Fortsatt like fint vær, sol fra skyfri himmel, og kaldt. Det var 15 kuldegrader da vi stod opp, men sola drev temperaturen opp.
Vi spiste lang og god frokost på hotellet før vi rente ned på Kautokeinoelva. På elva traff vi en reinflokk som hadde tenkt å gå samme vei som oss. Hundene ble gira, og ville gjerne nærmere. Det var ikke lett å komme forbi flokken uten å jage den fremfor oss. Heldigvis gjorde scooterløypa en snarvei over en sandbank. Da klarte vi å snike oss fremfor flokken. Det var en lettelse for spesielt Dakota er krevende å håndtere så lenge det springer dyr foran oss.
Scooterløypa og Kautokeinoelva går parallelt med E45. Vi fulgte elva i ca 3 mil før vi tok av på en løype som gikk mer østover. Den løypa fulgte riksvei 92.
Det høres kanskje kjedelig ut å gå 3 mil etter en elv, men det var det ikke. Været var fint, føret bra og med jevne mellomrom kom vi forbi et hus som vi kunne studere. Hundene gikk lett. Vi koste oss.
Det kom en liten byge med snø i ca 10-15 min ellers var det sol hele veien.
Da vi kom til Láhpoluoppal viste GPSen 42 km. Det kom en hyggelig kar ut da vi kom frem til fjellstua. Han viste oss inn i hytta hvor han både hadde fyrt i ovnen og hentet vann til oss. Det var luksus, og vi følte oss takknemelig og heldige. Den snille mannen het Ole Henrik og var pensjonist. Tidligere hadde han jobbet i Statens naturoppsyn. Han hadde også mange gode tips til oss.
Vi la oss varm og mett, og med en ny ruteplan for morgendagen.
Turblogg 