Nordenskiöldfjellet

Rett sørvest for Longyetbyen ligger Nordenskiöldfjellet. Fjellet er oppkalt etter en svensk polarforsker og geolog, Adolf Eirik Nordenskiöld.

Det har en høyde på 1051 m.o.h., og er det høyeste fjellet i nærområdet til Longyearbyen. Nordenskiöldfjellet er et populært turmål for både turister og fastboende på Svalbard.

Rago var overlykkelig over å bli tatt med på skitur til Nordenskiöldfjellet. Han hoppet rundt og viste tydelig at han satte pris på initiativet. Rett som det var rullet han seg i den deilige nysnøen, spratt opp igjen, rista seg, gikk litt for så å rulle seg igjen og igjen.

Den mest brukte ruta opp til Nordenskiöldfjellet fra Longyearbyen er opp Tverrdalen, men Rago og jeg valgte å ta veien over Platåberget. Det er en litt lengre vei, men det er en mykere start og færre høydemeter.

Det var perfekte forhold med 6-7 cm nysnø, vindstille og sol fra skyfri himmel. Gradestokken viste 7 kuldegrader da vi startet, men jeg kunne kjenne at sola varmet. Vi gikk rolig over Platåberget. Det var ikke en sjel å se bare en rype og noen rein var ute så tidlig på morgenen.

Rago koste seg, men ville i kjent stil ikke dra i oppoverbakke. Akkurat denne dagen var det ikke så farlig for jeg hadde god tid og trengte trim.

På toppen var slitet glemt for utsikten var helt fantastisk. Den bør oppleves. Til tross for utsikten stod vi ikke så lenge før vi gikk ned for det var kaldt på toppen.

Litt lenger nede fant vi en lun plass hvor vi kunne nye kaffe, naturen og utsikten. Mot nord hadde vi utsikt mot de kule KSAT antennene.

Kjempe fin tur, 13 km.

Trappers Trail

Trappers Trail, verdens nordligste hundeløp, gjennomføres i spektakulær natur på Svalbard hvert år i april.

Løpet starter nedenfor byhundegården i Longyearbyen og målgang er ved Huset i Longyearbyen. Løypa er totalt 70 km, og løpet går over to dager med overnatting i telt ved Bikkjebu. Alle må ha med obligatorisk utstyr som sjekkes ved start og målgang.

Rago og jeg var «rookie» på Trappers Trail 2023. Vi hadde aldri gått så langt med tung pulk på bare to dager tidligere. Jeg var derfor spent på hvordan det skulle gå, men Rago virka gira og det var jeg også. Det var fint vær, god stemning og jeg gledet meg til turen.

Starten gikk bra. Rago var ivrig og underlaget hardt. Det tok ikke mange minuttene før vi hadde lagt bak oss de første 6 km. Vi krysset veien til gruve 7, og tok fatt på Todalen.

Bakkene opp Todalen ble tunge for oss. Sola stekte og Rago var lite villig til å hjelp meg. Han ville heller rulle seg i den deilige snøen.

Da vi nesten var kommet opp ble vi tatt igjen av Gaute og hans 9 grønnlandshunder. Det hjalp litt på engasjementet til Rago, men jeg pustet lettet ut da vi passerte Fritham og de siste høydemeterne var lagt bak oss.

Ned Bødalen gikk det lettere.

Gjennom Colesdalen gikk det også jevnt og trutt. Etter fem timer og 40 km fikk vi en varm mottakelse på Bikkjebu. De fleste var kommet, men vi var heldigvis ikke sist. Jeg var strålende fornøyd med både opplevelsen, været, løpet og ikke minst, Rago.

På kvelden var det samling i hytteveggen med bålpanne og grilling. Været var upåklagelig og stemninga var topp.

Omgivelsene var nydelige og inspirerte til en malings økt i det fine været.

Min kjære trofaste flybårne handler fra fastlandet hadde satt opp teltet for meg. Jeg kom til dekket bord og kunne gå rett i soveposen etter en fantastisk flott dag og sovnet umiddelbart til majestetiske farger.

Etter en god natt i teltet var det frem med skiene igjen. Vi som gikk på ski fikk starte en time før de store spannene. Været var like fint, og vi gikk tilbake gjennom Colesdalen og videre opp i Fardalen.

Alle kom omtrent samtidig til den berykta Fardalsbakken, og absolutt alle passerte meg og Rago opp bakken.

Det var fryktelig tungt, men det meste var glemt da vi kom opp til Longyearpasset og vi kunne sette utfor Longyearbreen.

Det gikk fort ned Longyearbreen, og plutselig var vi ferdig med et utrolig artig løp og årets flotteste skitur.

Hilmar Nøis

Hilmar Nøis var en norsk fangstmann som hadde totalt 38 overvintringer mellom 1909 og 1963 på Svalbard. Han drev fangst over store deler av øya og brukte sledehunder som transportmiddel mellom de ulike områdene.

Hilmar Nøis har fått et spesielt og artig hundeløp oppkalt etter seg. Det foregår i spektakulære Adventdalen på Svalbard i februar akkurat når det vakre lyset begynner å komme tilbake etter fire måneder med mørketid.

Jeg og Rago stilte til start i 2023, og vi var veldig spente. Fellesstart var ikke akkurat noe vi hadde prøvd tidligere. 80 overtente hunder samtidig på startstreken. Det var vanskelig å forestille seg at det kunne gå bra.

Planen før start var å la alle gå ut før oss, men da tida var der gikk det ikke mange sekundene før vi skjønte at dette kom til å gå helt fint. Adventdalen er vid og bred så det var mer enn nok plass til alle.

Rago var glad og ivrig, og ble gira av alle de andre hundene og scootere som passerte oss. De store spannene forsvant etterhvert, men de som gikk på ski holdt vi følge med. Jeg var overrasket. Malamuter går vanligvis saktere enn Alaska husky, men dette var tydeligvis gøy for det gikk jevnt og trutt helt til Jernsenga

Da vi kom til Jernsenga ble det en liten stopp før vi snudde og gikk samme vei tilbake.

Rago klarte seg overraskende bra også på tilbaketuren. Vi kom på tredjeplass av sju startende bare slått av to tospann. Jeg var kjempe fornøyd med både Rago og turen.

Det var ikke andre Malamute med på løpet, men noen Grønnlandshunder var med.

Etter at alle var kommet i mål ble det bankett i flytårnet som tidligere stod i Svea. Kjempe hyggelig og en super flott dag.

Rutevalget fra Nordkapp til Susendalen

Nedenfor finner du en liste med etappen vi har gått så lang etter E1.

E1 er en samenhengende rute fra Nordkapp til Sicilia. Målet vår er å gå helt til Sicilia, men det er langt frem. E1 er totalt 8000 km, og vi går tre-fire uker hver sommer. Det vil si at det tar ca 16 år før vi er fremme.

2020:

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Imogammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

Totalt i 2020 gikk vi 626 km og var på tur i 31 dager.

2021:

  • Rostadalen – Rostadhytta, 13 km
  • Rostadhytta – Dærtahytta, 17 km
  • Dærtahytta – Øvre Dividalshytta, 27 km
  • Øvre Dividal- Vuomahytta, 23 km
  • Voumahytta – Gaskahytta, 18 km
  • Gaskahytta – Altevatnhytta, 11 km
  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km
  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

Totalt i 2021 gikk vi 585 km var på tur i 29 dager

2022:

  • Steikvasselv –  Famvatnet, 21 km
  • Famvatnet – Krutvatnet (Statskog), 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes camping, 13 km
  • Grannes – Susendalen, 25,5 km

Totalt gikk vi 215,5 km i 2022 og var på tur i 10 dager.

E1 dag 68: Krevende tur fra Granes til Harvasstua i Susendalen

Da vi starta fra Granes camping lå tåka langt ned i dalen. Vi skulle gå noen km før stien gikk omtrent 700 høydemeter rett opp. Jeg grudde meg til den brutal starten. En annen sak som bekymret meg var Rago. Vi hadde våknet om nattet til et hjerteskjærende skrik fra han. Hva som hadde skjedd var vanskelig å si, men antagelig hadde han surret seg inn i wiren han sto bundet til. Det hadde i alle fall resultert i et hudløs parti på ryggen noe som ikke var bra i det fuktige været.

Vi passerte Heggneset kulturminnet før vi startet på stigningen.

Etter to timer med slit og svette kunne vi ta en vel fortjent pause på toppen av dalsiden. Tåka hadde lettet og en fantastisk utsikten over Skardmodalen kom til syne.

Vi fortsatte mellom flotte og mektige fjell, Rotfjellet og Njueniesvaere i sørvest, og Vestre og Østre Tverrklubben i nordøst. Det vekslet mellom opphold og regnbyger, og bekkene var store etter mange dager med regn.

Vi gikk forbi Rotvatnet/ Råaktjoenjaevrie på 985 moh.

Da vi kom ned til Daningen/ Daarenege regna det godt. Per var så våt da at han syntes det var like greit å kle av seg istedenfor på seg.

På elva mellom Daningen og Bliehrehke fant vi en båt som vi brukt for å dra oss over. Rago var skeptisk, men Per kasta han opp i båten og dytta oss fra land før han fikk tenkt seg om.

Såret til Rago hadde ikke hatt det godt under den våte kløven. Det hadde utviklet seg til våteksem. Jeg skjønte at vi ikke kunne fortsette over Børgefjell med Rago, men måtte komme oss heim. Det var litt bittert siden det skulle bli noen dager med godt vær, men slik var det. Turen måtte være bra for alle som skulle delta både to og firbeinte.

Per tok kløven til Rago de siste kilometerne ned til Susendalen og Harvasstua. Vi holdt god fart siden det regnet og var lite fristende å ta pause. Nede i Susendalen viste GPSen 25,5 km.

E1 dag 67: Rolig tur fra Tverrelvnes til Granes

Det hadde regnet mye gjennom hele natten så det var temmelig våt da vi kom ut etter en god natts søvn. Vi drakk mye kaffe og tok oss god tid siden dagens etappe ikke var så lang, bare 13 km.

De første km gikk vi etter vei før vi kom til en tydelig merket sti. Over Sørelva var det tilrettelagt med hengebru. Det gikk jevnt og trutt oppover gjennom skogen mot Sæterfjellet. Vi møtte en dame fra Sveits som skulle til Nordkapp, ellers var det bare vi og myggen.

Vi gikk gjennom Sandskaret før vi starta på ned mot Granes.

Det var ganske bratt det siste stykket, men fin utsikt mot Unkervatnet.

På Granes camping fikk vi leie hytte hos en hyggelig campingeier på 86 år. Hyttene var litt slitte, men til gjengjeld veldig billige. Kun kr. 250,- pr natt. Det betalte vi gjerne for å få ly for regnet som skulle komme samme natt.

E1 dag 66: Nydelig tur fra Krutvatnet til Tverrelvnes

Det var fint vær da vi stod opp, vindstille, 15 grader og lettskyet. Krutvatnet lå helt blank og speilet den vakre naturen rundt.

Fra Krutvasshytta gikk vi langs Krutvatnet de første 2 km. Det var en tydelig sti med klopper over våtområdene.

Deretter kryssa vi FV 73 før vi fortsatte etter Nordlandsruta på østsiden av Rauvassfjellet.

Vi passerte Brundteinbekken på enda en solid hengebru. Jeg sendte en takknemlig tanke til Statskog. Det var slett ikke alle plasser vi hadde funnet slike flotte fasiliteter.

Da vi kom over skoggrensa og opp til Brundreinvatnet åpnet landskapet seg, og det var lett å gå.

Sola skinte innimellom. Da ble det brått varmt, full stopp og avkjøling i vann og på snø.

Vi koste oss over fjellet med hyppige besøk av sola. Plantene var i full blomst og fuglene hadde fått ut ungene. Det ble lange kaffepauser.

Vi passerte mange topper gjennom Tjuvjodalen. Den karakteristiske, Pingkele (908 moh) var en av dem.

Vi kunne også nyte synet av den kjente Hatten i Hattfjelldal før vi gikk ned til Tverrelvneset. Da vi kom frem viste GPSen 22,5 km.

På Tverrelvnes gård møtte vi de super hyggelige eierne, Elisabeth og Gunder Garsmark. Vi fikk leie hytte. Og heldige oss ble også denne gangen bedt på kaffe og «Norge på langs boller». Bollene serveres alle som kommer innom, og som går «Norge på langs.» De var minst like deilige denne gangen om ikke bedre.

E1 dag 65: Fin tur fra Famvatnet til Krutvatnet

Det var heldigvis sluttet å regne, og temperaturen var god da vi startet fra Statnett sin hytte ved Famvatnet.

Vi fulgte veien 5-6 km før vi tok av mot sør etter Nordlandsruta. Ruta gikk gjennom Famnvassdalen landskapsvernområdet og Storslettmyra naturreservat. Begge var vernet pga de viktige våtmarksområdene. Stien vi fulgte gikk opp mot Greipfjellet og videre til Fiskløysvatnet.

Oppe på fjellet traff vi både sau og rein. Hundene og spesielt Rago, ble temmelig gira. Jeg holdt igjen etter beste evne, men det var ikke lett. Rago var en skikkelig sterk hund til tross for sin unge alder. Mellom slagene tok han seg et avkjølende bad i de mange tjønnene vi passerte. Jeg ble ganske svett selv, men ikke nok til å bade sammen med han.

Vi passerte turens høyeste punkt, 779 moh, før vi starten nedstigninga.

På tur ned passerte vi OI Anderso-tjønna. Der stod det en gapahuk som vi tok en liten rast ved før vi gikk de siste km ned til Krutvatnet.

Ved Krutvatnet fant vi Statskog sin åpne hytte som kan benyttes gratis for passerende. Jeg sendte en varm takk til Statskog for myggen hadde virkelig fått fart på seg så det var deilig å kunne lukke døra igjen etter seg, og høre myggene summe på utsiden. GPSen viste 18 km.

E1 dag 64: Fuktig tur fra Steikvasselv til Famvatnet

Det var en forventningsfull gjeng som starta fra egen hytte i Steikvasselv ved Røssvatnet. Vi hadde endelig fått sommerferie, og selv om det regnet var humøret på topp.

Alle tre hundene hadde på seg kløv. Rago bar ikke mer enn et par kg siden det var hans første sesong, men vi ville gjerne at han skulle venne seg til konseptet.

Fra Steikvasselv var det ca 4,5 km etter vei. Deretter tok vi av mot storfurua og Nordlandsruta.

Det hadde regnet i flere uker så det var god vannføring i Storelva da vi krysset den.

Rett etter Storfurua delte stien seg. Vi tok til høyre, nesten rett sørover, og fulgte en frodig og fuktig li oppover.

Jeg var overrasket over at det allerede var begynt å spire kantarell så tidlig på året på nesten 600 moh.

Etterhvert kom vi oss ut av den fuktige skogen og opp i Tjetterskaret. Vi passerte mellom den majestetiske Hjartfjelltoppen og Nilstinden, og gikk videre opp til Kilvassaksla, 810 moh.

Deretter gikk det bratt nedover. Vi tok det med ro for det var glatt og lett å ramle. Hundene dro utålmodig i tauet. De syntes nok det gikk litt sakte.

Vi passerte Skinnfelldalen før vi kom ned til Famvatnet og veien, våte og lykkelige. Da viste GPSen 20 km.

Rutevalg for sesongen 2022

Våren 2022 gikk vi fra Saltfjellet til Steikvaselva ved Røssvatnet på ski. Dette er en tur vi har gått mange ganger både på ski og til fots, og beskrivelse av turene finnes i flere blogginnlegg både under kategoriene, «Norge på langs», «Andre turer» og under kategorien «Europa på langs».

Etappene våren 2022:

  • Gjennom Virvassdalen til Virvasshytta, 21,5 km
  • Virvasshytta – Kvitsteindalstunet, 25 km
  • Kvitsteindalstunet – Sauvasshytta – Umbukta, 29 km
  • Umbukta – Akersvatnet, 7 km
  • Akersvatnet – Steikvasselva, 33 km

De neste etappene var planlagt i juli og august. Et brukket kragebein gjorde forberedelsene krevende. Det ble mindre tid til trening i forkant for både for to og firbeinte, og pga kragebeinet kunne jeg heller ikke bære sekk. Det ble et slit, og det ble ikke bedre av at det regnet hele veien. Da vi kom til Susendalen var Rago full av våteksem. Turen ble derfor litt kortere enn planlegt.

Etappene sommer 2022:

  • Steikvasselva – Famvatnet, 20 km
  • Famvatnet – Krutvatnet, 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes, 13 km
  • Grannes – Susendalen/ Harvasstua, 25,5 km