoppet det opp. Scooterløypa var borte og hundene brøt gjennom skara. Per, stakkars, måtte ta den tyngste pulken alene mens jeg og hundene tok den letteste.

Etter noen timer med hard jobbing kom vi opp til ca. 600 meter over havet og det flatet litt ut.

Der opp fant vi Ny-Sulitjelma fjellstue. Planen var å gå lenger, men det begynte å snø og det var vanskelig å se. Dette var definitivt ikke et område hvor vi kunne tenke oss å gå i dårlig sikt, til det var det for bratt, glatt og for mange skavler. I tillegg var hytta fin med strøm og innlagt vann. 6 km ble det vi gikk denne dagen, men det var km vi hadde jobbet hard for.

Dag 79: Glitrende forhold fra Balvatnet til Sulitjelma

Minus 27 grader og et fantastisk skue møtte oss da jeg stod opp. De kalde blå og lilla fargene danset over himmelen mens vi spiste frokost.

Over Balvatnet var det harde, vakre snøbårer som vinden hadde jobbet frem. Vi krysset vannet i rask tempo mens kulda bet i kinnene.

På andre siden av Balvatnet tok vi kurs mot Coarvihytta, eid av Sulitjelma Turistforening.

Igjen opplevde vi å finne en varm hytte med hyggelige beboere. To studenter hadde kommet opp dagen før, og hadde lagt raust i ovnen og kokt kaffe. Det kunne ikke vært bedre. Vi koste oss i trivelig selskap til vi tok fatt på siste del mot Sulitjelma.

Det var oppkjørte spor de 11 km fra Coarvihytta til skihytta. Derfra fulgte vi vei ned til Sulitjelma. Totalt 32 km.

Vi var slitne, og glad for at vi skulle ha noen dager heime før vi begynte på turens kanskje aller tøffeste etappe, Sulisfjellene.

Dag 78: Sjarmøretappe gjennom Skaitidalen

Det var strøm på Trygvebu, vi våknet derfor til varm hytte selv om gradstokken viste 24 kuldegrader ute.

Vi skulle gå gjennom Skaitidalen som ligger i Junkerdalen Nasjonalpark. Dalen er kjent for å ha stor snøskredfare i perioder, men denne dagen var det trygge forhold.

To menn fra Mo hadde kommet ned Skaitidalen dagen før så vi hadde et spor vi kunne følge. Det var deilig. Løypa snirklet seg parallet med en delvis åpen elv gjennom dype Skaididalen.

Etter 7-8 km åpnet dalen seg og gav oss et fantastisk utsyn til flotte omgivelser. Her fant vi også enda en hytte som er eies av Bodø Turistforening, Argaladhytta.

Det var det røyk fra pipa da vi kom, og ut kom et par som viste seg å være hyttevertene for Argaladhytta. De stablet ved og vasket. Supert at vi har slike folk som driver med dugnad for at alle som kommer forbi skal ha det bra. Det var deilig å sette seg inn i varmen og spise lunsjen sin for en gang skyld. Vindsekken fikk ligge i ro, og kom ikke ut den dagen.

Etter den konfortable lunsjen fortsatte vi gjennom dalen mot Balvatnet. På veien møtte vi Fjelltjenesten. De kjenner området godt, og hadde mange gode råd til oss.

Klokka var ikke mer enn 14.00 da vi fant Sulitjelma Turistforenings nye hytte, Balvasshytta. Balvasshytta lå vakkert til ved Balvatnet, var perfekt størrelse for oss og ble fort varm. Perfekt avslutning på en fin dag.