Erfaringer med hund på lange turer

Vi har nesten bare gode erfaringer med å ha hund med på tur. De er og opplevdes som fantastisk gode turvenner som holdt humøret oppe. Det smittet å se hundene logret med halen og utstrålte glede over å være med. Spesielt Dakota viste mye energi og pågangsmot. Hun ville fremover selv om det var dårlig føre og ruskete vær. De var alltid lojale og ble stort sett med på det vi bestemte.

Ofte kunne de gi litt ekstra hvis de så en hytte i horisonten på slutten av dagen. De koblet nok hytte sammen med mat og hvile. Når vi kom fram til hytta, og det ikke var riktig hytten kunne du se at de ble litt skuffet over at vi skulle videre. Det gikk heldigvis over på noen sekund, og snart var de i gang igjen. Da de på nytt så en hytte i horisonten gira de enda en gang opp, og slik kunne de holde på til vi kom til rett hytte.

Jeg følte at jeg kom mye nærmere hundene på turen. Vi ble et team, og de var fullverdige medlemmer i teamet som skulle fungere. Vi ble godt kjent med dem, og hva de klarer under ulike forhold. Jeg følte stor takknemmelighet for den jobben de gjorde for oss med å dra pulkene store deler av turen.

Pulk

Begge hundene hadde pulk. Vi brukte et vanlig drag som vi hadde bygde om til hundedrag. Det er beskrevet i bloggen, «Utstyr» publisert 25. april 2018.

Dakota hadde 10-15 kg, og Nuuk hadde fra 30 til 50 kg. Jeg ville ikke ha så mye på Dakota siden dette var hennes første sesong, men hun klarte seg utrolig godt. Nuuk viste vi kunne ta store lass, men vi måtte hjelpe til i nesten alle oppoverbakker. Når det var mye nedover tok vi ofte over pulkene. Både fordi det gikk fortere, fordi vi ville unngå skader og fordi hundene skulle få springe litt fritt. Det likte de selvsagt godt.

 

65C18F11-9678-4A1B-A0C2-C0E1EE47D658

Overnatting

De fleste DNT hyttene vi har vært innom har vært utstyrt med hunderom på en av hyttene, gjerne sikringshytta. Regelen er at når hundene er inne på DNT hyttene skal de ligge i et hundebur som står klart. Nuuk og Dakota var ikke vant til å ligge i hundebur, og ofte var det bare et hundebur. Vi valgte derfor å la hundene sove ute uansett om vi overnattet i hytte eller telt. Hundene sov i pulken eller på et underlag som vi hadde med. Vår opplevelse er at det fungerte fin. Det var bare på en plass, Bleskestadmoen, like sør for Haukeliseter fjellstue at vi tok hundene inn. Da vi kom til DNT hytta Bleskestadmoen var det veldig kaldt, 26 minus og 15 m/s. Det var heller ingen fokksnø å gjemme seg i for hundene. Nuuk pistret noe han vanligvis ikke gjør. Vi mistenkte at det kunne være fordi han syntes det var kaldt eller for mye vind. Jeg vet ikke årsaken, men det ble i alle fall stilt da vi tok hundene inn i uthuset.

130421_pla_hill_s_pd_caninedermdefense__1.jpgPRO120_1Delfia

Hundemat

Vi økte hundematen med 50% i forhold til det som var oppgitt på pakken da vi gikk Norge på langs. Dakota har slitt med våteksem så hun har anbefalt et hundefor fra veterinær for hunder med hudproblemer, Derm Defense fra Hills. For å gjøre det enkelt for oss selv lot vi begge hundene få dette hundeforet. Til sammen gav vi hundene 1,2 kg med tørrfor pr. dag. I tillegg fikk de en neve med frysetørket vom, og en skje med delfiafett. Heime bruker jeg lakseolje, men det er vanskelig å få med seg i pulken derfor Delfiafett som jeg kunne skjære opp i terninger.

Hundene gikk ikke ned i vekt, men jeg syntes de virket tynn på slutten. Det var tydelig at fettprosenten var blitt redusert og at muskelmassen hadde økt. På grunn av min bekymring fikk vi hundene sjekket både under og etter turen. Veterinærene som så på Nuuk og Dakota syntes de virket fine så vi holdte oss kanskje akkurat innenfor.

Da vi skulle bære alt på ryggen og ikke kunne bruke pulk reduserte vi mengden tørrfor til fordel for frysetørket vom. På den måten reduserte vi vekta på hundematen med 30%. Hundene elsket vom, men vi opplevde at det ble litt luft i magen så vi var etterhvert veldig nøye på at vomen var skikkelig bløytet opp før vi gav den til hundene.

Bekymringer

I den grad man kan si at det var noen minus med å ha med hundene må det først og fremst være bekymringene som fulgte med. Fikk de nok mat, gikk vi for fort, var det for varmt osv. De kan jo ikke snakke så vi måtte hele tiden tolke og gjøre vurderinger.

Dakota slet med våteksem før vi skulle dra. Vi hadde derfor med oss mye utstyr og medisiner for å takle et evt. utbrudd og for å forebygge. Heldigvis gikk det bra med Dakota, men hun ble nøye sjekket og tørket hver eneste dag.

Vi opplevde at begge hundene fikk diare da en av pakkene med hundemat som var sendt i forvegen ikke kom frem. Vi måtte improvisere med annen mat og det gikk særdeles dårlig. Det var en hendelse vi gjerne skulle vært foruten.

Nuuk ble syk og dehydrert underveis, og vi måtte avbryte turen før vi skulle. Noen ubehageligheter og arbeid fulgte med, men fordelene med å ha hunder er så mange at det uten tvil oppveide ulempene. Det syntes i alle fall vi.

Utstyr

Mange har spurt meg om hva vi hadde hatt med og hvilke erfaringer vi har gjort med utstyret vi har benyttet. Nedenfor finner du litt om våre erfaringer etter første etappe.

Soveposersovepose

Det er nødvendig med gode soveposer på en vintertur. Vi kjøpte Helsport Tempelfjorden. Det er en sovepose som skal tåle ned til -57 grader, og som veier 4 kg. Den består av to poser hvor innerposen er i dun. Det finnes alternativ i bare dun som veier mindre.

Det jeg ikke likte med denne soveposen var at det ikke var glidelås helt ned. Det gjorde at det var vanskelig med lufting når jeg brukte den inne.

Etter flere dager i telt var det ikke til å unngå at soveposen ble fuktig. Da var det kanskje bra at soveposen ikke var dun. Jeg tror likevel jeg hadde valgt en sovepose i dun i dag for å spare vekt.

Telt

67F3D423-8702-47FA-9F38-CD3156B56757

Vi hadde med et Fjellheimen X-trem 3. Vi pakket teltet med teltstengene i og innerteltet ferdig festet i ytterteltet i en pose på toppen av pulken. Det gikk derfor fort og greit å få teltet opp og ned.

Tidligere har vi hatt med oss et 6 mannstelt, og jeg savnet den gode plasssen som vi hadde i det store teltet speseilt når det var nedbør. Det var hensyn til vekt som gjorde at vi valgte et 3 mannstelt. I Fjellheimen var lavt under taktet for «gamle» og stive folk som oss, men vi hadde det greit. Vi kommer sannsynligvis til å velge dette telte på etappe to også.

Liggeunderlag

P1010071

Vi brukte Exped DownMat 9. Det består av kanaler som vi fylte med luft ved å pumpe. I tillegg er underlaget fylt med dun. Det veier over 1 kg. Underlaget er isolerte godt mot underlaget, og det var behagelig å ligge på, men vi opplevde noen ganger at det ble mindre luft i løpet av natta. Det var trolig fordi temperaturen ble lavere og dermed tok lufta mindre plass. Jeg våknet i alle fall av at jeg frøs på den delen av kroppen som lå direkte mot snøen. Da var det ikke annet å gjøre enn å pumpe mer luft.

Vi hadde også med et trekk til underlaget som gjør at vi kan bygge de om til stoler. Vi brukte ikke det ofte siden det var så lavt under taket på teltet vi hadde med, men det er deilig mulighet hvis man må oppholde seg lenge i teltet.

Vi kommer til å benytte dette neste år, men jeg vil i tillegg ha med et vanlig underlag for bruk under Exped og for å ha et underlag til bruk på dagtid til hundene, matlaging, lunsj osv.

Pulker

27337050_10215100446092874_7392815732564470485_n

 

103247_1

Vi var veldig usikker på hvilke pulker vi skulle velge før vi dro. Vi endt med å velge glassfiberpulker fra Fjellpulken etter en fysisk strekk test mot plastikk brettene som var alternativet. I den private strekktesten kom glassfiberpulken best ut. Pulkene i glassfiber hadde bedre gli enn brettene

Glassfiberpulkene våre hadde trekk slik at utstyret lå bedre beskyttet enn på et plastikkbrett. Vi har tidligere opplevd at brettene fyltes med snø/vann. Det unngikk vi med glassfiberpulkene.

Ulempen med glassfiberpulkene var mer vekt, og vi ble lite fleksible. Vi kunne ikke gå på veier som ikke var snødekt. Med et brett kan du ta sekken som ligger i brettet på ryggen og feste brettet oppå.

Pulkene ble veldig oppskrapet underveis for det var ikke til å unngå at det ble mange kilometer etter vei som bare var delvis dekt med snø. Hundene gikk over stein og bart fjell osv. Vi smurte pulkene ofte med glider for at de skulle gli bedre.

P1010627

Vi var svært fornøyd med det heimelaga systemet for å kunne overta pulkene fra hundene. Draget til hundene ble laget av et vanlig drag som er beregnet for mennesker. Per festet hundebøylene med slangeklemmer til draget. Det fungerte fint. Vi overtok pulkene flere ganger når det var dårlig føre, bratt eller vi ville gi hundene en pause.

VindsekkP1010793

18C845B0-4534-45E8-8E5C-424CDC3ACF78

Vi hadde med en dobbel vindsekk som vi benyttet ofte. Det var kjempe deilig å få en pause fra vinden og kunne ta av seg hetta og scooterbrillene når vi hadde lunsj, og vi hadde mange navigeringsmøter i denne sekken når det blåste. Da kunne vi ta frem kartet og brette det på nytt etter hvor langt vi var kommet.

Jervenduk

P1010623Vi hadde med en jervenduk som jeg bruke ofte når vi hadde lunsj, til hundene og i teltet.

Skisko

IMG_0031.jpg

Det viktigste med skisko er at de er god å ha på føttene. For å unngå gnagsår gikk vi med gnagsårsokk hele veien. Det fungerte fint, og vi hadde lite problemer med føttene.

Jeg valgte å gå med skisko med integrerte gamasjer i begynnelsen da det var kaldt og mye laus snø. Da det ble varmere i været gikk jeg over til løse gamasjer. Det gav meg flere muligheter for lufting, og det ble enklere å tørke skoene.

Ski

P1020472

Vi har begge gått på Åsnes sine fjellski med mulighet for å sette på feller. Fellen ble i liten grad benyttet, men vi smurte skiene hver dag og noen ganger underveis. Vi syntes det gikk bort mye tid på å pakke opp og ned fellene.

Klær og småutstyr

Vi hadde begge med dobbelt sett med ullstilongs, ulltrøye og truser, 3 sokkepar, 1 dunjakke, 1 tynn Bergans anorakk og fjellbukse, og 1 Norønna Gore-tex anorakk og bukse til våte dager. Videre hadde vi 2 luer, 1 skinnlue, 2 buffer, 2 par votter/hansker, selskinnsko. Alt ble brukt. Jeg hadde med Milo og vi vasket ulltøy underveis.

Solkrem, kuldekrem, såpe, hårbørste, våtservietter, truseinnlegg, toalettpapir, førstehjelpssaker, solbriller og scooterbriller.

Hver sin skje, kopp med lokk og termos. Ostehøvel, kniv, tau, tape, primus og 4 l bensin, batteri til GPSen, skrujern, multiverktøy, GPS, kartmappe, 2 kompass, fyrstikker, skismøring, hver sin sekk og en spade.

P1030074.JPG

Bærbart solcellepanel, 2 hodelykter, satelittelefon, 2 mobiltelefon, fotoapparat og ladere til dette utstyret.

Til hundene hadde vi med potesokker, potesalve, dekke, magebelte, tau, halsbånd, div medisin og utstyr til Dakota hvis hun skulle få våteksem, seler, lys, matskåler, liggeunderlag.

Vi brukte alt som vi hadde med bortsett fra potesokker og førstehjelpsutstyr. Vi kunne klart oss med mindre, men da hadde det gått utover komforten, og kanskje sikkerheten.

Mat

Vi hadde mange poser med Real Turmat, og Toro sine «Rett i koppen» produkter, men vi ble litt lei. Når vi hadde sjansen spiste vi annen mat så det ble flere poser med Real Turmat til overs. I Sør Norge er det mulighet for å kjøpe hermetikk og tørrmat på turistforeningshyttene og det benyttet vi oss flittig av.

Når det gjaldt frokost syntes vi at porsjonspakninger med havregrøt kjøpt på vanlige matbutikker fungerte best. Det gav minst oppvask og var enkelt å lage. Ellers spiste vi mye knekkebrød, rengakaker og kornmokjeks med brunost til frokost og lunsj.

Vi spiste også mye sjokolade, nøtter og tørket frukt. Favoritten var tørket Mango. Mmm… Dessverre smaker den ikke like godt heime.

Til hundene økte vi matmengden med 50%, og sendte hundematen til ulike depot underveis i 10-20 kg pakninger. Det ble litt for lite mat til hundene. Dakota går på et spesielt for pga pelsen sin, og for at det skulle være enkelt fikk Nuuk også dette foret. Til neste tur vi har vi lyst til å gå over til et mer energirikt for.

 

 

 

Dag 5: Blodslit fra Ljosland til Gaukhei

Vi våknet til strålende sol og -10 grader på Ljosland Fjellstove. Det kunne ikke vært bedre. Det var jo nå den «egentlige» turen startet. Vi jukset litt i somme og tok den første etappen etter vei. Det var for å slippeGa logistikken med pulker og ski til Ljosland etter veietappen fra Lindesnes. Det fristet heller ikke å gå 12 mil med skisko.

Planen var å gå på ski i 11-12 dager gjennom Ryfylkeheiene etter DNTs rutenett. Vi kom ikke til å få Wi-Fi, mobildekning, strøm eller dusj før Haukeliseter Fjellstue.

P1010588

Verten på Ljosland Fjellstove pekte vei til et nypreparert skispor. Dette sporet fulgte vi de første 5-6 km. Etterhvert ble det åpenbart at tråkkemaskinen ikke skulle samme vei som oss. Da begynte det jeg vil kalle for et «laus snø helvete». Dere får unnskylde mitt nordnorske språk, men jeg fant ingen andre ord som kunne beskrive hvordan det opplevdes.

I utgangspunktet hadde vi lest at det skulle være kvistet løype frem til Kristiansand Turistforening sin hytte, Gaukhei. Det var dagens mål. Vi fant ikke denne løypa. Den gikk ikke etter sommerstien i alle fall for der gikk vi helt til vi kom til et åpent vann. Da begynte vi å gå etter GPSen.

Ryfylkeheiene var på ingen måte flat. Det gikk opp og det gikk ned, og snøen var dyp. Planen var at hundene skulle dra pulkene, men selv om de gjerne ville kom de ikke av flekken hver gang det gikk opp.

P1010816

P1010627

Per hadde laget et smart system med draget slik at vi enkelt kunne overta pulkene. Se bilde ovenfor.  Per tok den store pulken på ca. 50 kg, og jeg og hundene den minste på ca. 15 kg. I tillegg hadde vi hver vår sekk.

P1010605

Sola gikk ned og det begynte både å blåse og snø Det gjorde ikke jobben lettere. Da vi endelig kom til Gaukhei var det blitt mørkt. Heldigvis var det lys i hytta, og vi møtte en hyggelig familie på 3 som hadde fyra og smelta vann. Jeg var letta, men utslitt. For en manndomsprøve. Jeg lagde mat, men vi var for slitne til å spise.

GPSen viste at vi hadde gått 22,5 km. Vi hadde definitivt ikke funnet den korteste ruta.

 

 

 

 

Telt

Da vi startet planleggingen av denne turen tenkte vi at det ikke ville være nødvendig med investering av nytt utstyr. Vi hadde jo allerede ganske mye.

27337119_10215055355285632_3872951587792220761_n

Det er mulig det egentlig ikke var nødvendig, men fasiten ble at vi kjøpte mye nytt utstyr mens vi forberededte turen. Noe av det siste vi investerte i var enda et telt. Vi hadde tenkt at vi skulle bruke vårt velbrukte, Svalbard 6 camp, men etter at vi hadde prøvepakket pulkene fant vi ut at teltet var kansje litt stort og tungt for 2 personer. Det endte derfor med en tur til butikken, og vipps så hadde vi handla et nytt Fjellheimen X-trem 3.

Det nye teltet ble prøvd på stua heime, og pakket ned med teltstengene montet i teltet i en egen pose som også havna i handleposen. Posen som er avbildet på bildet øverst, snører vi oppå pulken. Da slipper vi å streve med teltstengen i kulda når vi skal ha det opp. Lurt..