Rondane – Turblogg

Dag 36: Fra Folldal og heim til påskeferie

Jeg kjente vårsola varme da jeg var ute med frokost til hundene. Nesten hele turen har det vært så surt og kaldt at jeg har hatt på meg to stilongser. De siste dagene hadde jeg gått ned til en tykk stilongs, men nå var det endelig temperatur for bare en. En milepel, det er blitt vår.

Etter frokost valgte jeg og hundene å ta løypa ned til Grimsbu Turistsenter. Det var ikke så enkelt å finne en god rute i det partiet vi var inne i. Ut fra de bloggene som jeg hadde lest fra andre «Norge på langs» vandrere, viste jeg at her var det store variasjoner. Hvis det ikke hadde vært for at vi skulle reise heim på påskeferie denne dagen hadde vi nok lagt løypa over fjellet, men siden jeg måtte komme ned til vei samme ettermiddag ble det retning Grimsbu Turistsenter.

Løypa var ikke oppkjørt etter det siste snøfallet, men det var tross alt mye å bedre å gå der enn utenfor. Også elg og rådyr hadde sett fordelen med å gå i løypa. Det gjorde at Dakota og Nuuk koste seg med alle luktene. De forsøkte rett som det var å endre retning inn i skogen for å forfølge sporene.

Sola varmet det øverste snølaget mens under var det kald snø. Det førte til store klabber under skia. Jeg kom meg likevel ned til Grimsbu Turistsenter. Der ble det lunsj før jeg satte fra meg skiene og trasket videre etter vegen igjen.

Jeg gikk tilsammen 24 km, 11 km etter skiløype og 13 km etter vei, før Per kom å hentet meg. Da var det endelig tid for å kjøre heim for å ta noen velfortjente dager på hytta sammen med guttene våre. Det gledet vi oss til.

Dag 35: Lang dagsetappe fra Rondvassbu til Folldal

Da var vi klar for en lang dagsetappe. Vi ønsket oss påskeferie, og ville bare gå på. Men først måtte vi komme oss gjennom Rondanen.

Det var nesten ikke snø. Alt var blåst bort, og det som var igjen var isete og hardt. Men det harde underlaget gjorde at vi kunne sette opp farten, og før klokka var 12 ankom vi Øvre Dørålsæter Turisthytte.

På Øvre Dørålsæter Turisthytte traff vi en trivelig hyttevert som kunne frtelle at han hadde hatt besøk av over 50 Alaska Malamutter høsten 2017. Det hadde vært Malamut treff, og de hadde reservert for en ny helg kommende høst. Det var kanskje noe for oss. Vi hadde i alle fall lyst til å komme tilbake til den hyggelige og pratsomme verten som disket opp med vafler og kake da vi hadde spist opp nisten vår. Etter lunsjen fulgte vi et scooterspor som går etter en sommervei til Øvre Dørålsæter Turisthytte. Skiene og pulken fikk hard medfart. Det var mer grus enn det var snø, og hundene gjorde ikke noe spesielt for å gå på den lille snøen som var igjen. Før vi kom ned til riksvei 27 vinkla vi ut av scootersporet og rett mot nord mellom Storkringla og Veslekringla. Nå fikk se hvor all snøen hadde tatt veien. I skogen var det dyp snø.

Vi kom ned til veikrysset Holen, og derifra gikk vi på veien til Folldal Fjellhotell. Det var tunge km etter veien, men heldigvis var det lite trafikk. På Folldal Fjellhotell ble vi møtt av et hyggelig gamelt ektepar. De vartet opp med noe som smakte som verdens beste heimlaga mat. Det var ikke jålete små posjoner, men vi kunne spise så mye vi ville. Vi var stadig like sultne, men denne dagen hadde vi god grunn for vi hadde kommet ganske langt. GPSen viste 42,6 km. Vi hadde gått 32 km på ski og 10,6 km etter vei.

Dag 34: Opp fra Otta til Rondvassbu

Da hadde vi lagt bak oss både Ryfylkeheiane, Hardangervidda, Skarvheimen og Jotunheimen. Nå var det Rondane som stod for tur.

Fra Otta går det en bratt vei opp til Mysuseter, men det var svart asfalt på Otta så også denne dagen måtte pulkene transporteres.

Veien opp til Mysuseter slynger seg i sikksakk opp den bratte dalsida. Det tok ikke lang tid før vi hadde flott utsikt over Otta og Gudbrandsdalen.

Da vi kom opp til Mysusæter var vi tilbake i fjell- og hytteverden. Her var det flere hundre hytter, og det gikk skiløyper på kryss og tvers. Vi spiste lunsj på Mysusæter fjellcafe, før vi tok på oss skiene og satte retning mot Rondvassbu.

Det var stor utfart, men hundene var blitt flinke til å passere andre hunder de siste ukene. De gikk bare rolig forbi. Det var nesten så jeg ikke kunne tro at det var våre hunder.

Hundene var gira etter de lette etappene uten pulk så de hadde god driv. Det tok derfor ikke mange timer inn til Rondvassbu. Da viste GPSen 26 km, 14,5 km etter vei og 11,5 km etter skiløype. Rondvassbu ligger nedenfor Rondslottet og er en av Turistforeningens mest populære hytte. Det var ikke så vanskelig å skjønne hvorfor. Rondvassbu var passelig tilgjengelig, den lå blandt storslagne fjell, betjening var hyggelig, og hytta var romslig og koselig.

Utover kvelden kom det flere glade mennesker til Rondvassbu. 60 ungdomskoleelever fra Otta, en klasse fra en folkehøgskole, en DNT grupppe og en tysk familie var kveldens gjester. Ungdommene hadde høyt energinivå og fylte hytta med mye lyd. Det fikk meg til å savne mine egne ungdommer, og jeg var glad det snart var påske. I påsken skulle vi nemlig «ta fri» fra Norge på langs turen, og reise heim til ungene våre.