Vår største bekymring før vi starter

16003161_10211614122936974_7541273602184377970_n

Vi er godt igang med forberedelser til Norge på langs turen, men den største bekymringene vår til nå har vært Dakota og hennes hudproblemer.

I januar 2017 fikk vi en mildværsperiode med masse regn og Dakota utviklet for førset gang våteksem. Hele ryggen måtte barberes og hun måtte behandles med salve og antibiotika. I tillegg måtte hun være inne noe som var en prøvelse i seg selv med den enegien hun har.

26169105_10214855349605615_4532113598868254009_n

I august fikk hun våteksem for andre gang, men da oppdaget vi det så tidlig at vi slapp antibiotika, men også da var barbering nødvendig av et stort parti på ryggen. Vi behandlet henne med rensing og salve.

Like før jul i desember oppdaget vi et lite område på størrelse med en negel med eksem på ryggen. Jeg barberte umiddelbart og fikk kontroll, men tok henne likevel med til veterinær. Hos veterinæren fikk hun en leke i julegave. Da vi kom heim fikk hun ligge inne å tygge på denne leken. Det skulle jeg ikke ha tillatt, dagen etter hadde hun fått et nytt sår og begynnelse på våteksem på kinnet av leken som hadde blitt tygget i biter.

P1010458

Vi har fått mange råd for forebygging av våteksem, og vi har vel stort sett fulgt de fleste. Det første vi gjorde etter første utbrudd var stengt igjen alle muligheter for å krype under hytta, altan osv siden vi har fått vite at små sår kan være starten på våteksem.

Vi har også begynt å gi Dakota multivitaminer og Omega. Hun får Omega både i kosten og i kapsler som settes direkte i huden. I tillegg har hun begynt med et spesialfor, Hills som skal være spesielt bra for hunder med hudproblemer. Foret er dyrt, men hvis det hjelper er det selvfølgelig verdt det.

Det er ikke bra med varme og store temperaturforandringer fikk vi beskjed om så vi har sluttet å ta Dakota inn når det er kuldegrader ute. Vi forsøker å holde pelsen tør, og tar henne inn hvis det er mye regn. I tillegg har vi kjøpt en «pelstørker» for hund. Og til sommeren skal vi bygge tak over hundegården. Vi gjør selv

Skrekken er at Dakota skal få eksem når vi er midt på fjellet langt fra hjelp og veterinærer. Vi har derfor i samråd med veterinær fått med oss en førstehjelpspakke som inneholder alt vi trenger for å behandle våteksem av forskjellig grad. I tillegg har vi fått med kuldekrem og dekke som kan beskytte henne mot kulde inntil vi kommer ned fra fjellet.

Nå krysser vi fingrene og håper det går bra. Vi har trent og gledet oss så lenge til denne lange turen der vi skal få leve og kose oss sammen med  hundene våre 24 timer i døgnet. Bare tanken på å dra uten henne skremmer meg mer enn hva jeg klarer å formidle.

 

Pulk og dekk trening

24176655_10214573664363660_7079830629046083296_n

For å være best mulig forberedt til turen har vi trent hundene med dekk flere ganger i uka i høst. Det hender jeg installerer et dekk bak meg selv også. Jeg tenker at det er viktig å venne kroppen til bevegelsen og belastningen den etterhvert skal få. Det er i ale fall god trening, og hundene har vært ivrige.

24775041_10214573682604116_1955333808115873203_n

Da vi skulle prøve pulk bak Dakota for første gang i vinter var vi spente på hvordan hun ville ta det, men det gikk fint. Jeg vet jo ikke sikkert, men jeg tror at dekktreningen har vært medvirkende til at pulken ble godtatt med en gang. Vi er selvsagt glade for at dette ser ut til å fungere. Det lover bra for turen vår som nærmer seg. Det er bare 2 måneder igjen, og vi gleder oss.

 

Veten og Tindan i Dalsgrenda

Veten

Veten i Dalsgrenda er en av mange med det navnet. Det kommer av at veter eller varder har 1000 års tradisjon med varsling av krig og ufred. Tradisjonene med varslingsvarder kan føres tilbake til midtene av 900 tallet. Systemet gikk ut på at man laget ildvarder (bål) på høye fjell (veter) som man kunne se fra det ene til det andre. På den måten fikk man varslet om farer. Fra Veten i Dalsgrenda kan man f.eks se Veten på Hemneshalvøya.

22449876_10214191942260846_2053057692889654991_n

Jeg har ofte tur til «min» Veten. Dette er en tur som jeg kan starte direkte fra huset hvor jeg bor. De fleste gangene går jeg bare til Tindan som er den første lille toppen du kommer til etter at skoggrensa er passert. Tindan ligger på 451 m.o.h. Veten ligger på 707 m.o.h.

For de som ikke bor på Stien kan man parkere på parkeringsplass nedenfor Stien 24 og 26. Derfra går det en godt ryddet sti opp til Tindan og videre til Veten, alternativt kan man kan gå opp fra Innergården eller fra Sjånes.

22549701_10214213486519439_9010555594849089299_n

Etter bare noen hundre meter møter man denne fine benken som er laget av en sambygding som syntes vi trengte en plass for å hvile oss. Det går bratt oppover, men når skoggrensa er passert blir man belønnet med fin utsikt med mindre det er tåke.

22688695_10214213486399436_8325406907330927470_n

Denne dagen var det tåke, men postkassen med bok for å skrive navnet sitt fant vi da vi passerte Tindan.

22491915_10214213486479438_4619831310495247714_n

Fra Tindan går man på berg så og si hele veien opp til Veten. Det er fint å gå, men når det regner eller er is anbefaler jeg ikke folk å gå opp denne veien hvis de ikke har vært der tidligere. Berget blir glatt når det regner, og det er lite som holder igjen om du faller. Det er særlig det siste stykket før du kommer opp på toppen som er vanskelig når det regner.

 

 

 

22519231_10214191943300872_4882144275455602117_n

Jeg og hundene kom oss opp på Veten denne dagen til tross for regn og vind, og jammen lettet ikke tåka så mye at vi fikk sett litt av den vakre bygda som ligger nedenfor. 🙂

 

 

Tortenviktinden (Pollatindan)

P1010449I helga våknet vi til nydelig høstvær. Vi bestemte oss derfor for at dagen var perfekte for en tur til Tortenviktinden (1027 moh). Tortenviktinden er en del av Pollatindan og ligger i Lurøy på grensen til Rana kommune.

Vi kjørte Kystriksveien (RV17) til Flostrand i Sjona. Her pleier vi å parkere ved grendahuset når vi går denne turen på vinterene. Denne gangen paserte vi Flostrand og svingte av Kystriksveien like før vi kom til Tortenvika. Her er det en stor rasteplass og en merket sti opp til Tortenkøta.

22366631_10214147371426603_333349435921064205_n[1]Tortenkøta er et populært og lett tilgjengelig dagsturmål, og egner seg godt for barnefamilier. Den er også en del av Ranatrasken og fikk derfor æren av et besøk av oss.  Turen opp til køta er ikke mer enn 1-2 km så det ble litt i korteste laget for to voksne så vi fortsatt videre oppover mot Tortenviktinden.

P1010443

Jo lenger opp vi kom jo mer is og snø møtte oss, men været var fint og det var nesten ikke et vindpust. Dakota hadde gleden av å knuse isen på vanndammer som vi passerte ellers var det helt stille.

P1010437

Da vi kom opp på 800 moh var det begynt å bli isete og glatt, og da vi hadde besteget ytterligere 100 meter bestemte vi oss for rett og slett å snu. Det er som kjent ingen skam å snu i følge fjellvettreglene. Været var flott, men vi er vel blitt for «gamle» og redde for å ramle på isen. Vi tok en kaffe mens vi koste oss med panoramautsikt utover Helgelandskysten før vi startet turen ned igjen.

P1010439

 

Det er bratt, men heldigvis er fjellet ganske ru. Det sitter godt under fotsålen når man passer på å ikke gå der det er vått. Vi kom oss i alle fall trygt ned og syntes vi hadde hatt en strålende tur selv om vi ikke kom helt på toppen.

P1010448

Sauvatnet

P1010395

Søndagsturen denne helga ble lagt til Sauvasshytta. Sauvashytta eies av Rana Turistforening og ligger 12 km fra Umbukta Fjellstue. Stien er godt merka og starter bak Campingvognleiren i Umbukta.

Det var stek vind da jeg og hundene begynte turen i Umbukta, men fine høstfarger. Etterhvert som vi kom opp i høyden møtte vi også regnet og enda mer vind. En positiv hendelse underveis var at vi møtte et hyggelig par som kom var på vei til Lindesnes fra Nordkapp. De hadde gått i over 2 måneder og hadde lagt bak seg ca. 120 mil. Om ca 2 uker håpet de å være kommet halvveis. For meg var det intressent og inspirende, men både jeg og de måtte videre.

P1010401

Etter 2,5 timers vandring kom jeg opp til Sauvasshytta Inne var det varmt og godt og veldig rent og ryddig. I hytteboka kunne jeg se at det hadde vært en gjeng med damer på overnattingsbesøk før meg. De hadde nok ordna opp.

P1010404

Jeg spiste matpakken min inne og starta på turen ned.

P1010403

Siden jeg akkurat hedde gått denne veien og viste at det ikke var rein fikk hundene springe litt løs. Det satte de stor pris på. Nå hadde jeg vinden i ryggen og hunder som trakk så jeg fikk god fart. Det endte selvfølgelig med et fall, men heldigvis uten større bruddskader. Jeg tok det litt mer med ro, men tok likevel igjen 9 trivelige damer på tur ned.

P1010407

Blandt damene var det også noen kjente så det endte med at turen ble avsluttet på Umbukta fjellstue med kaffe og vaffler og en hyggelig prat.

P1010411

 

 

 

 

Kvitsteindalstunet

21369231_1806832169329810_1996356133734675572_n

Lørdag 2. september feiret Rana Turistforening 90 årsjubeleum og innvielse av ny hytte på Kvitsteindalstunet.  Hytta ligger ved Kallvatnet i Rana kommune og er en del av Nordlandsruta. Kvitsteindalstunet  er en av de hyttene det er naturlig å overnatte på hvis en f.eks skal gå Norge på langs.

21314431_10213850736010903_6214093514434194717_nHelga begynte perfekt for meg og Dakota. Vi startet med hyttetur til Kallvatnet sammen med gode venner. Der fikk vi servert smalahoved og kålstappe og god drikke.

 

Per og Nuuk tok seg frem til Kvitsteindalstunet med å gå fra Umbukta til Sauvasshytta. Der overnatta de før de gikk videre til Kvitsteindalstunet.

Kvitsteindalstunet

Lørdag fikk vi båtskyss frem til Kvitsteindalstunet. Dakota fikk sin første båttur i åpen båt. Det gikk fint, men hun ble litt lei etter en stund. Båtturen tok sin tid siden vi måtte kjøre veldig forsiktig for ikke å slå påhengsmotoren i en av de mange steinen som stakk opp.

21369220_10213850738490965_7187428519250083893_n

Da vi kom til Kvitsteindalstunet møtte vi Per og Nuuk. Det var enda en stund til festen startet så vi tok med bøtta og dro på multetur. Multemyrene var fulle så det gikk fort å fylle bøtta.

21191870_1798455603500800_4859612985393320886_n

På ettermiddagen begynte feiringa med taler, gaver, musikk og deilig middag. Den var Souvas fra Artic Rein og Vilt. (ARV) som stod på menyen, og det var Mo i Rana sin beste kokk, Svein Jæger Hansen som tilberedte maten.

21371140_10213850739610993_6069698885293877890_n

Souvas fra Artic Rein og Vilt ble i 2017 kåret til årets produkt av Landbruk og matdepartementet. Det ble også servert Villmarksakevitt for de som hadde lyst og mulighet for å smake på enda et lokalt produkt.

21232066_1806832412663119_2154553210984846212_n

Da maten og kaffen var fortært tok vi sekkene på oss, og gikk tilbake. 12 km etter en fin og T-merket sti, men vi fikk ikke sett så mye. Det ble tåke og etterhvert måtte også hodelyktene frem. Vi kom oss uansett greit til bilen og var fornøyd med festen og helga.

 

 

 

Fra Beiaren til Blakkådalen

Beiaren-Blakkådalen.PNGHelgas tur gikk fra Trollberget øverst i Beiardalen til Blakkådalen sammen med Rana Turistforening. Dette er et området som jeg lenge har sett frem til å besøke. Her finner vi noe av Rana og Nordland sin mest uberørte natur og det er en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Vi startet turen med en togtur til Røkland stasjon i Saltdalen og derfra gikk turen videre til Beiardalen med maksitaxi.  

P1010342Dakota fikk våteksem under en fuktig multetur for 2 uker siden. Hun stilte derfor i nyinnkjøpt regnjakke ettersom hun ikke skulle utsettes for vann. Det så ikke ut til at det plaget henne neveverdig. Hun var gira som vanlig og dro alt hun klarte i tauet.

P1010339Den første stoppen hadde vi ved Neverneshytta. Den eies av Statsskog og står åpen for allmenningen. Etter stoppen fortsatte vi opp dalen. Vi passerte en stor flokk med geiter noe Dakota syntes var svært interessant før vi til slutt kunne lese av 919 moh på GPSen.

P1010348

På toppen åpnet det seg en ny verden med fantastisk utsikt til Bogvatnet, Østisen og Beiardalen. Ved Bogvatnet ble det overnatting i telt. Per hadde kjøpt et nytt telt for anledningen, og selv om vi hadde kuling og regnet som pisket i teltduken stod telte like hel dagen etter. Det hadde bestått den første testen.

P1010352

 

P1010358

På lørdag stakk sola frem og turen gikk videre langs Bogvatnet og videre ned mot Blakkådalen. Dette området er en perle i Rana og kanskje noe av den mest uberørte naturen vi har. På ruta ned til Blakkådalshytta hadde vi utsikt mot Østisen og kunne se Fingerbreen og Lappbreen bukte seg ned mot Blakkådalen.

 

 

P1010369Da vi kom til Blakkådalshytta var stemningen god, og stemninga nådde nye høyder da felles maten ble servert med tilhørende god drikke. Det er ikke mye som kan måle seg med et godt måltid når man har gått i to dager, fått på seg varme og tørre klær og i tillegg deler måltidet med gode turvenner.

 P1010374

Søndag gikk vi ned Blakkådalen med en avstikker til Skogsstua. Skogstua står også åpen, og der finnes det også en heimelaget heis som kan benyttes hvis man har behov for å komme over elva. Per ville gjerne prøve, selv syntes jeg ikke den så nok solid ut til at det var verdt et forsøk. Det står på ut.no ut at det er 12 km fra Blakkådalshytta og ned Blakkådalen til vei. Mange bruker å si at det er de lengste 12 km i Rana. Dette sier de fordi stien går opp og ned, det er ulendt og mange steder bratt og glatt. Det går derfor ikke så fort, men dalen er flott og absolutt verdt et besøk. Tilsammen gikk vi 37 km denne helga. En bra tur i vilt og vakker natur også i skiftende vær.

P1010345