Rutevalg fra Lindesnes til Snåsa

I denne bloggen har jeg oppsumert hvordan rutevalget vårt ble til slutt og erfaringer med de rute valgene vi tok.

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen ettersom den gikk etter vei. Alternativet var å gå etter vei i skisko. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå så vi var fornøyd med dette valget.

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

Rutevalget ble det samme som mange andre «Norge på langs» vandrer. Fordelen med den ruta vi valgte var at Den norske Turistforeningens (DNT) hytter lå tett. Vi kunne ta det rolig i starten, samtidig som vi hadde tryggheten DNT hyttene gav. Det var en fordel fordi hverken vi eller hunden var vant til belastningen, og vi slet med navigeringen, været og føre. Det kan være hvert å merke seg at DNT løypene i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekninge ble også lik mange andre vandrer som krysser Hardangervidda. Vi fulgte DNT sine ruter, og overnattet på hytter. Noen km kunne vært spart hvis vi hadde valgt telt, og gått direkte. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper noe som var en fordel for oss som gikk med hund.

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset gikk vi en lengere strekning enn nødvendig. Vi fulgte et oppkjørt skispor for å slippe å tråkke løype sev. Tror uansett det var en fordel.

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6: Otta-Røros 198 km, 7 dager

Fra Otta gikk vi veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble tranportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveger er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi skulle burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. Det var bare de 5 siste km opp til Røros hotell vi måtte følge vei.

Etappe 8: Røros-Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til  innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå  direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 9: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men det var ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Virvatnet

Ved Virvatnet på Indre Helgeland ligger Virvasshytta. Det er en todelt hytte hvor den ene delen eies og driftes av Rana Turistforening, og den andre halvdelen av Rana Jakt- og fiskeforening.

P1020775

Jeg tok turen til Virvatnet siste helga i april sammen med Vanja. Vanja er en trivelig, sprek og turglad jente som jeg trivest på tur sammen med. Hun en også en ivrig isfisker.

Vi kjørte E6 nordover gjennom Dunderlandsdalen, og tok av mot Virvassdalen like nord for Krokstrand. Der går det en anleggsvei opp Virvassdalen. Anleggsveien brukes som scooterløype på vinteren som vi hadde tenkt å følge.

P1020758

Det hadde vært varmt de siste dagene før vi dro så jeg var spente på føre. Det viste seg å være verre enn hva jeg hadde sett for meg. Det var flere partier hvor veien hadde kommet frem og vannet flommet. Humøret var imidlertid på topp, og vi var glad over å  være på tur igjen. Skien gled godt på det våte føre, og i følge Vanja hadde vi også feste på skiene selv om hverken hun eller jeg hadde smurt. Jeg var ikke helt enig, men hekta meg på Dakota så jeg kunne få litt hjelp i oppoverbakkene.

P1020764.JPG

P1020763.JPG

På Virvatnet møtte vi kjente. Terje, en kollega fra Statnett og kompisen hans var på tur med hundespann. De hadde slitt med sledene over isen hvor det var mye overflatevann. De hadde heller ikke fått så mye fisk som de hadde håpet, men de virket likevel glad og fornøyd i lyngen der de satt og koste seg med «forskjellig».

Hundene ville ikke gå på isen på Virvatnet på grunn av alt vannet så jeg droppa isfiske, men Vanja fikk to fine ørreter i løpet av helga. Jeg og hundene var fornøyd med at vi fikk en fin tur sammen med Vanja.

 

Utstyr

Mange har spurt meg om hva vi hadde hatt med og hvilke erfaringer vi har gjort med utstyret vi har benyttet. Nedenfor finner du litt om våre erfaringer etter første etappe.

Soveposersovepose

Det er nødvendig med gode soveposer på en vintertur. Vi kjøpte Helsport Tempelfjorden. Det er en sovepose som skal tåle ned til -57 grader, og som veier 4 kg. Den består av to poser hvor innerposen er i dun. Det finnes alternativ i bare dun som veier mindre.

Det jeg ikke likte med denne soveposen var at det ikke var glidelås helt ned. Det gjorde at det var vanskelig med lufting når jeg brukte den inne.

Etter flere dager i telt var det ikke til å unngå at soveposen ble fuktig. Da var det kanskje bra at soveposen ikke var dun. Jeg tror likevel jeg hadde valgt en sovepose i dun i dag for å spare vekt.

Telt

67F3D423-8702-47FA-9F38-CD3156B56757

Vi hadde med et Fjellheimen X-trem 3. Vi pakket teltet med teltstengene i og innerteltet ferdig festet i ytterteltet i en pose på toppen av pulken. Det gikk derfor fort og greit å få teltet opp og ned.

Tidligere har vi hatt med oss et 6 mannstelt, og jeg savnet den gode plasssen som vi hadde i det store teltet speseilt når det var nedbør. Det var hensyn til vekt som gjorde at vi valgte et 3 mannstelt. I Fjellheimen var lavt under taktet for «gamle» og stive folk som oss, men vi hadde det greit. Vi kommer sannsynligvis til å velge dette telte på etappe to også.

Liggeunderlag

P1010071

Vi brukte Exped DownMat 9. Det består av kanaler som vi fylte med luft ved å pumpe. I tillegg er underlaget fylt med dun. Det veier over 1 kg. Underlaget er isolerte godt mot underlaget, og det var behagelig å ligge på, men vi opplevde noen ganger at det ble mindre luft i løpet av natta. Det var trolig fordi temperaturen ble lavere og dermed tok lufta mindre plass. Jeg våknet i alle fall av at jeg frøs på den delen av kroppen som lå direkte mot snøen. Da var det ikke annet å gjøre enn å pumpe mer luft.

Vi hadde også med et trekk til underlaget som gjør at vi kan bygge de om til stoler. Vi brukte ikke det ofte siden det var så lavt under taket på teltet vi hadde med, men det er deilig mulighet hvis man må oppholde seg lenge i teltet.

Vi kommer til å benytte dette neste år, men jeg vil i tillegg ha med et vanlig underlag for bruk under Exped og for å ha et underlag til bruk på dagtid til hundene, matlaging, lunsj osv.

Pulker

27337050_10215100446092874_7392815732564470485_n

 

103247_1

Vi var veldig usikker på hvilke pulker vi skulle velge før vi dro. Vi endt med å velge glassfiberpulker fra Fjellpulken etter en fysisk strekk test mot plastikk brettene som var alternativet. I den private strekktesten kom glassfiberpulken best ut. Pulkene i glassfiber hadde bedre gli enn brettene

Glassfiberpulkene våre hadde trekk slik at utstyret lå bedre beskyttet enn på et plastikkbrett. Vi har tidligere opplevd at brettene fyltes med snø/vann. Det unngikk vi med glassfiberpulkene.

Ulempen med glassfiberpulkene var mer vekt, og vi ble lite fleksible. Vi kunne ikke gå på veier som ikke var snødekt. Med et brett kan du ta sekken som ligger i brettet på ryggen og feste brettet oppå.

Pulkene ble veldig oppskrapet underveis for det var ikke til å unngå at det ble mange kilometer etter vei som bare var delvis dekt med snø. Hundene gikk over stein og bart fjell osv. Vi smurte pulkene ofte med glider for at de skulle gli bedre.

P1010627

Vi var svært fornøyd med det heimelaga systemet for å kunne overta pulkene fra hundene. Draget til hundene ble laget av et vanlig drag som er beregnet for mennesker. Per festet hundebøylene med slangeklemmer til draget. Det fungerte fint. Vi overtok pulkene flere ganger når det var dårlig føre, bratt eller vi ville gi hundene en pause.

VindsekkP1010793

18C845B0-4534-45E8-8E5C-424CDC3ACF78

Vi hadde med en dobbel vindsekk som vi benyttet ofte. Det var kjempe deilig å få en pause fra vinden og kunne ta av seg hetta og scooterbrillene når vi hadde lunsj, og vi hadde mange navigeringsmøter i denne sekken når det blåste. Da kunne vi ta frem kartet og brette det på nytt etter hvor langt vi var kommet.

Jervenduk

P1010623Vi hadde med en jervenduk som jeg bruke ofte når vi hadde lunsj, til hundene og i teltet.

Skisko

IMG_0031.jpg

Det viktigste med skisko er at de er god å ha på føttene. For å unngå gnagsår gikk vi med gnagsårsokk hele veien. Det fungerte fint, og vi hadde lite problemer med føttene.

Jeg valgte å gå med skisko med integrerte gamasjer i begynnelsen da det var kaldt og mye laus snø. Da det ble varmere i været gikk jeg over til løse gamasjer. Det gav meg flere muligheter for lufting, og det ble enklere å tørke skoene.

Ski

P1020472

Vi har begge gått på Åsnes sine fjellski med mulighet for å sette på feller. Fellen ble i liten grad benyttet, men vi smurte skiene hver dag og noen ganger underveis. Vi syntes det gikk bort mye tid på å pakke opp og ned fellene.

Klær og småutstyr

Vi hadde begge med dobbelt sett med ullstilongs, ulltrøye og truser, 3 sokkepar, 1 dunjakke, 1 tynn Bergans anorakk og fjellbukse, og 1 Norønna Gore-tex anorakk og bukse til våte dager. Videre hadde vi 2 luer, 1 skinnlue, 2 buffer, 2 par votter/hansker, selskinnsko. Alt ble brukt. Jeg hadde med Milo og vi vasket ulltøy underveis.

Solkrem, kuldekrem, såpe, hårbørste, våtservietter, truseinnlegg, toalettpapir, førstehjelpssaker, solbriller og scooterbriller.

Hver sin skje, kopp med lokk og termos. Ostehøvel, kniv, tau, tape, primus og 4 l bensin, batteri til GPSen, skrujern, multiverktøy, GPS, kartmappe, 2 kompass, fyrstikker, skismøring, hver sin sekk og en spade.

Bærbart solcellepanel, 2 hodelykter, satelittelefon, 2 mobiltelefon, fotoapparat og ladere til dette utstyret.

Til hundene hadde vi med potesokker, potesalve, dekke, magebelte, tau, halsbånd, div medisin og utstyr til Dakota hvis hun skulle få våteksem, seler, lys, matskåler, liggeunderlag.

Vi brukte alt som vi hadde med bortsett fra potesokker og førstehjelpsutstyr. Vi kunne klart oss med mindre, men da hadde det gått utover komforten, og kanskje sikkerheten.

Mat

Vi hadde mange poser med Real Turmat, og Toro sine «Rett i koppen» produkter, men vi ble litt lei. Når vi hadde sjansen spiste vi annen mat så det ble flere poser med Real Turmat til overs. I Sør Norge er det mulighet for å kjøpe hermetikk og tørrmat på turistforeningshyttene og det benyttet vi oss flittig av.

Når det gjaldt frokost syntes vi at porsjonspakninger med havregrøt kjøpt på vanlige matbutikker fungerte best. Det gav minst oppvask og var enkelt å lage. Ellers spiste vi mye knekkebrød, rengakaker og kornmokjeks med brunost til frokost og lunsj.

Vi spiste også mye sjokolade, nøtter og tørket frukt. Favoritten var tørket Mango. Mmm… Dessverre smaker den ikke like godt heime.

Til hundene økte vi matmengden med 50%, og sendte hundematen til ulike depot underveis i 10-20 kg pakninger. Det ble litt for lite mat til hundene. Dakota går på et spesielt for pga pelsen sin, og for at det skulle være enkelt fikk Nuuk også dette foret. Til neste tur vi har vi lyst til å gå over til et mer energirikt for.

 

 

 

Dag 54: Fra Gjefsjø fjellgård til Tor på Snåsa og videre heim

P1020743.JPG

Vi vaska hytta og dro tidlig som vanlig for å få godt skiføre. Per tok pulken slik at Nuuk skulle få det lettere. Vi syntes Nuuk virket bedre allerede. Han trippet i alle fall lett ved siden av, og hadde ikke noe problem med å følge oss.

P1020748

Fra Gjefsjøen Fjellgård og ned til vei var det 24 km. Fra parkeringsplassen og ned til Snåsa er det ca. 20 km med grusvei. Da vi hadde 300 m igjen til veien kom Nils og det amrikanske paret forbi. De spurte om vi trengte skyss fra parkeringsplasen og ned til Snåsa. Det var fint for vi hadde selvsagt ingen som ventet på oss.

P1020752

Det amrikanske paret kjente en mann som het Tor. Tor eide Grana bryggeri. og der hadde han også 2-3 rom som han leide ut. Det er sjelden en dårlig ide å bli med til en som eier et bryggeri, og det var det ikke denne dagen heller. Tor hadde både godt øl, rom og dusj til oss, og på ettermiddagen tryllet han frem middag og mange gode historier.

Vi kom oss heim dagen etter, og Nuuk fikk komme til veterinær. Det var heldigvis ikke noe alvolrig. Han var bare sliten og dehydrer av varmen som hadde vært de siste dagene.

Vi avsluttet denne etappen 2 uker før vi hadde planlagt, men vi er likevel kommet ca halveis til Nordkap. Tilsammen har vi gått 1250 km.

Kanskje tar vi de to siste ferieukene til høsten og går litt lenger. Helt sikkert er det i alle fall at turen fortsetter nordover mars og april 2019.

 

 

Dag 53: Fra ubebodde Holden fjellgård til bebodde Gjefsjø fjellgård

7BDE2FA1-3F80-48EB-A574-36D16E135631

Nuuk var ikke blitt bedre i løpet av natten. Vi besluttet derfor at vi ville ta en kort dagsetappe. Dagens mål ble fjellgården Gjefsjø som ligger ca. 14 km nord øst for Holden.

9430CBEE-16C7-479F-AE86-EFE914D3FB23.jpeg

Vi fulgte en gammel telefonlinje som gikk mellom gårdene, og startet tidlig for å få det lett for Nuuk.

A6D6BED8-01A9-4F4A-BF90-D3D4BD766C56

Rypene kaklet og en hare hoppet fremfor oss da vi gikk den letteste dagsetappe på lenge. Vi tok en lang pause ved Gjevsjøen, men var fremme på gården allerede klokka 12.00.

83E738FE-05B3-43AF-AA50-F8573785EB72.jpeg

Gjefsjøen Fjellgård har vært omtalt i programmet» Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» . Gården ligger like avsides som Holden, men i motsetning til Holden var denne gården i full drift. Her bodde Nils helt alene sammen med sauene sine.

Nils leide ut hytter,  og vi fikk bo sammen med et par fra Amerika som også hadde kommet på ski fra Storlien.

870A916A-D4E3-4E69-AFF3-ADCB01FE759D

Nils hadde mye å gjøre den dagen vi kom på besøk. Han måtte ordne i den nye fjøsen sitt og sette opp nytt hønsehus. Til det hadde han god hjelp av tremenninger sin og kona hans.  Mattilsynet skulle komme på inspeksjon denne dagen så han stod på for å bli ferdig.

Mattilsynet kom med to trivelige kvinnelige veterinærer. Den ene hadde drevet smådyrpraksis før hun begynte i Mattilsynet. Snakk om flaks for oss og Nuuk. Hvem skulle trodd at vi kunne få ekspertråd på en slik plass. Det var syv år siden de hadde vært på inspeksjon på Gjefsjøen Fjellgård så det var ikke hver dag at de var så langt til fjells.

DF8F161D-15A2-4522-A879-51D4C5847134

Etter inspeksjonen av den nye fjøset tok de en titt på Nuuk. De syntes Nuuk var litt tynn, han hadde en hevelse i halsen og han var dehydrert. Det kunne muligens sitte fast noe i spiserøret. De anbefalte oss å ta han ned til veterinær for videre undersøkelser. Selvsagt ønsket vi å følge rådet de gav oss, og bestemte oss for at denne etappen endte på Gjefsjø. Vi hadde allerede tenkt tanken så det var ikke en vanskelig beslutning selv om det selvsagt var synd at turen var over for denne gang.

Selv om Nils hadde mange gjester og mye å gjøre disket han opp med en deilig elggryte oppe i den nye fjøset. Vi var 10 rundt bordet, fire fra Mattilsynet, fire skibomser, en venn som hadde kommet opp med diesel og Nils selv.   Hyggelige folk, god mat, fin natur og flotte lokaler. Det ble en bra avslutning på turen så langt. Jeg var glad for at det var akkurat hit jeg skulle tilbake for å fortsette mitt «Norge på langs» prosjekt.

 

1AA7EF5B-2585-4F95-93E0-399413C767D8

 

 

 

Dag 52: Varm tur fra Torrøn til Holden Fjellgård

B57654A7-6E7B-48BA-8EE2-DF082C122BCDVi stod opp samtidig med sola og begynte med morgen rutinene. Det er litt jobb før vi kommer oss av sted. Vi må varme vann, mate hunder, pakke ned telt og utstyr og smøre hundepoter osv, men vi var på ski kl. 08.00. Da var det skare og fin temperatur.

909A0F51-7F6D-4E96-8ACB-7A92AC2D7D33Denne dagen gikk vi nesten bare på islagte vann. Først over Torrøn deretter gikk vi 3-4 km gjennom furuskog og myrer før vi kom til en innsjø som heter Holdern på svensk side og Holderen på norsk side. Innsjøen er kjent som et godt fiskevann. Vi gikk over Holderen og kom til Holden fjellgård. Tilsammen gikk vi 30,5 km.

6FF5A330-F9FD-483B-9638-BA62A3F6151C

0573315C-63BC-4B9A-B8FE-21F7B42A781A

Holden fjellgård traff vi en gjeng med som hadde vært på ved dugnad hele helgen. De spanderte en øl på Per og meg. Det smakte selvsagt himmelsk etter den varme skituren.

668696B4-80B1-465E-9988-A23FA0F273D0.jpeg

Hundene var helt utslitt, og spesielt Nuuk så ikke helt bra ut. Det skummet fra munnen hans noe vi ikke hadde opplevd tidligere. Vi var bekymret.

43693920-2F1A-4940-9D7E-1C4BC1AF2097

Holden fjellgård viste seg å være en flott og interessent plass. Det er den midterste av tre fjellgården som ligger i Snåsa fjellene på grensa til Sverige. Det er ca. 15 km til de to andre gårdene. På Holden har det bodd folk siden 1778 og opp til vår tid. Nå er gården eid av Staten. Både Statskog og Turistforeningen har hus på gården for leie.

 

 

Dag 51: Fra Kolåsen til innsjøen Torrøn

AABD545D-305B-4B6A-B946-D7694043131A.jpeg

På Kolåsen så det ut som om verden hadde stått stille siden 70 tallet. Alt var slik jeg husker det fra min barndom. Store mønstrete tapeter og fargene gikk i orange, brunt, grønt og gult. Til og med dobørsten var i orange. Alt var rent og i orden og det middelaldrende paret som drev stedet var hyggelige og hjelpsomme, og de syntes hundene var «gulli».  Vi trivdes godt på fjellstasjonen i «retrostil».

FAF481F4-5F6B-4FA2-A368-2DECA85E4397.jpeg

Jeg var lykkelig over å slippe å ligge i et fuktig telt, og koste meg lenge i en vanlig tørr og varm seng. Vi brukte også lang tid på frokosten. Det ble vi straffet for da vi skulle begynne å gå. Da var føre allerede dårlig. Det var 10-12 varmegrader og sola hadde jobbet med snøen slik at vi gikk oss ned så snart vi kom i nærheten av en busk.

C7612D4D-00EF-4EAB-9FA1-59F931BF8453.jpeg

Vi fulgte scooterløypa til innsjøen Ångsfjorden. Ångsfjorden er regulert og henger sammen med innsjøen Torrøn gjennom Sundet. Det gikk greit å gå på isen helt til vi kom til Sundet. Der var det åpent vann. Vi rota lenge med å forsøke å finne en vei på land til den neste innsjøen, men det var håpløst i skogen. Snøen var helt råtten, og veien som gikk langs vannet var bare gjørme.

96DE5319-9A30-490A-B253-6514B049EC6F.jpeg

Det endte med at vi gikk etter vannkanten forbi Sundet. Da vi kom til Torrøn var klokka 18.00, og GPSen viste 24,7 km. Vi hadde gått mange km, men egentlig ikke kommet så langt. Vi fant i det minste en fin leirplass med lite snø hvor vi satte opp teltet og laget bål.

0AC3D5B4-0DBF-4373-8447-F093BCF7DD26.jpeg

67F3D423-8702-47FA-9F38-CD3156B56757.jpeg