E1 dag 68: Krevende tur fra Granes til Harvasstua i Susendalen

Da vi starta fra Granes camping lå tåka langt ned i dalen. Vi skulle gå noen km før stien gikk omtrent 700 høydemeter rett opp. Jeg grudde meg til den brutal starten. En annen sak som bekymret meg var Rago. Vi hadde våknet om nattet til et hjerteskjærende skrik fra han. Hva som hadde skjedd var vanskelig å si, men antagelig hadde han surret seg inn i wiren han sto bundet til. Det hadde i alle fall resultert i et hudløs parti på ryggen noe som ikke var bra i det fuktige været.

Vi passerte Heggneset kulturminnet før vi startet på stigningen.

Etter to timer med slit og svette kunne vi ta en vel fortjent pause på toppen av dalsiden. Tåka hadde lettet og en fantastisk utsikten over Skardmodalen kom til syne.

Vi fortsatte mellom flotte og mektige fjell, Rotfjellet og Njueniesvaere i sørvest, og Vestre og Østre Tverrklubben i nordøst. Det vekslet mellom opphold og regnbyger, og bekkene var store etter mange dager med regn.

Vi gikk forbi Rotvatnet/ Råaktjoenjaevrie på 985 moh.

Da vi kom ned til Daningen/ Daarenege regna det godt. Per var så våt da at han syntes det var like greit å kle av seg istedenfor på seg.

På elva mellom Daningen og Bliehrehke fant vi en båt som vi brukt for å dra oss over. Rago var skeptisk, men Per kasta han opp i båten og dytta oss fra land før han fikk tenkt seg om.

Såret til Rago hadde ikke hatt det godt under den våte kløven. Det hadde utviklet seg til våteksem. Jeg skjønte at vi ikke kunne fortsette over Børgefjell med Rago, men måtte komme oss heim. Det var litt bittert siden det skulle bli noen dager med godt vær, men slik var det. Turen måtte være bra for alle som skulle delta både to og firbeinte.

Per tok kløven til Rago de siste kilometerne ned til Susendalen og Harvasstua. Vi holdt god fart siden det regnet og var lite fristende å ta pause. Nede i Susendalen viste GPSen 25,5 km.

E1 dag 67: Rolig tur fra Tverrelvnes til Granes

Det hadde regnet mye gjennom hele natten så det var temmelig våt da vi kom ut etter en god natts søvn. Vi drakk mye kaffe og tok oss god tid siden dagens etappe ikke var så lang, bare 13 km.

De første km gikk vi etter vei før vi kom til en tydelig merket sti. Over Sørelva var det tilrettelagt med hengebru. Det gikk jevnt og trutt oppover gjennom skogen mot Sæterfjellet. Vi møtte en dame fra Sveits som skulle til Nordkapp, ellers var det bare vi og myggen.

Vi gikk gjennom Sandskaret før vi starta på ned mot Granes.

Det var ganske bratt det siste stykket, men fin utsikt mot Unkervatnet.

På Granes camping fikk vi leie hytte hos en hyggelig campingeier på 86 år. Hyttene var litt slitte, men til gjengjeld veldig billige. Kun kr. 250,- pr natt. Det betalte vi gjerne for å få ly for regnet som skulle komme samme natt.

E1 dag 66: Nydelig tur fra Krutvatnet til Tverrelvnes

Det var fint vær da vi stod opp, vindstille, 15 grader og lettskyet. Krutvatnet lå helt blank og speilet den vakre naturen rundt.

Fra Krutvasshytta gikk vi langs Krutvatnet de første 2 km. Det var en tydelig sti med klopper over våtområdene.

Deretter kryssa vi FV 73 før vi fortsatte etter Nordlandsruta på østsiden av Rauvassfjellet.

Vi passerte Brundteinbekken på enda en solid hengebru. Jeg sendte en takknemlig tanke til Statskog. Det var slett ikke alle plasser vi hadde funnet slike flotte fasiliteter.

Da vi kom over skoggrensa og opp til Brundreinvatnet åpnet landskapet seg, og det var lett å gå.

Sola skinte innimellom. Da ble det brått varmt, full stopp og avkjøling i vann og på snø.

Vi koste oss over fjellet med hyppige besøk av sola. Plantene var i full blomst og fuglene hadde fått ut ungene. Det ble lange kaffepauser.

Vi passerte mange topper gjennom Tjuvjodalen. Den karakteristiske, Pingkele (908 moh) var en av dem.

Vi kunne også nyte synet av den kjente Hatten i Hattfjelldal før vi gikk ned til Tverrelvneset. Da vi kom frem viste GPSen 22,5 km.

På Tverrelvnes gård møtte vi de super hyggelige eierne, Elisabeth og Gunder Garsmark. Vi fikk leie hytte. Og heldige oss ble også denne gangen bedt på kaffe og «Norge på langs boller». Bollene serveres alle som kommer innom, og som går «Norge på langs.» De var minst like deilige denne gangen om ikke bedre.

E1 dag 65: Fin tur fra Famvatnet til Krutvatnet

Det var heldigvis sluttet å regne, og temperaturen var god da vi startet fra Statnett sin hytte ved Famvatnet.

Vi fulgte veien 5-6 km før vi tok av mot sør etter Nordlandsruta. Ruta gikk gjennom Famnvassdalen landskapsvernområdet og Storslettmyra naturreservat. Begge var vernet pga de viktige våtmarksområdene. Stien vi fulgte gikk opp mot Greipfjellet og videre til Fiskløysvatnet.

Oppe på fjellet traff vi både sau og rein. Hundene og spesielt Rago, ble temmelig gira. Jeg holdt igjen etter beste evne, men det var ikke lett. Rago var en skikkelig sterk hund til tross for sin unge alder. Mellom slagene tok han seg et avkjølende bad i de mange tjønnene vi passerte. Jeg ble ganske svett selv, men ikke nok til å bade sammen med han.

Vi passerte turens høyeste punkt, 779 moh, før vi starten nedstigninga.

På tur ned passerte vi OI Anderso-tjønna. Der stod det en gapahuk som vi tok en liten rast ved før vi gikk de siste km ned til Krutvatnet.

Ved Krutvatnet fant vi Statskog sin åpne hytte som kan benyttes gratis for passerende. Jeg sendte en varm takk til Statskog for myggen hadde virkelig fått fart på seg så det var deilig å kunne lukke døra igjen etter seg, og høre myggene summe på utsiden. GPSen viste 18 km.

E1 dag 64: Fuktig tur fra Steikvasselv til Famvatnet

Det var en forventningsfull gjeng som starta fra egen hytte i Steikvasselv ved Røssvatnet. Vi hadde endelig fått sommerferie, og selv om det regnet var humøret på topp.

Alle tre hundene hadde på seg kløv. Rago bar ikke mer enn et par kg siden det var hans første sesong, men vi ville gjerne at han skulle venne seg til konseptet.

Fra Steikvasselv var det ca 4,5 km etter vei. Deretter tok vi av mot storfurua og Nordlandsruta.

Det hadde regnet i flere uker så det var god vannføring i Storelva da vi krysset den.

Rett etter Storfurua delte stien seg. Vi tok til høyre, nesten rett sørover, og fulgte en frodig og fuktig li oppover.

Jeg var overrasket over at det allerede var begynt å spire kantarell så tidlig på året på nesten 600 moh.

Etterhvert kom vi oss ut av den fuktige skogen og opp i Tjetterskaret. Vi passerte mellom den majestetiske Hjartfjelltoppen og Nilstinden, og gikk videre opp til Kilvassaksla, 810 moh.

Deretter gikk det bratt nedover. Vi tok det med ro for det var glatt og lett å ramle. Hundene dro utålmodig i tauet. De syntes nok det gikk litt sakte.

Vi passerte Skinnfelldalen før vi kom ned til Famvatnet og veien, våte og lykkelige. Da viste GPSen 20 km.

Rutevalg for sesongen 2022

Våren 2022 gikk vi fra Saltfjellet til Steikvaselva ved Røssvatnet på ski. Dette er en tur vi har gått mange ganger både på ski og til fots, og beskrivelse av turene finnes i flere blogginnlegg både under kategoriene, «Norge på langs», «Andre turer» og under kategorien «Europa på langs».

Etappene ble følgende:

  • Gjennom Virvassdalen til Virvasshytta, 21,5 km
  • Virvasshytta – Kvitsteindalstunet, 25 km
  • Kvitsteindalstunet – Sauvasshytta – Umbukta, 29 km
  • Umbukta – Akersvatnet, 7 km
  • Akersvatnet – Steikvasselva, 33 km

De neste etappene var planlagt i juli og august. Et brukket kragebein gjorde forberedelsene krevende. Det ble mindre tid til trening i forkant for både for to og firbeinte, og pga kragebeinet kunne jeg ikke bære sekk. For å spare Per og hundene kjørt jeg derfor ut forsyninger på flere plasser på forhånd.

Etappene for sommer 2022:

  • Steikvasselva – Famvatnet, 20 km
  • Famvatnet – Krutvatnet, 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes, 13 km
  • Grannes – Susendalen/ Harvasstua, 25,5 km
  • Harvasstua – Tiplingan Skogstue (Statskog), 19 km
  • Tiplingan Skogstue – Raentserenmehkie (åpen koie), 18 km
  • Raentserenmehkie – Viermahytta (åpen koie), 28 km
  • Viermahytta – Bustadmo (åpen koie), 27,5 km
  • Bustadmo – Kleiva (Statskog), 24 km
  • Kleiva – Øvre Mykkelvikseter, 16 km
  • Øvre Mykkelviksetern – Skorovashytta (DNT), 20 km
  • Skorovatn – Midtre Nesåvatnet (Skorovas Jakt og fiskerlag), 12 km
  • Midtre Nesåvatne – Kviltjønnhytta (Fjellstyre Lierne), 14 km
  • Kviltjønnhytta – Kjelbredtuenet (åpen koie), 12,5 km

Dag 10 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund til Longyearbyen

Det var strålende vær på turens siste dag. Vi pakket ned teltet, og forlot leiren med så lite spor etter oss som mulig. Jeg gledet meg til båtturen som skulle gå gjennom Forlandet nasjonalpark.

Vi hadde god tid mens vi ventet på båten, og ruslet rundt i Ny-Ålesund. Det ble et siste besøkte i suvenirbutikken og en ny runde på museumet.

12.30 kom endelig båten. Vi var ivrige med å pakke i båten og komme oss av sted.

Båtturen ble fantastisk slik vi hadde håpet. Ubeskrivelig vakkert. Isen i havet, fjellene, snøen og sola, alt var perfekt. Forlandsundet var et høydepunkt. Fjell og hav på alle kanter og et yrende fugleliv. Vertskapet på båten serverte Cava, og dagen kunne ikke vært bedre.

På Prins Karl Forland øya på Dawespynten traff vi på hvalrossen igjen. De velta seg dovent rundt og solt seg i vannkanten.

Etter 5 timer var vi fremme i Longyearbyen og eventyret var over for denne gangen, men det hadde definitivt gitt mersmak. Vi ville tilbake.

Dag 9 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Dagen startet fint. Nydelig vær selv om vinden ikke hadde gitt seg.

Det ble en ny runde i Servicebygget, og alle fikk ordnet det mest nødvendige. Det føltes bra. Nå var det bare å vente på båten.

Vi var innom Ny-Ålesunds eneste butikk som solgte suvenirer, sprit og sjokolade. På ettermiddagen gikk vi tilbake til teltleiren, men stemninga var mye bedre enn dagen før.

På veien tilbake passerte vi luftskipmasta. Den ble bygget i 1926 da Roald Amundsen skulle til Nordpolen med luftskipet, Norge. Masta ble brukt til å fortøye luftskipet i.

Det er ikke så lett å se på bilde, men på Prins Henrichøya lå det en liten koloni med sel og koste seg i sola.

Vi passerte også mange kulturminner fra tiden da Ny-Ålesund var et gruvesamfunn.

Det var god stemning på turens siste kveldsmøte. Kaka var byttet ut med en flaske Svalbard Konjakk, og det gjorde ikke akkurat stemninga dårligere.

Mens vi koste oss med Konjakk og banansjokolade kom fjellreven tilbake. Den virket uredd og kom utrolig nær oss. Fin opplevelse.

Dag 8 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Været var bedre da sto opp, men ikke bra nok. Båten som skulle hente oss kunne ikke komme på grunn av for høye bølger. Det var en nedstemt gjeng som møtte på morgenmøte.

Vi gikk likevel som planlagt de 4-5 km inn til Ny-Ålesund, men teltene og utstyret lot vi stå igjen.

På brua inn til Ny-Ålesund var det satt opp utedo. Praktisk, her kunne man levere varene rett i elva.

Vi hadde et håp om en dusj og en seng etter en uke på tur på på hotell Nordpol, men den drømmen ble heller ikke virkelighet. En stor delegasjon fra NASA var på plass for å overvære en rakettoppskyting som skulle skje neste natt så det var ingen ledige senger til oss.

I Ny-Ålesund var det forbudt med bruk av mobiltelefon og mobilnett. Vi fikk heldigvis låne en internett kabel i servicebygget. Den gikk på omgang slik at vi fikk endre og bestille nye flybilletter og hotellrom. Jeg rakk ikke å gjøre om på bestillingene mine før tiden var brukt opp. Stress og frustrasjonen var høyt.

Guidene gjorde så godt de kunne, og tok oss med på museum og viste oss rundt i Ny-Ålesund. Bildet over viser Ny-Ålesunds eldste bygning og verdens nordligst postkontor.

Da servicebygget stengte var det ikke annet å gjøre enn å tusle «heim» til det klamme teltet.

Jeg hadde isbjørnvakt denne kvelden, men jeg hadde ingen store forventninger til den. Der tok jeg heldigvis feil, vakta ble fin. Sola kom frem, og vi fikk også besøk av en fjellrev. Det var flott å være litt alene i den flotte naturen, og bli tvunget til å reflektere rundt hva som egentlig betyr noe. Dagen var frustrerende, men den fikk en god og rolig avslutning.

Dag 7 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Været var urolig og skiftene hele natten med sterke vindkast og snøbyger. Det var hustrig å forlate det lune teltet.

Vi pakket ned telt og utstyr, så fort vi klart. Ingen ting kunne legges på bakken for da reiste det med vinden. Klokka ni var alle klare, og vi kunne starte den siste skietappen.

Vi gikk på ski langs vannkanten mens vinden blåste friskt og bølgene slo innover land. Jeg kjente saltsmaken i munnen fra havet som ble virvlet opp. Den barske naturen i kombinasjon med havet og været gjorde det hele til en helt spesiell og flott naturopplevelse.

Da det var tid for lunsj gravde vi en god levegg. Det gjorde susen for lunsjen ble overraskende behagelig. Ganske utrolig hvor effektiv en slik vegg kan være.

Etter lunsjen trasket vi videre. Etterhvert som vi nærmet oss Ny-Ålesund passerte vi flere og flere hytter.

Da hadde vi gått 15 km stoppet vi. Da kunne se til Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund var en gang et gruvesamfunn, men i dag var det en internasjonal plass for forskning og miljøovervåking. Det stod måleinstrument over alt, og forskerne var redde for at turister skal forurense prøvene. Vi satte derfor opp teltleiren 4-5 km utenfor Ny-Ålesund slik at vi ikke forstyrre forskningen.