Stikkord: Reisa

E1 dag 26: Fra Reisa nasjonalpark til Finland i alpint landskap

Natta var kald. Det hadde regnet litt og det var stort duggfall. Alt var vått og rått. Soveposen opplevdes som en varm og tørr oase så det tok en stund før vi klarte å bryte oss i gang. Klokka var nesten ti før vi begynte å gå. Etter min tidsregning var dagen nesten over så jeg var ikke helt fornøyd.

Humøret ble etterhvert bedre da vi begynte å gå. Landskapet var flott og spesielt. Stien gikk oppå enorme morenerygger som isbreene i din tid hadde skapt.

Da vi hadde gått i 7-8 km kom vi til grensemerke mot Finland. Vi tok sjansen på å passere grensen til tross for korona. I Kilpis hadde vi satt av neste matforsyning så vi syntes ikke vi hadde noe valg hvis vi skulle fortsette ferien

En flott sak i Finland er at ruta er godt merket og merkene stemmer med kartet. Over reingjerder og elver er det tilrettelagt med overganger og bruer.

Ikke langt fra grensen fant vi Kopmàjoki. Det var en av de mange åpne koiene som den Finske fjelltjenesten hadde satt opp. Der ble det lunsj på både to og firbeinte. Hundene fikk tre måltid om dagen nå både forbi vi nærmet oss ny forsyning med hundemat, og fordi vi syntes de var blitt litt tynne.

Det var alpint og karrig landskap hele veien fra Kopmàjoki og ned til Pihtsusjàrvi.

Ved Pihtsusjärvi fant vi neste åpne koie. Vi hadde håpet at vi skulle få den for oss selv, men det tok vi feil. Vi var kommet rett inn i hovedfartveien til det populære fjellet, Halti (finsk) og Hàldicohkka (nord samisk). Halti er Finlands høyeste fjell med en høyde på 1324 moh. Det er et grensefjell mellom Finland og Norge. Haltis høyeste punktet er på 1361 moh, og ligger på norsk side.

GPSen fortalte at vi hadde gått 23,5 km. Vi satte opp teltet ved koia og kunne nyte å gå på utedo, levere søppel på et svært detaljert sorteringssystem og mulighet for å få tørket sko og sokker. Rein luksus så langt til fjells.

E1 dag 25: Fra Ovi Raishiin til Coalbmejàvri i fine omgivelser

Uthvilte, mette og tørre forlot vi Ovi Raishiin (nasjonalpark senteret) i morgensol. Vi hadde overnattet komfortabelt på Nord Troms turlag sine to sengeplasser på Ovi Raishiin.

Lufta var klar og rein, og det blinket i morgenduggen som lå som små perler på røde, gule og grønne blad. Høsten var på sitt vakreste.

Etter en liten kilometer på grusvei vinklet vi 90 grader og gikk rett opp fra Reisadalen. Det var et slit, men heldigvis var det fint vær å ta pauser i.

Ved Sarafossen ble det et stopp. Det var ikke vanskelig å forstå at Reisadalen var blitt til nasjonalpark. Det var en imponerende og variert natur vi fikk oppleve.

Vi gikk opp til 800 høydemeter. Der var det nesten ikke vegetasjon, men også vakkert på en annen måte. Jeg var også svært fornøyd med at vi nå gikk sørover etter fire dager nordvest. Det føltes riktig. Vi skulle tross alt til Italia.

Vi satte opp teltet ved innsjøen, Coalbmejàvri. Da viste GPSen 23 km.

Nuuk og Dakota ble godt festet i store steiner. Det var vi glad for da en stor flok med rein passerte forbi teltet vårt i løpet av kvelden.

E1 dag 24: Pur lykke gjennom Reisadalen

Fra Luovdigammen gikk stien bratt ned i Reisadalen.

Det vekslet mellom kjent bjørke skog og flott furuskog. Helt forskjellig fra det vi hadde gått i de siste fire ukene.

Etter 3-4 km i skogen kom vi til den kjente og spesielle Imofossen. Den gikk rett ned i et imponerende juv. Vel verdt et besøk.

Vi hadde en liten fotoseanse ved fossen før vi hastet videre. Det var ur og bratt ned til elva flere plasser så det gikk ikke så fort, men det var godt tilrettelagt og sikret for fotturister så vi følte oss trygge.

Etter noen km til kom vi til DNTs hytte, Nedrefosshytta. Hytta var coronalåst, men vi fant et fint bord idyllisk plassert rett ved elva hvor vi spiste lunsjen vår.

Etter lunsj og noen flere kilometer var det tid for en tur på elva. Vi hadde på forhånd bestilt båttransport hos Reisabåt AS. Vi var litt spent på om det skulle dukke opp noen for vi hadde vært uten dekning i en uke, men akkurat til avtalt tid kom Chris-Hugo, og vi kunne puste lettet ut.

Chris-Hugo var en blid og raus mann som gjerne tok med Heidi, vår ny venninne, i båten sin.

Det gikk fort nedover elva, og litt roligere i partier med lav vannføring. Det var artig å se Reisadalen fra båt. Vi fikk et annet perspektiv fra vannet.

Det ble et stopp ved den berømte Mollisfossen. Der møtte vi et par som bodde på Lyngen Lounge. Det var nok et en fin plass å bo for de hadde en gigantisk og velsmakende lunsjpakke med seg som vi gladelig hjalp dem med å spise.

Etter en time ved Mollisfossen dro vi videre ned til Ovi Raishiin, nasjonalparksenteret hvor vi ble satt av. En veldig interessant og bra dag.

GPSen visste 35 km, det meste var med elvebåt.

E1 dag 23: Farge bonanza fra Reisavann til Luovdigammen

Vi forlot Nilut sàmi siida og den hyggelige reineieren etter at vi hadde stappet i oss så mye egg og bacon at vi skjemtes. Den rause verten gav oss de siste brødskivene som niste.

Det var en fin dag i Reisa nasjonalpark, og da sola tittet frem etter flere dager bak tunge skyer, eksploderte nærmest vidda og fjellet i vakre høstfarger.

Det var den tredje dagen vi gikk nordvestover. Det var litt rart, men vi var enig om at et besøk i Reisa nasjonalpark var verd noen ekstra km.

Fra Reisavann gikk stien over noen høyder før vi bikket ned i Reisadalen. Jo lenger nordvest vi kom jo flere fjell fikk vi i horisonten.

Etter 19 km fant vi Luovdigammen. Den likte vi så godt at vi bestemte oss å ta en overnatting. Vi avslutta en fargerik dag (kanskje den fineste siden Nordkapp) med stearinlys, varme i ovnen og 200 gram melkesjokolade. Var det mulig å ha det bedre?

Svaret var faktisk ja. Det var mulig å få det enda bedre for i kveldinga banket Heidi fra Telemark på døra. Hun hadde kommet samme ruta som oss. På tre uker hadde vi ikke møtt mer enn til sammen syv personer på tur så det var et kjærkomment møte. Det ble mer kaffe og sjokolade før vi la oss den kvelden.

E1 dag 22: Hard dag fra Madam Bongo til Reisavann

Nytrakta kaffe, heimebakt brød, egg og bacon, og enda flere historier startet vi dagen med. Verten vår, Mikel Aslak, var noe for seg selv, og veldig god til å fortelle. Vi måtte imidlertid videre, og måtte bare avslutte historietimen selv om den utvilsomt var underholdende.

Det var to alternative ruter denne dagen, etter E1, Nordkalottruta, eller etter den nedlagte gruveveien til Biedjovàggi. Det var omtrent like langt. Vi valgte veien siden vi hadde hørt at det var veldig bløtt langs Nordkalottruta.

Dagen ble veldig preget av hardt underlag og veldig mye rein. Vi var kommet inn i høstbeite område fikk vi vite. Sommerferien på kysten for reinen var tydeligvis over.

Dakota var på ingen måte hemmet av et par dager med dårlig mage. Hun gikk på med krum rygg hver gang hun kjente lukta av rein, og det var stort sett hele tiden. Hun rykket i bandet til høyre og venstre. Ryggen, hoftene og lårene var helt ferdige etter bare halvgått løp.

Til slutt kom vi stive og støle frem til Reisavann og Reisa nasjonalpark. Det var en lettelse.

Mikkel Nilut kom med sin karakteristiske elvebåt og fraktet oss over vannet til Nilut sàmi siida.

Der ble vi installert på annekset hans. Igjen var vi heldige, Mikkel servert himmelsk god Bidos, heimebakt brød og store røde og orange multebær med fløte til dessert. Ufattelig godt. Mikkel var også en hyggelig vert med glimt i øyet og gode historier. Vi koste oss og sov godt til tross for våre stive lemmer.

På GPSen stod det 32 km. De 2-3 siste km var med båt.