Dakota

Vi ble tidlig klar over at vi ville ha to polarhunder til turen fra Lindesnes til Nordkapp. Det var praktisk å ha hver sin hund. Vi fikk omtrent samme marsjfart, og selvfølgelig mer hjelp til pulkene med to istedenfor en.

Vi hadde allerede en hund av typen Alaska Malamut da vi bestemte oss for å gå Norge på langs. Alaska Malamut er en polarhund med mange gode egenskaper for en slik tur. Den er rolig, sterk og seig. Det er en trekkhund som i tidligere tider ble brukt av Inuittene til nettopp å trekke tunge sleder over lange avstander. Den har i tillegg god pels så vi trenger ikke å bekymre oss for at den skal fryse.

Vi brukte lang tid på å finne en god kennel. Godt lynne og gode trekkegenskaper var viktig for oss. Valget falt til slutt på Kennel Terra Polar. Kennelen ligger ikke langt fra Langedrag mellom Rødberg og Nesbyen, og drives av Tove og Olav Tveiten. De har lang erfaring med oppdrett og er opptatt av at hundene også skal brukes og ikke bare se bra ut.

11. mai i år hentet jeg Dakota. Hun hylte i bilen helt ned til Nesbyen, og var slett ikke enig i at hun skulle være med meg. På Nesbyen ventet Sondre, min eldste sønn. Han hjalp meg resten av veien heim. Da ble det heldigvis slutt på hylinga, og det virket som hun allerede hadde glemt at hun ikke ville være med.

Dakota er en fantastisk  hund med utrolig mye energi. I begynnelsen tok hun helt pusten fra oss. Det var høyt og lavt og hit og dit. Plutselig var vi tilbake i spebarnstiden med masse arbeid og for lite søvn. Heldigvis tok det ikke så lang tid før vi kom inn i gode rutiner med mat, søvn og tur. Dakota var et perfekt valg, tross alt.

Dakota juni 2016

Drømmen om en lang tur

I mange år har jeg tenkt at å gå Norge på langs måtte være noe man burde unne seg. Tenk å ha fri fra det «vanlige» livet i mange uker i strekk og kun levet i friluftslivet på heltid. En reise gjennom Norges vakre natur, men også en reise inn i seg selv. En tid for ettertanke og refleksjon.

Snart er jeg 50 år. Da vil jeg forsøke å realisere denne drømmen. Med på turen vil jeg ha med min trofaste mann, Per. Per og jeg har vært på mange turer sammen. Vi har hatt både fine turer, lette turer og krevende turer med og uten barn. Denne turen planlegger vi uten barn. Den yngste sønnen vår er snart ferdig på ungdomskolen. Da kan vi tillate oss å gi litt slipp på foreldrerollen og rett og slett gå fra Lindesnes til Nordkapp i noen måneder. Jeg gleder meg og er utrolig spent.