Rørosløpet 2019

Rørosløpet har jeg lenge hatt lyst til å delta på, og i år passet det. Vi hadde tid og anledning, og det var bare en uke til vi startet videre nordover til Nordkapp. Vi så på deltakelsen som en mulighet for å få en gjennomkjøring av hundene, skiformen og utstyret før turen.

Rørosløpet er et hundeløp som går over 2 dager. Etappene er 30 km både lørdag og søndag. Løpet er åpent både for slede og nordisk stil. Vi stilte i 1 spann nordisk stil. Det vil si en hund med pulk som inneholder obligatorisk utstyr mens eiere går på ski eller snørekjører bak.

P1030306

Løpet starter ved Vauldalen fjellhotell som ligger i Femundsmarka 4 mil øst for Røros. Vi kjørte derfor dit på fredag kveld og ble godt mottatt med kaffe og heimebakte småkaker. Det var en opplevelse bare å se så mange hunder samlet på et sted. 55 deltakere var påmeldt, hvor mange hunder hver deltaker hadde vet jeg ikke, men det kunne ikke være få. En av de første vi møtte da vi kom til Vauldalen var Inger. Hun er eieren av Cooper, og Cooper er Dakotas bror. Artig å se hvor stor og flott han var blitt.

P1030330

P1030347.JPG

Vi har aldri tidligere vært med på hundeløp så jeg var veldig spent. Alle i nordisk startet først før de større spannene fikk slippe til. Det snødde og var litt vind da vi startet, men hundene virket gira og glad, og det gikk fort ut fra start i alle fall.

P1030350

P1030354

Det tok ikke mer enn 3-5 km før vi ble tatt igjen av flere store spann. Det snødde tett på det tidspunktet, men vi fortsatt i sporet til de som hadde passert oss. Det skulle vi ikke gjort. Plutselig hadde vi tatt igjen 4 spann som stod fast i en snørik li uten mulighet for å komme videre. En hadde gått feil og en hel rekke hadde fulgt i det samme feile sporet inkl. oss. Frustrasjonen var tydelig hos hundekjørerne som bare bestod av juniorer.

P1030359

Det var ikke annet å gjøre enn å ta opp kart, kompass og GPS. Det ble litt «grynning» i snø, men etterhvert fant alle tilbake til løypa. For oss betydde ikke denne avstikkeren noe, men jeg hadde ondt av juniorene som hadde mistet så mye tid. De var jo bare unger i mitt hode. Forhåpentligvis lærte de noe, og ble litt klokere til neste gang.

P1030402

Dag 2 gikk veldig mye bedre enn dag 1. Været og føre var bedre, og hundene begynte å få en forståelse for konseptet. Våre hunder er ikke vant med at de skal spring når de har pulk. Ofte går jeg eller Per først så kommer de etter, men her skulle de dra oss samtidig som de hadde pulk. Det var nytt, og noe de ikke var vant med, og slett ikke noe de hadde tenkt å begynne med helt av seg selv. 3 mil uten stopp var heller ikke noe vi hadde gjort før. Nuuk viste tydelig at han syntes det burde være pause flere ganger på dag 1. Han la seg rett og slett ned ved siden av løypa. Dag 2 gikk det bedre.

P1030405

Vi syntes likevel at vi hadde en fin tur med mange nye opplevelser. Vi fikk møtt og snakket med mange hyggelige og erfarne hundeeiere, gått i fine løyper i vakker natur, spist god heimlaga mat på Vauldalen fjellhotell,  og fått erfaring i en ny aktivitet.

P1030357

Jeg lot meg imponere av flere hundekjører, men det som imponerte mest var de unge kjørerne. Den yngste bare 11 år. Hvordan klarer de å håndtere et helt spann? Det er bare helt utrolig bra. Selv har jeg mer enn nok med å få mine to til å gjøre det jeg ønsker samtidig som jeg skal rekke å dekke deres behov.

 

Dag 42: Fra Røros til teltleir i Killingdalen

5DF4EF38-FC2C-4D1C-9F12-A3993326C327.jpegVi forlot Røros hotell på ski. Det gikk fine trikkespor rett fra hotellet. Skisporet tok oss via Storvarts- og Olavsgruva til Vika ved innsjøen Aursunden. Været var ikke ille, men det var meldt mer vind og snø utover dagen.

69CCA826-6084-4A33-8FE1-92FD9D769D9B

DF1C9B2D-3965-4DF0-9278-7EFBA6591057
Storvarts gruve

52DF36C4-9162-47AF-BCF0-9757784B84F1
Olavsgruva

Det er mye spennende gruvehistorie ved Røros for de som tar seg tid.

DD6CF656-1BF3-499C-B87C-456197FB07AB.jpeg

Vår plan var å krysse innsjøen Aursunden, men vi fant ingen scooter- eller skispor, og ved inntaket til kraftstasjonen var det en stor råk så vi tok runden rundt innsjøen langs veien etter brøytekanten.

7D257B41-545C-4614-AEA7-CEA1CC337271.jpeg

Da vi kom på andre siden av innsjøen gikk vi etter en seter-/hyttevei opp Killingdalen. Veien var i utgangspunktet brøytet, men Vinden og snøen hadde laget store fokskavler over veien på flere plasser. Da vi kom til enden av veien hadde vi ca. 2 km til neste vei. Det burde ikke være en stor jobb, men det ble det.

7250E53C-6960-4D75-8E01-121C8C651F6E

Hundene badet i våt løs snø, og pulkene sugde seg fast til den våte snøen. Vi gikk 4-5 km pr. time så lenge vi hadde spor eller vei, men på denne strekningen ble farta 1 km pr. time. Det snødde tett og klokka passerte 18.00. Jeg mente vi burde sette opp teltet, men Per ville gjerne finne veien. Til slutt hadde vi gått oss helt fast. Veien var bare noen hundre meter unna, men det var så mange bratte skrenter og åpne bekker fremfor oss at vi kom oss ikke videre.

F866ED96-3B1A-40DF-A1C3-0F4F7D3EBC37.jpeg

Vi tok frem teltet, og da satte været inn for fullt som meldt på yr. Det blåste godt og våt snø pisket oss i fjeset mens vi holdt på. Det var godt å komme inn i teltet. Da kunne vi se på GPSen at vi hadde gått 33,5 km.

Dag 40: I «trikkespor» fra Dalsbygda til Røros

P1020484.JPG

Vi forlot Dalsbygda i morgensol, og gikk de første kilometerne opp til skiløypa. Derfra fulgte vi flotte skispor nesten helt til Røros. Det var ikke mange å se i løypene i dag ettersom det var første arbeidsdag etter påskeferien. Det vi derimot så mye av var storfugl. Jeg telte 5 tiurer som letta samtidig, og flere røyer. Artig opplevelse, og hundene ble selvsagt gira.

P1020489

P1020496.JPG

Da vi kom ned til Røros var våren begynt å melde sin ankomst på veien. Vi gikk en lang stund med hundene på brøytekanten, men da vi nærma oss sentrum ble det også vanskelig. De to siste km tok vi taxi til Røros hotell, og da vi kom frem viste GPSen 23,6 km.

Røros hotell gir rabatt til medlemmer av Turistforeningen (DNT), men da må rommet være bestilt på nettsida til DNT.