Dag 81: Motstand over Sulitjelmafjellene

Vinden hadde ikke gitt seg i løpet av natten. Det blåste like friskt som dagen før, men det var sol og god sikt. Vi bestemte oss derfor for å gå.

Nuuk og Dakota var ikke like interessert i gå opp de bratte liene i motvind. De ville bare ned og bort fra vinden. Vi lokket og dro.

Til slutt måtte vi bare innse at de ikke kom til å ta pulkene opp. Det måtte vi gjøre selv. Vi kjempet oss opp til Storevvatnan, og videre opp til Småsorjosvatnan.

A3E4960D-570C-4AF9-9018-5B5B7F660401.jpeg

På andre siden av fjellet var det ren idyll. Vi kom i ly for vinden bak Sorjostjåkkå. Sola skinte og vi fikk en fin avslutning på veien ned til Bajit Sorjosjavri.

2A1EB40A-3738-4277-BC86-F393853B3F58.jpeg

F5BFB8BF-2222-489C-876B-BCC5E9117301.jpeg

På veien ned passerte vi enorme hengskavler. Jeg var lettet og glad for at vi var kommet over. Det hadde ikke vært aktuelt å gå over det alpine Sulismassivet i dårlig sikt.

D8E9B70B-3740-4C6B-BFC3-06E66B6E18D9

Ved Sorjåsjavrre fant vi en kjempe hyggelig hytte, Sorjushytta. Vi var lykkelige og utslitte. GPSen viste ikke mer enn 13 km, men vi hadde fått 100 kg med bagasje over fjellet. Vi var fornøyd med egen innsats.

Dag 80: Vindfull dag i Sulitjelmafjellene

63C9EE80-87BE-4454-9C21-785391B26B28.jpeg

Det hadde blåst full storm i Sulitjelmafjellene noen dager så fridagene våre ble utvidet til over en uke, men nå var vi heldigvis i gang.

Den første delen var grei, vindpolert scooterløype og friske bein. Vi fikk fort høydemeter selv om pulkene og sekkene var fylt til randen. Totalt hadde vi nesten 100 kg med mat og utstyr med oss.

DB0B516B-7DDD-4C0E-B344-51CD3D30BBEA

Da vi kom litt lenger opp stoppet det opp. Scooterløypa var borte og hundene brøt gjennom skara. Per, stakkars, måtte ta den tyngste pulken alene mens jeg og hundene tok den letteste.

D4EBF925-839C-4E80-B0E3-3BD1370F5011.jpeg

Etter noen timer med hard jobbing kom vi opp til ca. 600 meter over havet og det flatet litt ut.

1ACCD814-E1D1-4ACB-9865-BBEA3F8287F3.jpeg

Der opp fant vi Ny-Sulitjelma fjellstue. Planen var å gå lenger, men det begynte å snø og det var vanskelig å se. Dette var definitivt ikke et område hvor vi kunne tenke oss å gå i dårlig sikt, til det var det for bratt, glatt og for mange skavler. I tillegg var hytta fin med strøm og innlagt vann. 6 km ble det vi gikk denne dagen, men det var km vi hadde jobbet hard for.

Dag 79: Glitrende forhold fra Balvatnet til Sulitjelma

4C3ADB9B-5300-49F5-8D3A-211F27A6385F

Minus 27 grader og et fantastisk skue møtte oss da jeg stod opp. De kalde blå og lilla fargene danset over himmelen mens vi spiste frokost.

683BDF56-4FA2-48C1-A297-9A9AC1AC31B4

Over Balvatnet var det harde, vakre snøbårer som vinden hadde jobbet frem. Vi krysset vannet i rask tempo mens kulda bet i kinnene.

A669D523-7DFB-4E80-A841-D06361192E20

DD45B6CB-C317-4BF7-959C-68BCBC638668

På andre siden av Balvatnet tok vi kurs mot Coarvihytta, eid av  Sulitjelma Turistforening.

A1A145D2-9FF9-42A7-83D7-6C61D96171C0

Igjen opplevde vi å finne en varm hytte med hyggelige beboere. To studenter hadde kommet opp dagen før, og hadde lagt raust i ovnen og kokt kaffe. Det kunne ikke vært bedre. Vi koste oss i trivelig selskap til vi tok fatt på siste del mot Sulitjelma.

377746C7-8A40-4201-A444-1711A3D9246E

Det var oppkjørte spor de 11 km fra Coarvihytta til skihytta. Derfra fulgte vi vei ned til Sulitjelma. Totalt 32 km.

Vi var slitne, og glad for at vi skulle ha noen dager heime før vi begynte på turens kanskje aller tøffeste etappe, Sulisfjellene.

 

Dag 78: Sjarmøretappe gjennom Skaitidalen

CC9B4D67-E9A2-4D12-9D57-84AA9A65209D.jpeg

Det var strøm på Trygvebu, vi våknet derfor til varm hytte selv om gradstokken viste 24 kuldegrader ute.

Vi skulle gå gjennom Skaitidalen som ligger i Junkerdalen Nasjonalpark. Dalen er kjent for å ha stor snøskredfare i perioder, men denne dagen var det trygge forhold.

9F3E999F-D6F5-476C-8E93-A451A764ABDD.jpeg

F6B9D5C9-A86A-46A3-8A28-0CB4B1FA6488

To menn fra Mo hadde kommet ned Skaitidalen dagen før så vi hadde et spor vi kunne følge. Det var deilig. Løypa snirklet seg parallet med en delvis åpen elv gjennom dype Skaididalen.

759B14AB-709B-46FC-8268-52FC2DD2A5F4.jpeg

Etter 7-8 km åpnet dalen seg og gav oss et fantastisk utsyn til flotte omgivelser. Her fant vi også enda en hytte som er eies av Bodø Turistforening, Argaladhytta.

3311D3A6-D7C7-4EAF-892A-EF06BB6DCF83.jpeg

Det var det røyk fra pipa da vi kom, og ut kom et par som viste seg å være hyttevertene for Argaladhytta. De stablet ved og vasket. Supert at vi har slike folk som driver med dugnad for at alle som kommer forbi skal ha det bra. Det var deilig å sette seg inn i varmen og spise lunsjen sin for en gang skyld. Vindsekken fikk ligge i ro, og kom ikke ut den dagen.

356E5200-6F88-4B15-A102-6FC4EBADFD20.jpeg

FFDBEF07-AF67-446E-B5D7-51B1C9A53CF0

Etter den konfortable lunsjen fortsatte vi gjennom dalen mot Balvatnet. På veien møtte vi Fjelltjenesten. De kjenner området godt, og hadde mange gode råd til oss.

4C0E3C13-91FB-4C21-BD4D-A06A5C55740D

Klokka var ikke mer enn 14.00 da vi fant Sulitjelma Turistforenings nye hytte, Balvasshytta. Balvasshytta lå vakkert til ved Balvatnet, var perfekt størrelse for oss og ble fort varm. Perfekt avslutning på en fin dag.

 

Dag 77: Høye kneløft til Graddis

1DC839EF-6DAE-4701-9404-DEE19425E07E

Dagens mål var Bodø Turistforenings hytte,Trygvebu, i Skaitidalen. Vi viste det kunne bli tungt på grunn av snøen så vi forlot sjarmerende Saltfjellet Hotell Polarsirkelen tidlig.

FAE2121F-DAB9-4E38-9ED1-311CC01FC7BB.jpeg

Gradstokken hadde krøpet ned til minus 18, men det var sol og idyllisk i skogen. Vi  forstyrret en flokk med rein midt i frokosten ellers var det ingen andre å se.

C162EC69-CCD3-41E1-A95D-59C53631E7A1

Solvågfjellet skinte i sola mens vi kjempet oss opp lia til Viskisvatnan. Det var mye løs snø så det gikk ikke fort.

2007AACC-3287-4412-A0E5-7ACFBD6DFC4C.jpeg

På Austre Viskisvatn møtte vi en kraftig motvind som vi slåss med til vi kom ned til Graddis. Da var vi utslitte og muskulaturen verket. Vi bestemte oss for å følge riksveg 77 til vi kom opp på veien til Skaiti.

76C1B1FF-2B74-4761-A014-19C62F9BBA78.jpegDe 8 km etter den kommunale veien til Skaiti var de enkleste, men samtidig de tyngste siden vi var så slitne. Dakota som alltid er så ivrig la seg flere ganger ned. Da vi endelig kom til Trygvebu hadde vi gått 30,5 km og vært på tur i 9 timer.

Dag 76: Saltfjellet

90EE91B3-1C4F-4A3D-9B1D-DCD7FA51BC5A

4C25F2F5-4D84-44FF-A95D-FB53722DFF3F

Vi våknet til nysnø, 10 minus og sol. Hundene virket slitne. De så knapt opp da jeg kom ut for å fotografere hytta vi bodde i.

20384569-AC05-488E-82A5-FAE27D947EC3

Vi valgte å ikke gå inn i Saltfjellet etter Nordlandsruta. Den veien har vi gått mange ganger tidligere, og fordi det er 2-3 mil lenger. Ruta ble derfor lagt etter den gamle E6 over Saltfjellet parallelt med den nye E6.

64724A8E-4FF3-4A68-9C74-7AFBB478635E

Vi gikk uten pulker og det var bra. Det var mye løs snø så det hadde vært tungt. Vi så mye ryper selv om vi kunne se E6 hele tiden. I grunnen har vi sett usedvanlig mye ryper i Ranafjellene hele veien.

89BA8122-947F-444B-B5E6-88D3474B6A99

Da vi kom til Polarsirkelsenteret var vi lei av å vasse i snø. Resten av turen gikk etter den nye E6. Ikke like idyllisk, men veldig effektivt. GPSen viste 32 km da vi kom til Saltfjellet Hotell Polarsirkelen. Etter mange dager på tur var det herlig å få dusje igjen, og middagen smakte himmelsk. Et sjarmerende hotell med hyggelige drivere, anbefales.

Dag 75: Utrivelig tur fra Virvatnet til Bolna

761BE294-031A-4FD4-8D8D-76F9B84D456A.jpeg

Vi stod opp til snøvær, litt vind og 7 kuldegrader, og vi lurte på hvordan det var i høyden. Virvasshytta ligger på 650 m over havet, men vi hadde mange ganger erfart at på 1000 høydemeter var det en annen verden enn nede i bjørkeskogen.  Alternativ rute var ned Virvassdalen, men da fikk vi en lang tur etter vei noe vi var lite intressert i.

27AAFCB5-0568-4379-9AB2-9B35DF4AAD80.jpeg

Vi bestemte oss for å prøve. I bjørkeskogen opp til Virvassfjellet var det bra, men fra 800 høydemeter og videre oppover var det null sikt. Vi fant til slutt Corraskoia. Her satt vi en god stund mens vi hørte vinden øke på. Skulle vi snu eller skulle vi ta de 5-6 km over høyfjellet? Per argumenterte med at det var verre å snu. Vi hadde sett flere stygge skavler på tur opp som ville være vanskelig å oppdage på tur ned. Andre veien var det slakkere terreng.

4BAD1587-CF3C-4746-803C-EBCD8A11E2F7

Vi gikk på kompasskurs og GPS over fjellet, men ingen kunne være mer lettet enn meg da vi kom ned til 700-800 meter over havet. Da fikk vi bedre sikt og mindre vind.

BF708D6F-299E-44DA-9F8A-2F1D2CF41B23.jpeg

Vi brukte 9 timer til Rana Turistforenings nye og flotte hytte på Bolna. Da viste GPSen 27 km. På Bolna ble vi møtt av Håvard som spanderte to pils. Kunne ikke smakt bedre.