Sauvatnet

P1010395

Søndagsturen denne helga ble lagt til Sauvasshytta. Sauvashytta eies av Rana Turistforening og ligger 12 km fra Umbukta Fjellstue. Stien er godt merka og starter bak Campingvognleiren i Umbukta.

Det var stek vind da jeg og hundene begynte turen i Umbukta, men fine høstfarger. Etterhvert som vi kom opp i høyden møtte vi også regnet og enda mer vind. En positiv hendelse underveis var at vi møtte et hyggelig par som kom var på vei til Lindesnes fra Nordkapp. De hadde gått i over 2 måneder og hadde lagt bak seg ca. 120 mil. Om ca 2 uker håpet de å være kommet halvveis. For meg var det intressent og inspirende, men både jeg og de måtte videre.

P1010401

Etter 2,5 timers vandring kom jeg opp til Sauvasshytta Inne var det varmt og godt og veldig rent og ryddig. I hytteboka kunne jeg se at det hadde vært en gjeng med damer på overnattingsbesøk før meg. De hadde nok ordna opp.

P1010404

Jeg spiste matpakken min inne og starta på turen ned.

P1010403

Siden jeg akkurat hedde gått denne veien og viste at det ikke var rein fikk hundene springe litt løs. Det satte de stor pris på. Nå hadde jeg vinden i ryggen og hunder som trakk så jeg fikk god fart. Det endte selvfølgelig med et fall, men heldigvis uten større bruddskader. Jeg tok det litt mer med ro, men tok likevel igjen 9 trivelige damer på tur ned.

P1010407

Blandt damene var det også noen kjente så det endte med at turen ble avsluttet på Umbukta fjellstue med kaffe og vaffler og en hyggelig prat.

P1010411

 

 

 

 

Kvitsteindalstunet

21369231_1806832169329810_1996356133734675572_n

Lørdag 2. september feiret Rana Turistforening 90 årsjubeleum og innvielse av ny hytte på Kvitsteindalstunet.  Hytta ligger ved Kallvatnet i Rana kommune og er en del av Nordlandsruta. Kvitsteindalstunet  er en av de hyttene det er naturlig å overnatte på hvis en f.eks skal gå Norge på langs.

21314431_10213850736010903_6214093514434194717_nHelga begynte perfekt for meg og Dakota. Vi startet med hyttetur til Kallvatnet sammen med gode venner. Der fikk vi servert smalahoved og kålstappe og god drikke.

 

Per og Nuuk tok seg frem til Kvitsteindalstunet med å gå fra Umbukta til Sauvasshytta. Der overnatta de før de gikk videre til Kvitsteindalstunet.

Kvitsteindalstunet

Lørdag fikk vi båtskyss frem til Kvitsteindalstunet. Dakota fikk sin første båttur i åpen båt. Det gikk fint, men hun ble litt lei etter en stund. Båtturen tok sin tid siden vi måtte kjøre veldig forsiktig for ikke å slå påhengsmotoren i en av de mange steinen som stakk opp.

21369220_10213850738490965_7187428519250083893_n

Da vi kom til Kvitsteindalstunet møtte vi Per og Nuuk. Det var enda en stund til festen startet så vi tok med bøtta og dro på multetur. Multemyrene var fulle så det gikk fort å fylle bøtta.

21191870_1798455603500800_4859612985393320886_n

På ettermiddagen begynte feiringa med taler, gaver, musikk og deilig middag. Den var Souvas fra Artic Rein og Vilt. (ARV) som stod på menyen, og det var Mo i Rana sin beste kokk, Svein Jæger Hansen som tilberedte maten.

21371140_10213850739610993_6069698885293877890_n

Souvas fra Artic Rein og Vilt ble i 2017 kåret til årets produkt av Landbruk og matdepartementet. Det ble også servert Villmarksakevitt for de som hadde lyst og mulighet for å smake på enda et lokalt produkt.

21232066_1806832412663119_2154553210984846212_n

Da maten og kaffen var fortært tok vi sekkene på oss, og gikk tilbake. 12 km etter en fin og T-merket sti, men vi fikk ikke sett så mye. Det ble tåke og etterhvert måtte også hodelyktene frem. Vi kom oss uansett greit til bilen og var fornøyd med festen og helga.

 

 

 

Fra Beiaren til Blakkådalen

Beiaren-Blakkådalen.PNGHelgas tur gikk fra Trollberget øverst i Beiardalen til Blakkådalen sammen med Rana Turistforening. Dette er et området som jeg lenge har sett frem til å besøke. Her finner vi noe av Rana og Nordland sin mest uberørte natur og det er en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Vi startet turen med en togtur til Røkland stasjon i Saltdalen og derfra gikk turen videre til Beiardalen med maksitaxi.  

P1010342Dakota fikk våteksem under en fuktig multetur for 2 uker siden. Hun stilte derfor i nyinnkjøpt regnjakke ettersom hun ikke skulle utsettes for vann. Det så ikke ut til at det plaget henne neveverdig. Hun var gira som vanlig og dro alt hun klarte i tauet.

P1010339Den første stoppen hadde vi ved Neverneshytta. Den eies av Statsskog og står åpen for allmenningen. Etter stoppen fortsatte vi opp dalen. Vi passerte en stor flokk med geiter noe Dakota syntes var svært interessant før vi til slutt kunne lese av 919 moh på GPSen.

P1010348

På toppen åpnet det seg en ny verden med fantastisk utsikt til Bogvatnet, Østisen og Beiardalen. Ved Bogvatnet ble det overnatting i telt. Per hadde kjøpt et nytt telt for anledningen, og selv om vi hadde kuling og regnet som pisket i teltduken stod telte like hel dagen etter. Det hadde bestått den første testen.

P1010352

 

P1010358

På lørdag stakk sola frem og turen gikk videre langs Bogvatnet og videre ned mot Blakkådalen. Dette området er en perle i Rana og kanskje noe av den mest uberørte naturen vi har. På ruta ned til Blakkådalshytta hadde vi utsikt mot Østisen og kunne se Fingerbreen og Lappbreen bukte seg ned mot Blakkådalen.

 

 

P1010369Da vi kom til Blakkådalshytta var stemningen god, og stemninga nådde nye høyder da felles maten ble servert med tilhørende god drikke. Det er ikke mye som kan måle seg med et godt måltid når man har gått i to dager, fått på seg varme og tørre klær og i tillegg deler måltidet med gode turvenner.

 P1010374

Søndag gikk vi ned Blakkådalen med en avstikker til Skogsstua. Skogstua står også åpen, og der finnes det også en heimelaget heis som kan benyttes hvis man har behov for å komme over elva. Per ville gjerne prøve, selv syntes jeg ikke den så nok solid ut til at det var verdt et forsøk. Det står på ut.no ut at det er 12 km fra Blakkådalshytta og ned Blakkådalen til vei. Mange bruker å si at det er de lengste 12 km i Rana. Dette sier de fordi stien går opp og ned, det er ulendt og mange steder bratt og glatt. Det går derfor ikke så fort, men dalen er flott og absolutt verdt et besøk. Tilsammen gikk vi 37 km denne helga. En bra tur i vilt og vakker natur også i skiftende vær.

P1010345

 

 

Telegrafruta over Saltfjellet

P1010271Et av feriens høydepunkt i år var turen sammen med Rana Turistforening hvor vi gikk Telegrafruta over Saltfjellet. Telegrafruta er en Historisk vandrerute som ble høytidelig åpnet i 2015 av DNT.

Jeg har lenge hatt planer om å gå denne ruta, og det passet bra denne sommeren når Rana Turistforening  arrangerte tur med historiefortellende guider.

P1010260

Vi startet turen 3. august med en togtur fra Mo over Saltfjellet til Røkland stasjon i Saltdalen. På Røkland tok vi taxi fra stasjon til starten av ruta som er på Russåneset. Der ble vi møtt av en lokal guide. Vi gikk et par km med ganske bratt stigning så var det tid for pause der den lokale guiden gav oss en god innføring i lokalhistorien i Saltdalen samtidig som vi kunne nye utsikten av Saltdalen.

Det var fiskeriene i Lofoten som var drivere på 1800 tallet for å få på plass en kommunikasjon. Det kunne den nyutvikla telegrafteknologien tilfredstille og i 1866 besluttet Stortinget å bevilge penger til bygging av telgrafruta fra Trøndelag til Lofoten. Telegrafruta over Saltfjellet er en del av denne satsningen.

Telegraflinja hadde behov for tilsyn og vedlikehold, og de som hadde tilsyn hadde behov for overnatting og ly for vind og vær. På slutten av 1800-tallet ble der derfor satt opp flere telegrafstuer som gav husly for tilsyns- og vedlikeholdsarbeidere.

Saltfjellet_with_Telegraph_cabins_marked

På bildet ovenfor er de fem opprinnelige telegrafstuene markert med lilla kvadrater. 

Den første tilsynshytta vi kom til var Hessihompstua. Den brant ned, men ble bygget opp igjen. I dag eies den av Saltdal Jeger og fiskeforening. Den neste stua var Bjellåvassstua. Den ligger ved Nordre Bjøllåvatnet og eies av Bodø og Omeng Turistforening. Den brant også ned og ble bygd opp igjen. Vi hadde vår første overnatting her. Felles middag med 14 til bord ble en hyggelig avslutning på en fantastisk dag.

P1010277

Dag 2 startet med foredrag av vår nye guide for dagen, Tormod Steen, fra Helgeland Museum.  Han hadde mye interessant å fortelle om anleggslivet og samenes bruk av området. Tormod kombinerte guidejobben med å kartlegge kulturminner langs telgrafruta.

P1010326

På veien til Saltfjellstua ved nordre Bjållåvatn passerte vi en av to steinbuer som ligger langs ruta. Den andre steinbua ligger ved Krukki. Disse steinbuene ble bygget for at anleggsarbeiderne skulle ha tak over hodet. Begge steinbuene er resturert og står åpen. Det er et flott steinarbeid og de gir et innblikk i hvordan det en gang var.

P1010331

Vi passerte også Midtistua som eies av Bodø og omeng Turistforening. Her var det stor aktivitet for 150 år siden. Her hadde de blant annet stolpelager for telegraflinja.

P1010324

Der det ikke var mulig å få gravd telegrafstolpene ned i løsmasser, ble det murt opp firkantede fundamenter rundt stolpene. Disse fundamentene kunne vi se langs hele traseen.

P1010322.JPG

Da vi endelig kom til Saltfjellstua ble det igjen laget til felles middag med 14 slitne, men glade turgåere. Været var strålende og rødvinen som vi hadde hatt på ryggen i to dager smakte himmelsk. Det ble en god kveld ved bålet til tross for iherdige mygg.

P1010317

Dagen etter var planen til turfølget fra Rana Turistforening å gå til Krukki. Selv syntes jeg det var litt kort. Det er bare 5 km. Jeg tenkte dessuten på huset som stod heime i Dalselv og ropte etter å bli ferdig beiset. Per og jeg bestemte oss derfor for å ta farvel med gjengen fra Rana Turistforening og gå helt ned.

 

P1010313

Vi passerte ganske fort den andre Steinbua og Krukki.  På Krukki var det ingen tegn til liv så vi gikk lenger ned før vi tok en velfrtjent stopp ved elva som renner gjennom Bjøllådalen.

P1010312

Det var varmt og vi så ikke en eneste sjel. Vi tok derfor sjansen på et nakenbad i elva før vi gikk videre. Det var nok lurt for stigninga over fjellet til Tespdalen ble hard. Sola stekte og vi måtte ha mange avkjølingspauser før vi kom oss opp til kaldere luft. Da vi kom opp  begynte det dessuten å regne og turen ned Tespdalen gikk derfor uten mange pauser. Ved Storvold stod bilen parkert. Dakota logra med halen da hun oppdaget bilen. Hun var nok litt sliten etter 6,5 mil, varmen og mange nye inntrykk og mennesker. Det var i grunnen vi også selv om vi også syntes denne turen hadde vært topp.

P1010309Tespdalen

Dag 4. Ljosland

Dag 4 ble kanskje den beste dagen så langt. Vi overnattet på Ljosland som vi etter planen skal starte fra til vinterene. På Ljosland fikk vi servert frokost kl. 07.00 som de eneste gjestene. Ljosland er nok ikke en typisk sommer destinasjon, men vi følte oss velkommen og savnet ikke likesinnede. Etter trengsel på Sørlansdkysten var det godt med litt ro på fjellet.

P1010229

Termometeret viste 12 grader og det var litt regn i lufta så denne dagen begynte bra for hundene. Det viste også tempoet. De sprang og koste seg, og peste ikke like mye som de hadde gjort dagen før. De sprang 6-7 km før det var badepause.

P1010227

P1010238Etter badepausen fortsatte vi til Åseral. På veien traff vi noen kolleger fra Statnett som var på jobb. De lo godt da vi fortalte at vi hadde tenkt å sykle/gå til Nordkapp. De syntes vi var litt rare, tror jeg.

I Åseral ble det kaffepause. Nå var temperaturen steget til 16 grader så hundene avsluttet for dagen. Resten av turen ble tatt med følgebil, og vi var ferdig med sykkeletappen allerede klokken 12. Da viste GPSen 31,2 km.

Dette har gitt mer smak. Vi er i gang og gleder oss til resten av Norge på langs turen. Det blir på ski til vinterene.

 

Dag 3 fra Birkeland til Ørevatn

Dagen startet med deilig og lang frokost. Vi har begynt å kjenne på stive føtter nå så det var godt å ta det litt med ro. Dakota var den eneste som var utålmodig etter å komme igang.

Det var heldigvis overskyet og litt regn denne dagen, men temperatur var likevel høy, 19 grader. Vi startet derfor uten hundene. Jeg er ikke vant til at det er så varmt når det regner så jeg hadde selvsagt alt for mye klær på meg. Det ble litt pes oppover bakkene de første 8 km.

Etter 8 km tok vi av på en grusvei og hundene fikk slippe til. Tempoet gikk ned så for meg var det bare å nyte naturen og turen. Landskapet hadde endret seg. Da vi startet var det sørlandsidyll med hvite hus, båt og brygger. Nå var vi kommet lenger opp i landet og sykklet forbi skog kledde åser og gårder.

p1010222.jpg

Siden det var så varmt stoppet vi etter hver 2-3 km slik at hundene kunne bade og avkjøle seg. Mens hundene badet syklet Per tilbake etter bilen. Det tok litt tid, men vi hadde det jo ikke travelt. Etter vel 1 mil syntes vi hundene hadde fått nok i varmen og byttet igjen på å være hundepasser og følgebil for hverandre. Da vi avsluttet for dagen hadde vi syklet 37,5 km og var kommet opp til Ørevatn i Åseral kommune.

P1010211P1010212

 

 

 

Dag 2 fra Sprangereid til Birkeland

Vi våknet til sol fra skyfri himmel. Det var ikke helt som lovet på værvarselet. Yr hadde meldt at vi skulle få overskyet dagen før. Vi burde selvsagt blitt glad for fint vær, særlig etter en forsommer i Nord Norge med elendig vær. Det kan sammenliknes med blasfemi å ikke bli hoppende glad for litt sol når man kommer fra Mo, men for våre to polarhunder er ikke varme det beste når de skal jobbe.

Etter frokost oppdaget vi enda en utfordring. Sykkelen til Per var punktert, og det var ikke mulig å lappe. Det var søndag og bensinstasjonen med ny slage åpnet kl. 11.00. Vi bestemte derfor at jeg og Dakota skulle starte alene. Per måtte kjøre følgebil frem til bensinstasjonene åpnet.

P1010203

Det var 17-18 grader og vind så Dakota ble fort varmt. Vi byttet derfor hund etter bare 1 km slik at de skulle få kjølt seg ned mellom øktene. Dakota protesterte høylytt hver gang Nuuk fikk lov å gå. Det hørtes ut som Per stakk henne med en kniv så hjerteskjærende skrek hun.

Etter at begge hundene hadde gått noen km hver tok vi ikke sjansen på å la de gå mer i varmen. Per tok hundene med til stranden for et bad, og jeg fortsatte alene. Det gikk selvsagt mye fortere uten hund så det tok ikke lang tid før første økt var over. Da var jeg kommet til Lyngdal. 17 km viste GPSen.

Per hadde fikset sykkelen i mellomtiden. Nå var det hans tur til å sykle og min tur til å være hundepasser og følgebil. Vi fortsatte hele dagen med å bytte på å sykle og være følgebil  for hverandre. Det sparte vi mange km på siden planen egentlig var at en av oss skulle sykle tilbake for å hente bilen. Da vi avslutta for dagen var vi begge kommet til Birkeland og hadde lagt bak oss 43 km. Vi var fornøyd.

P1010210