Vindfull, men fin tur til Kvitsteindalstunet og Sauvasshytta

img_1828

Etter en vinter med mye uvær var det fint å ta på seg skiene og pakke pulken for en liten luftetur. Vi var kommet til første helg i mars, og lysten på en ordentlig skitur hadde hjemsøkt meg lenge. Vi startet ved Mjølkbekken i Sverige. Målet var Polarsirkelen Turlag sin hytte, Kvitsteindalstunet.

img_1809

Nuuk og Dakota var selvsagt med, og de var like ivrige som eieren.

img_1816

 

Vi trampet løype gjennom skogen, men da vi kom over skoggrensen var det fine forhold. Etter en deilig lunsj i vindtelte tittet sola frem, og det ble riktig idyllisk.

På Kvitsteindalstunet var det ingen da vi kom, men ut på kvelden fikk vi dele hytta med en engelskmann. Han hadde vært i fjellet siden november så vi hadde underholdning den kvelden. Det er det som er så fint med DNT hytter. Du treffer ofte hyggelige mennesker, men samme interesse som deg selv.

 

 

Dagen etter startet med sol og fine forhold. Nuuk var litt stiv og støl, og hadde ikke så lyst til å gå, men kom seg som vanlig etterhvert.

Vi gikk ned på Kallvatnet og videre opp til Melkfjelltjønnan. Det virket som at jo høyere vi kom opp jo mer vind fikk vi i mot.

P1040435

P1040438

 

 

Da vi kom opp i Ivakskardet blåste vindene veldig sterk rett mot. Vi forsøkte en pause i vindsekken, men det var for sterk vind så vi fortsatte. Det gikk sakte, og det var isende kaldt.

P1040448

Tilslutt kom vi heldigvis gjennom, og vi kunne skli ned til Sauvasshytta lekende lett. På Sauvasshytta var det dugnad så der var det varmt og hyggelig. Vi fikk en velfortjent og vindstille pause før vi tok på oss skiene og gikk ned til Umbukta. Sola var gått ned da vi kom frem til E12 og Umbukta, men vi var fornøyd. Turen var vindfull, men etter to dager med fantastisk natur og fysiske utfordringer føltes det som vi hadde fått skikkelig vitamin boost.

GPSen viste totalt 45 km. Den siste etappen var lang, men for de som ikke ønsker så lange etapper er det fint å overnatte på Sauvasshytta. Hytta ligger i fantastiske omgivelser så det er absolutt verdt et lengre besøk.

Herringen Trail

img_1783

I år meldte vi oss på Herringen Trail. Det er et lokalt og hyggelig hundeløp som arrangeres av Mosjøen hundekjørerklubb. Vi hadde som mål at vi skulle klare Malamute testen 1 (enspann test). For å klare testen må Dakota og Nuuk gå 8 km/t i 10 km. Det vil si på 1 time og 15 min. I tillegg må Dakota dra med seg 30 kg og Nuuk 35 kg.

Det snødde godt da vi ankom Herringen, men humøret var på topp og hundene glade. Det var 80 hunder som skulle delta deriblant Tine Solbakken og hennes grønnlands hunder som vi kjente fra før.

 

84932880_1527592220727882_717823673796395008_n

Siden vi skulle ta enspann testen startet vi sist. Hundene var ivrige, men vi forstod fort at denne dagen var ikke riktige dagen for å klare testen. Det var «trutt» og løst i sporet så det gikk ikke fort. Etterhvert kom også sola opp, og i vinterpels ble det tungt spesielt for Nuuk. Det ble mange snøbad så vi bestemte oss ganske fort for å nyte turen og glede oss over alle de glade hundene som sprang forbi oss på runde nummer to.

img_1777

I mål ble det kos og prat med andre hundeelsker. Mosjøen hundekjørerklubb serverte lapskaus og hjemmelaget kake, og delte ut veldig mange fine premier. Vi var fornøyd selv om vi ikke hadde klart testen, og kommer gjerne tilbake til neste år.

 

Høsttur i Finnmark

Jobben min i Statnett medfører stadig reiser til Alta. Det er alltid spennende å utforske nye områder så en jobbtur til Alta ble kombinert med en høsttur på Finnmarksvidda sammen med Per og hundene.

Vi startet turen i Østerelvdalen en regntung torsdag i september og fulgte den gamle postruta mellom Alta og Karasjokk. Stien var brei og lett å gå etter. Den første dagen gikk vi til Reinbukkelvhytta. Det stod på kartet at det skulle være 7 km å gå, og det stemte godt med GPSen. Reinbukkelvhytta er en nødbu med to sengeplasser som er eid av Alta Turlag. Vi brukte i underkant av 2 timer. Hytta var fin, og vi kom oss akkurt inn under tak før regnet høljet ned. I hytta fantes et hundbur som Dakota fikk låne. Vi ville ikke starte turen med våteksem.

img_1559

Dagen etter fulgte vi postruta videre østover mot Bojobeskihytta. Været hadde lettet så det var fint å gå. Dakota hadde nok sovet godt i buret for hun var ivrig og dro oss opp i god marsjfart. Etter Tvillingvatnene kom vi til en myr med friske multer. Det var overraskende for multesesongen var vanligvis over så seint på året. Vi syntes det passet godt med en stopp og plukket kaffekjelen full før vi gikk videre.

IMG_1569

Da vi kom ned mot Stabbursdalen og Bojobeskihytta passerte vi en teltleir hvor det lå noen elgjegere. De hadde ordnet seg godt med store telt med varme i så der var det nok bra å bo.

IMG_1571

Det var litt rart å komme tilbake til Bojobeskihytta. Vi bodde i Bojobeskihytta da vi gikk til Nordkapp. Nå var snøen borte og landskapet var forandret, men hytta var stadig like trivelig. Den var akkurat passe stor for oss. Vi laget middag og kokte multer og sukker som ble spist til dessert. Vi slappet av etter 17, 5 km mens kvelden sakte kom sigende.

IMG_1576

Dagen etter var de mørke skyene på tur bort, og det så ut til at det kunne bli en strålende høstdag. Vi startet med å gå tilbake samme vei som dagen før, men etterhvert svingte vi over på den t-merkede stien over fjellet, Ceavdni, mot Jotka. Også denne dagen ble kaffekjelen plukket full før vi kom til dagens endepunkt, Jotka fjellstue. Fra Bojobeskihytta til Jotka fjellstue var det 9 km.

IMG_1589

Jotka fjellstue ble vi møtt av 40-50 hunder som fulgte interessert med på de nye gjestene. Særlig i hundegården med 6 søte valper var interessen for oss stor. De ville gjerne hilse.

Jotka fjellstue var også et av våre stopp på vei mot Nordkapp. Vi ble like godt mottatt denne gangen. Til middag fikk vi servert finnbiff, potetmos, rødvin og multer som ble fortært med stor appetitt mens hundene slo seg til ro i gresset utenfor.

IMG_1587

Da vi stod opp var bakken dekket av frost. Det var 3 kuldegrader, men da sola tittet frem tinte den fort bort frostlaget. Det gav en magisk morgenstemning da frosttåken lettet. Vi spiste god og lang frokost før vi tok fatt på veien ned til Stilla og bilen. Fra Jotka til Stilla var det 9 km.

Været var nydelig og lufta klar. Det ble en fin avslutning på vår lille 4 dagers høsttur i Finnmark. En lettgått tur som absolutt burde passe for de fleste med korte dagsetapper og mulighet for å overnatte på hytte hver natt.

img_1593

IMG_1603

 

 

Dag 114: Nordkapp

97EAF146-734C-4E69-874C-CE14F95DCAB6

Da var siste dagen av turen kommet, og vi var heldige. Det var bra vær. I følge taxisjåføren som kjørte oss opp til Skarsvågkrysset var det første gang i 2019 at han så sola. Kunne det være mulig? Riktignok var det mørketid og mye dårlig vær i nord, men vi var kommet til 19. april.

B41DC9AA-B53E-4F49-A454-81E984CB24CF.jpeg

Denne morgenen var i alle fall fin, og i motsetning til dagen før var det ingen biler å se da vi ruslet de 12 km opp til platået. Vi var tidlig ute og ankom turistdestinasjonen, Nordkapp, som de første turistene den dagen.

DA9E657B-067C-427D-98B5-4DD2CAA30B12.jpeg

Det var rart og litt vemodig å være ferdig. Hva nå? Dette hadde vært et prosjekt for oss i mange år. Jeg hadde bare lyst til å begynne å planlegge noe liknende med det samme. Det tok jeg som en bekreftelse på at vi hadde hatt det bra til tross for alle uenighetene vi hadde hatt om veivalg. For ikke å snakke om hvor sulten, kald, våt, lei og sliten jeg hadde vært.

Det som nå satt igjen var mestringsgleden, naturopplevelsene, alle de flotte menneskene vi hadde møtt, samarbeidet og fellesskapet mellom Per, meg og hundene. Den deilige følelsen av å være i god form og alle kontrastene. Det var verdt slitet. Og jeg angrer selvfølgelig ikke på at vi gikk denne turen. Minner for livet og noe jeg vil anbefale til alle som lurer på om de skal starte på en slik tur.

 

Dag 109: På havisen fra Lakselv til Billefjord

DB8E3452-5F2F-4119-A6CC-20CB1F15E4D6

Det regnet da vi stod opp, men vi kom oss likevel tidlig i vei. Det var ingen grunn til å vente. Været skulle ikke bli bedre. Vi lot pulkene stå igjen på motellet som vi hadde overnattet på.

9880B8A4-97E8-488A-BFAD-21A03C89F0E6.jpeg

I medvind og to uthvilte polarhunder gikk det skremmende fort på den våte isen. Nuuk var litt skeptisk, og ville helst gå bak, men Dakota var alt annet enn skeptisk. Hun oppdaget fort at hun kunne sette fart og dro på. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på beina.

A2D8EA7F-42F3-40FF-958E-69860F5C122D.jpeg

Da hun kjente lukten av en reinflokk var hun nesten ikke til å stanse. Jeg måtte styre inn til land hvor jeg fikk snø under skiene som jeg kunne bremse i. Det ble en lang omvei for å unngå reinen.

Etter halvgått etappe snudde jeg og gikk tilbake. Jeg skulle hente bilen og etterhvert Per i Billefjord. Å ligge i telt ved E6 i regn var aldri et alternativ. Per tok hundene og fortsatte nordover.

Tilbake i Lakselv var det shopping av nye joggesko som stod på programmet. Havisen varte ikke evig.

GPSen viste 40,5 km fra Lakselv til Billefjord. De første milene var lette, men de siste 15 km hadde Per traska på joggesko etter veien.

 

Dag 108: Varm tur fra Skoganvarre til Lakselv

4CFA8D1B-E276-45BB-80EE-4B0F85637387

Det hadde regnet litt om natta som hadde gått over til snø på morgenkvisten. Mellom bygene kunne vi si god morgen til sola. Hundene lå rett ut og virket ikke spesielt gira på å gå videre, men det måtte vi selvsagt.

EA6B25D8-4434-4A15-B280-9C467185C055.jpeg

 

Hvis vi ikke hadde hatt GPS og viste at vi var i Norge kunne man lett trodd at Skogevarre camping var i Finland. Ingen norsk registrerte biler var å se bare finske skilt. Personalet snakket finsk og all informasjon var på finsk og engelsk. Porsanger kommune er en 3 språklig kommune, og Skogevarre camping var tydeligvis drevet av en del av den finsketalende befolkningen.

35B1325C-FE73-4430-9E4A-75E810F8D374.jpeg

Vi gikk over innsjøen Bajitjávri/ Øvrevann. Planen var å gå på Lakselva ned til neste innsjø. Det gikk selvfølgelig ikke. Vi hadde glemt at vi var kommet ned i lavlandet. Elva var åpen.

20C5650F-AB2C-45E1-9DD1-3A77DF9ED1D2.jpeg

Vi fant et scooterspor parallelt med E6, og fulgte det. Det endte slik det nesten alltid gjør når vi følger ukjente scooterspor, scooterporet gikk ikke dit vi vil.

5DC9CB0A-3743-40A8-8D2A-66624BFDF44C.jpeg

Vi satte fra oss pulkene og gikk langs E6 til innsjøen, Vuolitjávri/Nedrevann. På Nedrevann fant vi en merket scooterløype som gikk parallelt med Lakselva.

C7E8F1B5-083E-4F70-B654-9F7DB5BE7799.jpeg

Nesten nede i Lakselv kom Roy med Merchedesen sin,. Da hadde vi gått 22,5 km, og vi fikk bil slik at vi kunne hente pulkene.

9F8180D6-8C64-4C30-939B-9303DF035154.jpeg

Før vi tok kveld gikk vi «amok» på butikken. Det var lenge siden vi hadde spist noe annet enn real turmat og havregrøt. Gotterposen ble fylt til randen. Dagen endte i en kaloriorgie, og det uten å få et snev av dårlig samvittighet.

Dag 107: Fra Bojobæski til Skoganvarre

C6ADD796-724E-4070-BACE-0845DEABA514

Vi var litt i tvil om hvilken rute vi skulle gå. Planen var å gå nordover gjennom Stabbursdalen najonapark og over Sennalandet. Værvarselet var imidlertid elendig. Snø, sludd og sterk motvind var meldt over Sennalandet, og det skulle bygge seg opp til storm i løpet av helga.

Jeg hadde gledet meg gjennom Stabbursdalen nasjonalpark og over Sennalandet. Det er vakre områder som jeg gjerne skulle opplevd, men sannsynligvis ville jeg ikke fått sett noe annet enn innsiden av hetta slik været var meldt så jeg satte det på lista over plasser jeg ville tilbake til.

40FB6A5F-5AB7-4DCD-ACD6-197C7751F0F7.jpeg

Vær og værmelding skal man ta på alvor så vi valgte derfor å legge ruta østover. Vi fulgte Stabbursdalen til nordre Stabbursvann. Der vinklet vi 90 grader rett øst og opp og over fjellet, Atnevárri. Det var vanskelig å se konturene i det flate lyset, men vi kom oss over. Jo lenger øst vi kom jo flere vakre fjell dukket opp. Det var tydelig at vi nærmet oss kysten.

 

9AECFE70-DAC6-493E-B8FF-6D06E53C9367.jpeg

De siste 15 km var slakte nedoverkjøringer. Det var lite snø og avblåste rabbber så vi måtte passe på hvor vi kjørte.

0C85C079-51F1-4AD0-B1C3-3B1FE82B908B.jpeg

Da vi kom ned av fjellet kom vi inn i en vakker furuskog, og etter enda noen km kom vi endelig til Skoganvarre camping, og E6 til Lakselv. Da hadde vi gått 43,5 km, men ikke kommet så veldig mye nærmere Nordkapp. Det  var en omvei, men det bekymret oss ikke.