E1 dag 59: Fra Krukki til Bolna

Etter en vellykket helg var det klart for å ta farvel med Krukkistua og starte på etappen mot Bolna.

Sekken var lette, været var godt, humøret på topp og tempoet høyt de første kilometerne.

Vi gikk langs traseen hvor den tidligere telegraflinja gikk, og passerte flere interessante kulturminner fra en svunnen tid.

Til stor glede for hundene møtte vi mye lemmen på veien. Rago utmerket seg som en effektiv jeger. Han hoppet opp som en rev, og jeg hørte lemmen forsvant ned i halsen før jeg rakk å blunke. Hundene ble veldig gira av jakten så de holdt tempoet oppe.

Vi krysset Bjøllåga, og fortsatte opp i Raudfjellelvdalen.

Ved Raudfjelldalskoia ble det lunsj før vi fortsatte ned til Bolna stasjon og turisthytte. GPSen viste 25 km da vi kom frem, og jeg var fornøyd. Flott turterreng, hyggelig turfølge og bra vær. Det kunne ikke vært bedre.

E1 dag 58: Fra Saltfjellstua til Krukki

Vi våknet til et fantastisk vær, og startet dagen med en deilig og lang frokost. Dagens etappe var bare på 5 km, fra Saltfjellstua til Krukki, så vi hadde god tid.

En annen som også koste seg godt, var Rago. Han fant en fristende matkasse som han klarte å få opp. En hel boks prim, brødskiver og en pose med havergryn forsvant ned i magen før jeg oppdaget katastrofen. Fryktelig flaut. Heldigvis var vi mange som hadde med oss mye mer mat enn det vi trengte så det var ingen som sultet.

Den merka stien mellom DNT hyttene, Saltfjellstua og Krukki går gjennom bjørkeskog.

Været og omgivelsene var ufattelig fine. Vi stoppet derfor og tok en kaffe- og nytepause i finværet selv om vi ikke hadde gått så langt.

Det ble tatt mange bilder i løpet av dagen.

Like før vi kom til Krukki var vi innom den spesielle Steinstua. Steinstua er et vakkert kulturminne som ble benyttet som bolig for anleggsarbeiderne under oppføring og drift av teleraflinja som gikk langs Bjellåvassdraget. Den ble oppført i 1867, resturert i 1983-85 og er i dag eid av Statskog.

Da vi kom til Krukki fortsatte kosen med mye god mat og drikke. Perfekt å reise på tur med flinke damer.

E1 dag 57: Fra Lønsdalen gjennom Steindalen til Saltfjellstua

Strekning fra Lønsstua via Saltfjellstua og Krukki til Bolna ble gjennomført som en tur i regi av Polarsirkelen Turlag. Fem spreke og glade damer meldte sin interesse. I tillegg tok jeg med Nuuk og Rago.

Det var ikke det beste været da vi startet fra Lønsdalen togstasjon tidlig en fredagsmorgen, men humøret var det ikke noe å si på.

Praten var livlig og tempoet bra da vi passerte Kjemåvatnet. Der tok vi hadde dagens første pause.

Vi fortsatte videre vestover etter godt merket løype.

Kjemåbekken ble krysset to ganger. Det var ikke stor vannføring i bekken, men skoene var glatte og damene forsiktige. Vi fant frem stavene, og med litt veiledning fikk vi alle over.

Etter ca 10 km startet vi stigningen inn i den beryktede Steindalen. Steindalen ligger mellom Lønstinden (1506 moh) i sør og Steindalstinden ( 1379) i nord. Dalen bar sitt navn med rette for her var det mye stein. Steinene var delvis dekt med snø så vi måtte være nøye med hvor vi satte ned foten. Det gikk likevel overraskende greit, og damen mente at ryktet var verre enn virkeligheten. Selv var jeg overlykkelig over at skydekke lettet litt slik at vi fikk se den flotte dalen.

Etter Steindalen bar det ned mot Bjellåvatnet. Vi måtte også her passere en bekk

Jeg tror det var mange som var glad da vi endelig kom frem til Saltfjellstua etter 9 timer på tur. Steindalen og 23 km kjentes i føttene. Fyr i ovnen og god middag var en god avslutning på en fin dag.

Dugnad på Krukki

img_1917

Etter mange uker i koronaisolasjon var vi ikke seine om å svare ja til å bli med til Krukkistua i Saltfjellet på dugnad sammen med gode venner i Polarsirkelen Turlag. Krukkistua hadde vært koronastengt, men skulle gjøres klar for åpning.

img_1908

Det er ca 22 km inn til Krukki fra Sukkertoppen parkeingsplass via Semskdalen. Vi startet torsdag ettermidag. Den første delen av turen gikk greit, men da vi nærmet oss 1000 høydemeter på slutten av ruta var det helt hvit, og ingen spor å se. Vi måtte opp med både kart og GPS, og snirklet oss sakte frem. De siste kilometrene tok sin tid, men vi kom oss heldigvis frem i god behold. På Krukki ble vi møtt av nystekt pizza og kald øl så det var virkelig vert streve.

img_1903

Dagen etter ble det skiftet på sengene, koronavasking og vedhogst, men også en liten skitur.

img_1909

Vi gikk ikke langt fra hytta før vi fant det første reinkadaveret. Bente jobber i SNO og hadde mye å lære bort. Hun sjekket om reinen hadde død av seg selv eller om den var tatt av jerv. Sporene viste oss at både, fugler, jerv og rev hadde forsynt seg av kadaveret.

img_1912

Vi fulgte jervespoerne og fant flere depot hvor jerven hadde gjenmt unna litt reinkjøtt til magrere tider. Vi registrete totalt fire kadaver den helga så det var tydelig at reinen hadde hatt det tøft denne vinteren. Det var mye snø og selv om vi var kommet til slutten av april var det lite som tydet på at våren ville komme i nær fremtid. Det kunne ikke være lett å være rein i år.

img_1913

Hytta ble fin og veden kom i hus før helga var over, og vi fikk oss en etterlengta tur til Saltfjellet. Nå er det bare å håpe på at det ikke blir så lenge til at hyttene til turistforeningen kan åpne som normalt igjen.

 

 

 

Dag 77: Høye kneløft til Graddis

1DC839EF-6DAE-4701-9404-DEE19425E07E

Dagens mål var Bodø Turistforenings hytte,Trygvebu, i Skaitidalen. Vi viste det kunne bli tungt på grunn av snøen så vi forlot sjarmerende Saltfjellet Hotell Polarsirkelen tidlig.

FAE2121F-DAB9-4E38-9ED1-311CC01FC7BB.jpeg

Gradstokken hadde krøpet ned til minus 18, men det var sol og idyllisk i skogen. Vi  forstyrret en flokk med rein midt i frokosten ellers var det ingen andre å se.

C162EC69-CCD3-41E1-A95D-59C53631E7A1

Solvågfjellet skinte i sola mens vi kjempet oss opp lia til Viskisvatnan. Det var mye løs snø så det gikk ikke fort.

2007AACC-3287-4412-A0E5-7ACFBD6DFC4C.jpeg

På Austre Viskisvatn møtte vi en kraftig motvind som vi slåss med til vi kom ned til Graddis. Da var vi utslitte og muskulaturen verket. Vi bestemte oss for å følge riksveg 77 til vi kom opp på veien til Skaiti.

76C1B1FF-2B74-4761-A014-19C62F9BBA78.jpegDe 8 km etter den kommunale veien til Skaiti var de enkleste, men samtidig de tyngste siden vi var så slitne. Dakota som alltid er så ivrig la seg flere ganger ned. Da vi endelig kom til Trygvebu hadde vi gått 30,5 km og vært på tur i 9 timer.

Dag 76: Saltfjellet

90EE91B3-1C4F-4A3D-9B1D-DCD7FA51BC5A

4C25F2F5-4D84-44FF-A95D-FB53722DFF3F

Vi våknet til nysnø, 10 minus og sol. Hundene virket slitne. De så knapt opp da jeg kom ut for å fotografere hytta vi bodde i.

20384569-AC05-488E-82A5-FAE27D947EC3

Vi valgte å ikke gå inn i Saltfjellet etter Nordlandsruta. Den veien har vi gått mange ganger tidligere, og fordi det er 2-3 mil lenger. Ruta ble derfor lagt etter den gamle E6 over Saltfjellet parallelt med den nye E6.

64724A8E-4FF3-4A68-9C74-7AFBB478635E

Vi gikk uten pulker og det var bra. Det var mye løs snø så det hadde vært tungt. Vi så mye ryper selv om vi kunne se E6 hele tiden. I grunnen har vi sett usedvanlig mye ryper i Ranafjellene hele veien.

89BA8122-947F-444B-B5E6-88D3474B6A99

Da vi kom til Polarsirkelsenteret var vi lei av å vasse i snø. Resten av turen gikk etter den nye E6. Ikke like idyllisk, men veldig effektivt. GPSen viste 32 km da vi kom til Saltfjellet Hotell Polarsirkelen. Etter mange dager på tur var det herlig å få dusje igjen, og middagen smakte himmelsk. Et sjarmerende hotell med hyggelige drivere, anbefales.

Dag 75: Utrivelig tur fra Virvatnet til Bolna

761BE294-031A-4FD4-8D8D-76F9B84D456A.jpeg

Vi stod opp til snøvær, litt vind og 7 kuldegrader, og vi lurte på hvordan det var i høyden. Virvasshytta ligger på 650 m over havet, men vi hadde mange ganger erfart at på 1000 høydemeter var det en annen verden enn nede i bjørkeskogen.  Alternativ rute var ned Virvassdalen, men da fikk vi en lang tur etter vei noe vi var lite intressert i.

27AAFCB5-0568-4379-9AB2-9B35DF4AAD80.jpeg

Vi bestemte oss for å prøve. I bjørkeskogen opp til Virvassfjellet var det bra, men fra 800 høydemeter og videre oppover var det null sikt. Vi fant til slutt Corraskoia. Her satt vi en god stund mens vi hørte vinden øke på. Skulle vi snu eller skulle vi ta de 5-6 km over høyfjellet? Per argumenterte med at det var verre å snu. Vi hadde sett flere stygge skavler på tur opp som ville være vanskelig å oppdage på tur ned. Andre veien var det slakkere terreng.

4BAD1587-CF3C-4746-803C-EBCD8A11E2F7

Vi gikk på kompasskurs og GPS over fjellet, men ingen kunne være mer lettet enn meg da vi kom ned til 700-800 meter over havet. Da fikk vi bedre sikt og mindre vind.

BF708D6F-299E-44DA-9F8A-2F1D2CF41B23.jpeg

Vi brukte 9 timer til Polarsirkelen Turlag sin nye og flotte hytte på Bolna. Da viste GPSen 27 km. På Bolna ble vi møtt av en hyggelig skientusiast. Håvard spanderte to pils. Det kunne ikke smakt bedre.

 

 

Dag 74: Flotte naturopplevelser på tur til Virvatnet

F374B1D8-3552-4428-83A2-3FBC442DA845

Det oppleves ofte så stille i fjellet etter en storm har passert. Den følelsen hadde jeg i alle fall om morgenen da vi forlot Kallvatnet i retning Kvepsendalen i nysnø og en anelse blå himmel.

9C3AD7A8-810D-45FA-B511-57BCC74D87DA.jpeg

23FA5629-BE48-4327-8F0C-CA96009D7CE0.jpeg

Vi var uthvilte og ivrige så allerede kl. 9.30 var vi kommet opp til til Kvefsendalskoia. Det er en rastebu som eies og driftes av Polarsirkelen Turlag. Her ble hvile og kaffekok. Dakota ville helst benytte pausen til jakt av smågnagere og erting av Nuuk.

D2A77783-7DF9-4342-B5ED-9C82D0CD2C21

1302291A-2018-4417-95FA-7DB94E9A4938.jpeg

Over Kvepsendalstjønna fikk vi noen minutter med sol før vi begynte nedkjøringen til Vardfjellkåta. Vi skremte opp en stor flokk med ryper, sikkert 50 stk. Artig, har ikke sett så mange ryper siden vi var i Sylan i 2018.

Like etter fikk vi se en stor jerv. Den studerte oss noen sekunder før den bestemte seg for å snu. Hundene fulgte konsentrer med, og modige Dakota ble gira da det digre dyret sprang bort fra oss. Hun satte etter med pulken på slep. Heldigvis fikk vi lokka henne tilbake før hun kom for langt med torrfisk som jeg alltid har lett tilgjengelig.

8DB16F5C-9E59-4ECF-91D9-B5B8C3C5A88D.jpeg

725BE22F-4D3A-4AD1-880D-A10BA3355ACC.jpeg

Fra Vardfjellkåta gikk det opp på Vardfjellet. Været og føre var bra, og vi koste oss det siste stykket frem til Virvatnet mens vi tenkte på jerven vi hadde sett. Da hadde vi gått 23 km.

433EE318-B117-4C3E-82BA-E3361E9F57B3

D5CE0A33-D89B-46BD-9F89-BF299EB8A00A.jpeg

Fra Beiaren til Blakkådalen

Beiaren-Blakkådalen.PNGHelgas tur gikk fra Trollberget øverst i Beiardalen til Blakkådalen sammen med Polarsirkelen Turlag. Dette er et området som jeg lenge har sett frem til å besøke. Her finner vi noe av Rana og Nordland sin mest uberørte natur og det er en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Vi tok tog til Røkland stasjon i Saltdalen og derfra gikk turen videre til Beiardalen med maksitaxi.  

P1010342Dakota fikk våteksem under en fuktig multetur for 2 uker siden. Hun stilte derfor i nyinnkjøpt regnjakke ettersom hun ikke skulle utsettes for vann. Det så ikke ut til at det plaget henne neveverdig. Hun var gira som vanlig og dro alt hun klarte i tauet.

P1010339

P1010348

På toppen åpnet det seg en ny verden med fantastisk utsikt til Bogvatnet, Østisen og Beiardalen. Ved Bogvatnet ble det overnatting i telt. Per hadde kjøpt et nytt telt for anledningen, og selv om vi hadde kuling og regnet som pisket i teltduken stod telte like hel dagen etter. Det hadde bestått den første testen.

P1010352

 

P1010358

På lørdag stakk sola frem og turen gikk videre langs Bogvatnet og videre ned mot Blakkådalen. Dette området er en perle i Rana og kanskje noe av den mest uberørte naturen vi har. På ruta ned til Blakkådalshytta hadde vi utsikt mot Østisen og kunne se Fingerbreen og Lappbreen bukte seg ned mot Blakkådalen.

 

 

P1010369Da vi kom til Blakkådalshytta var stemningen god, og stemninga nådde nye høyder da felles maten ble servert med tilhørende god drikke. Det er ikke mye som kan måle seg med et godt måltid når man har gått i to dager, fått på seg varme og tørre klær og i tillegg deler måltidet med gode turvenner.

 P1010374

Søndag gikk vi ned Blakkådalen med en avstikker til Skogsstua. Skogstua står også åpen, og der finnes det også en heimelaget heis som kan benyttes hvis man har behov for å komme over elva. Per ville gjerne prøve, selv syntes jeg ikke den så nok solid ut til at det var verdt et forsøk. Det står på ut.no ut at det er 12 km fra Blakkådalshytta og ned Blakkådalen til vei. Mange bruker å si at det er de lengste 12 km i Rana. Dette sier de fordi stien går opp og ned, det er ulendt og mange steder bratt og glatt. Det går derfor ikke så fort, men dalen er flott og absolutt verdt et besøk. Tilsammen gikk vi 37 km denne helga. En bra tur i vilt og vakker natur også i skiftende vær.

P1010345