E1 dag 63: Interessant dag fra Akersvatnet til Røssvatnet

Etter en hviledag på hytta i Akersvatnet var vi klar for en lang etappe fra Akersvatnet til Røssvatnet. Værmeldingene var gode for dagen, men elendig dagen etter. Vi bestemte oss derfor for å legge ruta om Litleskardet, og ikke via Storskaret og Kjennsvasshytta som opprinnelig planlagt.

Selv om yr.no viste sol og fint vær var det overskyet og tett tåke da vi dro. Tåka gjorde det vanskeligere å navigere. Vi endte med å gå mye nærmere Skukken enn det vi vanligvis gjør noe som kostet ekstra tid og krefter.

Da vi skulle ned fra Litleskaret tok vi ikke sjansen på å gå ved Skavelen. Der hang det veldig store skavler. Været var heller ikke gunstig med tanke på skred. Temperaturen var høy og det var begynt å sludde. Vi gikk derfor bort til reingjerdet før vi kjørte ned på Gressvatnet.

På Gressvatnet fikk vi oss en ny overraskelse. Den enorme nedbøren som hadde kommet dagen før hadde ført til mye overflatevann. Jeg kjente det pipla inn over kanten på skoene selv om jeg hadde gode gamasjer. Hundene likte heller ikke vannet, og var skeptisk. Jeg måtte dra med meg Rago. Dakota trippet etter med høye kneløft, og så ikke akkurat fornøyd ut.

For å komme unna overflatevannet krysset vi Gressvatnet og fulgte land bort til Spjeltfjelldalen.

Ned Spjeltfjelldalen fant vi et spor etter en annen pulkturist. Rago var sliten så det gikk ikke så fort. Vi byttet ut Rago med Dakota i front. Da gikk det bedre. Hun fulgte sporet og holdt jevn og fin fart ned gjennom dalen. Da vi kom til Steikvasselva viste GPSen 35 km. Dagen ble avsluttet med deilig middag hos Kari og Håkon Økland.

E1 dag 62: Fantastisk tur fra Kvitsteindalstunet til Umbukta

Vi våkna til blå himmel og vårlig rypekakling. Det gode været førte til stor motivasjon for å gjøre ferdig morgenrutinene. Allerede kl. 7:40 dro vi ivrig i vei fra nyvaska hytte.

Vi gikk over Kallvatnet i retning Ivakskaret.

Det var skare og lett å gå for hundene.

Rett før stigningen inn i Ivakskaret tok vi pause. Det trengte vi for det var krevende stigning gjennom skaret for de som hadde tunge pulker.

Da vi hadde slitt oss opp til det høyeste punktet var sola borte.

Vi kjørte ned til Sauvatnet. Hytta var deilig varm og nyvaska. En skoleklasse fra folkehøgskolen i Mosjøen hadde vært der før oss. Etter en god hvil og litt mat fortsatte vi ned til Umbukta. Da viste GPSen 30 km.

E1 dag 61: Vindfull dag fra Virvasshytta til Kvitsteindalstunet

Tidlig i seng og tidlig opp. Klokka åtte var hytta vaska og vi var på tur i retning Kvitsteindalstunet.

Det var blitt kaldere. Føre var derfor like hardt og isete som dagen før. Vi gikk over Vardfjellet mens motvinden økte på. Nede ved Vardfjellkøta fant vi ly og tok dagens første rast.

Gjennom Kvepsendalen ble det enda hardere vind, og den kom rett mot oss. Noen ganger var vindkastene så kraftige at det var vanskelig å holde balansen. Det var derfor en glad og lettet gjeng som fant både ved og ly i Kvepsendalskøta.

Fra Kvepsendalskøta og ned til Kaldvatnet gikk det lettete. Vinden var ikke så sterk og det ble mildere. Rago derimot virket litt sliten.

Vi kom til slutt frem til Kvitsteindalstunet, og da viste GPSen min overraskende 27 km. Det var lengere enn tidligere målinger.

Indrefilet og rødvin stod på menyen og latteren satt løst så stemninga var topp også den kvelden.

E1 dag 60: Nydelig tur til Virvasshytta

Pulkene var pakket, sola varmet og forventningene var skyhøye. Jeg hadde samlet sammen en fin gjeng med venner som skulle være med på etappen fra Bolna til Hattfjelldalen. En uke var satt av til turen.

Vi valgte ruta opp Virvassdalen, og fulgte scooterløypa. Det var isete og hardt i sporet, og Rago var overtent etter flere dager i ro så det gikk virkelig unna de første kilometerne.

Etter 7 km tok vi den første stoppen og tok oss god tid i det fine været.

Vi hadde stor glede av forbausende mange ryper som letta etterhvert som vi gikk oppover Virvassdalen.

Etter 20 km kom vi frem til Virvasshytta som badet i sol. Nuuk og Dakota krølla seg i pulken, men Rago skjønte ikke sitt eget beste. Han roa seg ikke før langt ut på kvelden.

Vi derimot, skjønte vårt eget beste, og plukka frem fra sekken både «kommer» (dram) og andre godsaker som vi koste oss med på trappa. Deretter avslutta vi dagen med heimelaga fiskekaker fra Godfjord. Perfekt start på turen.

E1 dag 59: Fra Krukki til Bolna

Etter en vellykket helg var det klart for å ta farvel med Krukkistua og starte på etappen mot Bolna.

Sekken var lette, været var godt, humøret på topp og tempoet høyt de første kilometerne.

Vi gikk langs traseen hvor den tidligere telegraflinja gikk, og passerte flere interessante kulturminner fra en svunnen tid.

Til stor glede for hundene møtte vi mye lemmen på veien. Rago utmerket seg som en effektiv jeger. Han hoppet opp som en rev, og jeg hørte lemmen forsvant ned i halsen før jeg rakk å blunke. Hundene ble veldig gira av jakten så de holdt tempoet oppe.

Vi krysset Bjøllåga, og fortsatte opp i Raudfjellelvdalen.

Ved Raudfjelldalskoia ble det lunsj før vi fortsatte ned til Bolna stasjon og turisthytte. GPSen viste 25 km da vi kom frem, og jeg var fornøyd. Flott turterreng, hyggelig turfølge og bra vær. Det kunne ikke vært bedre.

E1 dag 58: Fra Saltfjellstua til Krukki

Vi våknet til et fantastisk vær, og startet dagen med en deilig og lang frokost. Dagens etappe var bare på 5 km, fra Saltfjellstua til Krukki, så vi hadde god tid.

En annen som også koste seg godt, var Rago. Han fant en fristende matkasse som han klarte å få opp. En hel boks prim, brødskiver og en pose med havergryn forsvant ned i magen før jeg oppdaget katastrofen. Fryktelig flaut. Heldigvis var vi mange som hadde med oss mye mer mat enn det vi trengte så det var ingen som sultet.

Den merka stien mellom DNT hyttene, Saltfjellstua og Krukki går gjennom bjørkeskog.

Været og omgivelsene var ufattelig fine. Vi stoppet derfor og tok en kaffe- og nytepause i finværet selv om vi ikke hadde gått så langt.

Det ble tatt mange bilder i løpet av dagen.

Like før vi kom til Krukki var vi innom den spesielle Steinstua. Steinstua er et vakkert kulturminne som ble benyttet som bolig for anleggsarbeiderne under oppføring og drift av teleraflinja som gikk langs Bjellåvassdraget. Den ble oppført i 1867, resturert i 1983-85 og er i dag eid av Statskog.

Da vi kom til Krukki fortsatte kosen med mye god mat og drikke. Perfekt å reise på tur med flinke damer.

E1 dag 57: Fra Lønsdalen gjennom Steindalen til Saltfjellstua

Strekning fra Lønsstua via Saltfjellstua og Krukki til Bolna ble gjennomført som en tur i regi av Polarsirkelen Turlag. Fem spreke og glade damer meldte sin interesse. I tillegg tok jeg med Nuuk og Rago.

Det var ikke det beste været da vi startet fra Lønsdalen togstasjon tidlig en fredagsmorgen, men humøret var det ikke noe å si på.

Praten var livlig og tempoet bra da vi passerte Kjemåvatnet. Der tok vi hadde dagens første pause.

Vi fortsatte videre vestover etter godt merket løype.

Kjemåbekken ble krysset to ganger. Det var ikke stor vannføring i bekken, men skoene var glatte og damene forsiktige. Vi fant frem stavene, og med litt veiledning fikk vi alle over.

Etter ca 10 km startet vi stigningen inn i den beryktede Steindalen. Steindalen ligger mellom Lønstinden (1506 moh) i sør og Steindalstinden ( 1379) i nord. Dalen bar sitt navn med rette for her var det mye stein. Steinene var delvis dekt med snø så vi måtte være nøye med hvor vi satte ned foten. Det gikk likevel overraskende greit, og damen mente at ryktet var verre enn virkeligheten. Selv var jeg overlykkelig over at skydekke lettet litt slik at vi fikk se den flotte dalen.

Etter Steindalen bar det ned mot Bjellåvatnet. Vi måtte også her passere en bekk

Jeg tror det var mange som var glad da vi endelig kom frem til Saltfjellstua etter 9 timer på tur. Steindalen og 23 km kjentes i føttene. Fyr i ovnen og god middag var en god avslutning på en fin dag.

E1 dag 54: Flott tur fra Tjoarvihytta til Balvasshytta

Tåken hadde lettet og regnet stilnet. Det lå til rette for en fin dag. Vi var likevel litt skeptisk. To damer som vi møtte på Tjoarvihytta hadde dagen før gått samme strekning som vi skulle gå. De skremte oss med at det var krevende forhold. Stor vannføring i bekker og elver, myr og gjengrodde stier.

Hundene derimot var ikke bekymret. De logret om kapp da vi dro fra Tjoarvihytta.

Det var helt unødvendig å bekymre seg. Stien var god og bekkene greie, og over de største elvene var det solide bruer.

Terrenget var åpent og lett å gå i, farger fantastiske og været var fint. Vi kunne ikke klage.

Rago var også fornøyd. Han koste seg med bær.

Vi møtte på mye rein på strekningen. Det syntes Rago var skikkelig interessant.

Etter mange timer på reinsdyrjakt med matmor på slep var det godt med en blund på turen.

Etter seks og en halv time kom vi til Balvasshytta. Da viste GPSen 18 km. Enda en fin etappe i Junkerdalen nasjonalpark var tilbakelagt.

E1 dag 53: Våt tur fra Lomihytta til Tjoarvihytta

Vi våknet ikke akkurat til strålende sol, men det var heldigvis mindre vind. Den nye turkammeraten min var ivrig etter å komme i gang. Frokost og hyttevask skjedde i en fei, og allerede klokken halv åtte stod vi utenfor Lomihytta klar for en ny dag i Junkerdalen nasjonalpark.

De første 3 km gikk vi langs Lomivatnet på anleggsvei. Vi så faktisk sola et par ganger. Da måtte kamera fort opp av lommene.

Fra Lomivatnet skrådde vi sørover, og gikk vi opp fra 720 til 860 høydemeter. På 800 høydemeter var bakken dekket av snø. Det syntes Rago var helt topp. Selv var jeg ikke like entusiastisk. Jeg hadde undervurdert hvor rå og kald høsten kan være på fjellet, og hadde tatt for lite klær med meg.

Etterhvert som vi nærmet oss Tjalalveshytta ble været lettere.

Etter å ha gått 13 km kom vi til Tjalalveshytta. Her ble det en etterlengta lunsj før vi fortsatte mot Tjoarvihytta.

Regnet som hadde kommet de siste dagene gav god vannføring i bekker som måtte forseres.

Da vi kom frem til Tjoarvihytta var klokka blitt fem, og GPSen viste 25 km. Det ble en bra tur til tross for det skiftende været.