Kvitsteindalstunet

21369231_1806832169329810_1996356133734675572_n

Lørdag 2. september feiret Rana Turistforening 90 årsjubeleum og innvielse av ny hytte på Kvitsteindalstunet.  Hytta ligger ved Kallvatnet i Rana kommune og er en del av Nordlandsruta. Kvitsteindalstunet  er en av de hyttene det er naturlig å overnatte på hvis en f.eks skal gå Norge på langs.

21314431_10213850736010903_6214093514434194717_nHelga begynte perfekt for meg og Dakota. Vi startet med hyttetur til Kallvatnet sammen med gode venner. Der fikk vi servert smalahoved og kålstappe og god drikke.

 

Per og Nuuk tok seg frem til Kvitsteindalstunet med å gå fra Umbukta til Sauvasshytta. Der overnatta de før de gikk videre til Kvitsteindalstunet.

Kvitsteindalstunet

Lørdag fikk vi båtskyss frem til Kvitsteindalstunet. Dakota fikk sin første båttur i åpen båt. Det gikk fint, men hun ble litt lei etter en stund. Båtturen tok sin tid siden vi måtte kjøre veldig forsiktig for ikke å slå påhengsmotoren i en av de mange steinen som stakk opp.

21369220_10213850738490965_7187428519250083893_n

Da vi kom til Kvitsteindalstunet møtte vi Per og Nuuk. Det var enda en stund til festen startet så vi tok med bøtta og dro på multetur. Multemyrene var fulle så det gikk fort å fylle bøtta.

21191870_1798455603500800_4859612985393320886_n

På ettermiddagen begynte feiringa med taler, gaver, musikk og deilig middag. Den var Souvas fra Artic Rein og Vilt. (ARV) som stod på menyen, og det var Mo i Rana sin beste kokk, Svein Jæger Hansen som tilberedte maten.

21371140_10213850739610993_6069698885293877890_n

Souvas fra Artic Rein og Vilt ble i 2017 kåret til årets produkt av Landbruk og matdepartementet. Det ble også servert Villmarksakevitt for de som hadde lyst og mulighet for å smake på enda et lokalt produkt.

21232066_1806832412663119_2154553210984846212_n

Da maten og kaffen var fortært tok vi sekkene på oss, og gikk tilbake. 12 km etter en fin og T-merket sti, men vi fikk ikke sett så mye. Det ble tåke og etterhvert måtte også hodelyktene frem. Vi kom oss uansett greit til bilen og var fornøyd med festen og helga.

 

 

 

Fra Gresvatnet til Røssvatnet

 Etter 2 dager på hytta med forefallende vedlikehold var både jeg og hundene overmodne for en tur. Været var flott og valget falt på en bit av Nordlandsruta, fra Gressvassdammen til Røssvatnet via Spjetfjelldalen.

For å komme dit må man ta av fra E12 til Sverige like før man kommer til Umbukta Fjellstue. Fra E12 følger man en anleggsvei i 45 km. Veien går rundt Akersvatnet, via Kjensvatnet og ender opp på Gressvasdammen.

897

Hemnes Turistforening har satt opp en informativt skilt ved Gressvasdammen med kart og beskrivelse av ruta nordover til Umbukta og sørover til Gressvasshytta.

Hundene var gira så de første km var det mer løping en det som godt var. I stien var det mange store steiner, skråt og ulendt. I tillegg var det is i skyggeparti, og sleipt og vått der sola hadde fått tak.

899

Etter 3-4 km begynte hundene heldigvis å roe seg litt og turens første bad kunne inntas. Selv i 0 grader syntes Malamuttene det var deilig å kjøle seg ned i Gressvatnet.

906

Da vi hadde passert Ridaren kom vi til reingjerdet. Her fikk vi fin utsikt til Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten. Vi fikk også se rein noe som førte til en ny runde med gira hunder og en motvillig eier lett joggende på slep.

910

Over Oksfjellelva gikk vi over denne fine brua. Dakota var skeptisk, men da både jeg og Nuuk gikk kom hun forsiktig etter.

914

Vi trava videre inn i den vakre Spjetfjelldalen og stoppa ikke før vi kom til Balskøta.

916.JPG

Ved Balskøta ble det endelig pause. Ettersom jeg ikke hadde termos med måtte jeg lage bål for kaffe må jeg bare ha. Det passet egentlig fint for jeg var våt til langt opp på leggen. Jeg hengte både sokker og sko til tørk ved bålet, mens de våte føttene fikk tørke i sola. 915

Jeg hadde heller ikke klart å få med meg en kopp, men løste det ved å drikke av lokket på kaffekjelen. Det er utrolig hvor kreativ man blir når man bare ha koffein.

Etter pausen bar det videre sørover og opp i dalsida til den vestlige delen av Artfjellet. Helt på slutten gikk vi ned fra Artfjellet til fv. 324 ved Røssvatnet. Derifra gikk vi vestover langs fylkesveien til Steikvasselva og hytta til min mor. Det ble en tur på ca 25 km og anbefales. Vakkert, fint og lett terreng når man ser bort fra de første km fra dammen.

Rabothytta

img_1940

Jeg hadde lenge gledet meg til å vise hele den oprative ledelsen til Statnett i Nord- og Midt Norge den flotte Rabothytta i Hemnes kommune. Rabothytta ligger på 1200 meter over havet rett ved Okstindbreen og de fantastiske Okstindene. Hytta har panoramautsikt mot både Okstindene og utover Helgeland.

Skuffelsen var derfor stor da jeg fikk se værvarslet noen dager før de skulle komme, liten storm og store mengder nedbør. Heldigvis ble det ikke fult så ille, men med en vindstyrke på 12-14 m/s, sludd og tett tåke var ikke akkurat værgudene på vår side.

For å komme oss til hytta tok vi av fra E6 i Korgen og kjørte opp Leirskadalen og etterhvert  på en anleggsvei opp Leirbotn. Anleggsveien går opp til ca 700 m over havet. Der parkerte vi bilene og fortsatte med apostlenes hester etter en godt merket sti.

img_1935

Regnet pisket oss i ryggen hele veien opp. Det var derfor en fantastisk opplevelse å komme inn til en varm hytte og få av seg våte klær. Det var ikke alle som var like godt trent, men vi brukte mindre enn 2 timer opp.

Stemninga i hytta var god mens vinden fortsatte å piske regnet vannrett mot de store vinduene. Maten måtte vi lage selv, og det var heller ingen andre som ryddet etter oss. Alt måtte vi ordne selv. For mange var det også en ny opplevelse å sove i lakenpose og dele rom med en kollega. Det gikke forbausende fint, og tilbakemeldingene var gode.

Jeg tror absolutt dette er en fin plass å ha en ledersamling på. Det blir uformelt og vi må gjøre ting sammen, lage mat, vaske og hente ved. Alle må bidra, vi utvikler samarbeidet og blir bedre kjent med hverandre. Det er en billig og god måte å bygge effektive team på.

Mitt inntrykk var at de som deltok på denne samlingen var veldig godt fornøyd til tross for det grusome været. De fremhevet også den fysiske utskeielsen som noe positivt.

img_1936

Oppsamling for å vente på de siste. De står like tett som Keiserpingviner for å holde varmen.

866

Nuuk hjalp til med bæring av mat og utstyr.

868

Halveis opp står Steinbua. Ikke akkurat luksus, men et kjært landemerke for oss som ofte tar turen opp.

Slik ser Rabothytta ut i fin vær.

img_1960

Nymoen-Tängvassdalen-Rönes

14203317_10210315618635178_663534598137223505_nHemnes Turistforening arrangerte en tur fra Nymoen ved Røssvatnet gjennom Tängvassdalen og til Rönes i Sverige 3. september. Denne turen var jeg og Nuuk med på. Dakota, stakkar, måtte være heime for hun hadde ikke fått nødvendig ormekur og kunne ikke reise utenlands. Turen er 16,5 km lang og det var oppmøte i Korgen for buss transport opp til Nymoen kl. 08.00.

Vi gikk inn i bussen og Nuuk fant seg en plass under stolsete foran meg. Alt gikk fint til vi hadde kjørt i ca 5 min. Da ble Nuuk unormalt urolig. Han satte seg opp, han begynte å legge labben opp på meg og ville opp i sete. En adferd jeg aldri tidligere hadde opplevd. Jeg forsøkte irritert å få han til å legge seg ned og slutte med labben, men det var nærmest umulig. Heldigvis var det en dame i sete ved siden av meg som gjorde meg oppmerksom på at bussen hadde et varmesystem ved veggen der Nuuk lå. Hun mente at det var fordi han var for varm at han løftet forlabben. Jeg lot Nuuk få gå i midt gangen og jammen hadde hun ikke rett. Pelsen til Nuuk som hadde ligget mot veggen  var kokende varm. Det ble bedre for Nuuk å ligge i midtgangen, og vi kom tilslutt frem til Nymoen.

Den første biten går etter en traktorveg til Storfurua i Røssvatnet. På vegen måtte vi passere en gangbro. Det har ikke vært så enkelt å få med Nuuk over på slike broer, men denne gang gikk det godt. 14291826_10210315618595177_1044343321914444998_n

En gang var det en kraftig furuskog i dette området. Nå er furuskogen nærmeste borte, av klimatiske og menneskelige årsaker. En kjempe står imidlertid igjen og det er Storfurua i Røssvatnet. Etter en liten rast ved furua gikk vi videre etter en sti som var merket med blå merker. Det var altså ikke så vanskelig å finne frem. På veien kom vi over store mengder sopp. For meg er det nærmest umulig å passere uten å plukke. Nuuk fikk derfor fylt opp kløvet sitt med deilig kantarell. Vi passerte også multer og blåbær, men de fant veien rett ned i magen.

kantarell

Vi hadde mange og lange pauser med bål og kos og brukte tilsammen 7 timer. 4 timer gangtid og 3 timer pause. Det kaller jeg kosetur. Avslutningern var heller ikke dårlig med buffe og rødvin på Hemavan Fjellcenter før vi satte kursen heim.

14291923_10210315618515175_3564552209063463743_n