E1 dag 63: Interessant dag fra Akersvatnet til Røssvatnet

Etter en hviledag på hytta i Akersvatnet var vi klar for en lang etappe fra Akersvatnet til Røssvatnet. Værmeldingene var gode for dagen, men elendig dagen etter. Vi bestemte oss derfor for å legge ruta om Litleskardet, og ikke via Storskaret og Kjennsvasshytta som opprinnelig planlagt.

Selv om yr.no viste sol og fint vær var det overskyet og tett tåke da vi dro. Tåka gjorde det vanskeligere å navigere. Vi endte med å gå mye nærmere Skukken enn det vi vanligvis gjør noe som kostet ekstra tid og krefter.

Da vi skulle ned fra Litleskaret tok vi ikke sjansen på å gå ved Skavelen. Der hang det veldig store skavler. Været var heller ikke gunstig med tanke på skred. Temperaturen var høy og det var begynt å sludde. Vi gikk derfor bort til reingjerdet før vi kjørte ned på Gressvatnet.

På Gressvatnet fikk vi oss en ny overraskelse. Den enorme nedbøren som hadde kommet dagen før hadde ført til mye overflatevann. Jeg kjente det pipla inn over kanten på skoene selv om jeg hadde gode gamasjer. Hundene likte heller ikke vannet, og var skeptisk. Jeg måtte dra med meg Rago. Dakota trippet etter med høye kneløft, og så ikke akkurat fornøyd ut.

For å komme unna overflatevannet krysset vi Gressvatnet og fulgte land bort til Spjeltfjelldalen.

Ned Spjeltfjelldalen fant vi et spor etter en annen pulkturist. Rago var sliten så det gikk ikke så fort. Vi byttet ut Rago med Dakota i front. Da gikk det bedre. Hun fulgte sporet og holdt jevn og fin fart ned gjennom dalen. Da vi kom til Steikvasselva viste GPSen 35 km. Dagen ble avsluttet med deilig middag hos Kari og Håkon Økland.

E1 dag 62: Fantastisk tur fra Kvitsteindalstunet til Umbukta

Vi våkna til blå himmel og vårlig rypekakling. Det gode været førte til stor motivasjon for å gjøre ferdig morgenrutinene. Allerede kl. 7:40 dro vi ivrig i vei fra nyvaska hytte.

Vi gikk over Kallvatnet i retning Ivakskaret.

Det var skare og lett å gå for hundene.

Rett før stigningen inn i Ivakskaret tok vi pause. Det trengte vi for det var krevende stigning gjennom skaret for de som hadde tunge pulker.

Da vi hadde slitt oss opp til det høyeste punktet var sola borte.

Vi kjørte ned til Sauvatnet. Hytta var deilig varm og nyvaska. En skoleklasse fra folkehøgskolen i Mosjøen hadde vært der før oss. Etter en god hvil og litt mat fortsatte vi ned til Umbukta. Da viste GPSen 30 km.

E1 dag 61: Vindfull dag fra Virvasshytta til Kvitsteindalstunet

Tidlig i seng og tidlig opp. Klokka åtte var hytta vaska og vi var på tur i retning Kvitsteindalstunet.

Det var blitt kaldere. Føre var derfor like hardt og isete som dagen før. Vi gikk over Vardfjellet mens motvinden økte på. Nede ved Vardfjellkøta fant vi ly og tok dagens første rast.

Gjennom Kvepsendalen ble det enda hardere vind, og den kom rett mot oss. Noen ganger var vindkastene så kraftige at det var vanskelig å holde balansen. Det var derfor en glad og lettet gjeng som fant både ved og ly i Kvepsendalskøta.

Fra Kvepsendalskøta og ned til Kaldvatnet gikk det lettete. Vinden var ikke så sterk og det ble mildere. Rago derimot virket litt sliten.

Vi kom til slutt frem til Kvitsteindalstunet, og da viste GPSen min overraskende 27 km. Det var lengere enn tidligere målinger.

Indrefilet og rødvin stod på menyen og latteren satt løst så stemninga var topp også den kvelden.

E1 dag 60: Nydelig tur til Virvasshytta

Pulkene var pakket, sola varmet og forventningene var skyhøye. Jeg hadde samlet sammen en fin gjeng med venner som skulle være med på etappen fra Bolna til Hattfjelldalen. En uke var satt av til turen.

Vi valgte ruta opp Virvassdalen, og fulgte scooterløypa. Det var isete og hardt i sporet, og Rago var overtent etter flere dager i ro så det gikk virkelig unna de første kilometerne.

Etter 7 km tok vi den første stoppen og tok oss god tid i det fine været.

Vi hadde stor glede av forbausende mange ryper som letta etterhvert som vi gikk oppover Virvassdalen.

Etter 20 km kom vi frem til Virvasshytta som badet i sol. Nuuk og Dakota krølla seg i pulken, men Rago skjønte ikke sitt eget beste. Han roa seg ikke før langt ut på kvelden.

Vi derimot, skjønte vårt eget beste, og plukka frem fra sekken både «kommer» (dram) og andre godsaker som vi koste oss med på trappa. Deretter avslutta vi dagen med heimelaga fiskekaker fra Godfjord. Perfekt start på turen.

Rute- og etappevalg etter E1 fra Nordkapp til Saltfjellet

Den første etappen i «Europa på langs» etter ruta, E1, ble gjennomført i august og september i 2020. Nedenfor ser du våre dagsetapper og avstander. Totalt gikk vi 626 km og vi brukte 31 dager på etappen.

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Luovigammen/Arturgammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

I 2021 gikk jeg flere mindre etapper. Den første etappen i 2021 ble gjennomført på ski fra 13.-18. mars sammen med 5 andre damer. Nedenfor står dagsettappene våre.

  • Rostadalen – Rostahytta (DNT), 13 km
  • Rostahytta – Dærtahytta (DNT), 17 km
  • Dærtahytta – Dividalshytta (DNT), 27 km
  • Dividalshytta – Vuomahytta (DNT) 23 km
  • Voumahytta – Gaskashytta (DNT), 18 km
  • Gaskahytta – Altevasshytta (DNT), 11 km

I juni og juli gikk jeg alene fra Altevatn til Ny Sulitjelma

  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km

I september 2021 gikk jeg to mindre etapper sammen med Polarsirkelen Turlag. Totalt gikk vi 586 km i 2021.

  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

E1 dag 59: Fra Krukki til Bolna

Etter en vellykket helg var det klart for å ta farvel med Krukkistua og starte på etappen mot Bolna.

Sekken var lette, været var godt, humøret på topp og tempoet høyt de første kilometerne.

Vi gikk langs traseen hvor den tidligere telegraflinja gikk, og passerte flere interessante kulturminner fra en svunnen tid.

Til stor glede for hundene møtte vi mye lemmen på veien. Rago utmerket seg som en effektiv jeger. Han hoppet opp som en rev, og jeg hørte lemmen forsvant ned i halsen før jeg rakk å blunke. Hundene ble veldig gira av jakten så de holdt tempoet oppe.

Vi krysset Bjøllåga, og fortsatte opp i Raudfjellelvdalen.

Ved Raudfjelldalskoia ble det lunsj før vi fortsatte ned til Bolna stasjon og turisthytte. GPSen viste 25 km da vi kom frem, og jeg var fornøyd. Flott turterreng, hyggelig turfølge og bra vær. Det kunne ikke vært bedre.

E1 dag 58: Fra Saltfjellstua til Krukki

Vi våknet til et fantastisk vær, og startet dagen med en deilig og lang frokost. Dagens etappe var bare på 5 km, fra Saltfjellstua til Krukki, så vi hadde god tid.

En annen som også koste seg godt, var Rago. Han fant en fristende matkasse som han klarte å få opp. En hel boks prim, brødskiver og en pose med havergryn forsvant ned i magen før jeg oppdaget katastrofen. Fryktelig flaut. Heldigvis var vi mange som hadde med oss mye mer mat enn det vi trengte så det var ingen som sultet.

Den merka stien mellom DNT hyttene, Saltfjellstua og Krukki går gjennom bjørkeskog.

Været og omgivelsene var ufattelig fine. Vi stoppet derfor og tok en kaffe- og nytepause i finværet selv om vi ikke hadde gått så langt.

Det ble tatt mange bilder i løpet av dagen.

Like før vi kom til Krukki var vi innom den spesielle Steinstua. Steinstua er et vakkert kulturminne som ble benyttet som bolig for anleggsarbeiderne under oppføring og drift av teleraflinja som gikk langs Bjellåvassdraget. Den ble oppført i 1867, resturert i 1983-85 og er i dag eid av Statskog.

Da vi kom til Krukki fortsatte kosen med mye god mat og drikke. Perfekt å reise på tur med flinke damer.

E1 dag 57: Fra Lønsdalen gjennom Steindalen til Saltfjellstua

Strekning fra Lønsstua via Saltfjellstua og Krukki til Bolna ble gjennomført som en tur i regi av Polarsirkelen Turlag. Fem spreke og glade damer meldte sin interesse. I tillegg tok jeg med Nuuk og Rago.

Det var ikke det beste været da vi startet fra Lønsdalen togstasjon tidlig en fredagsmorgen, men humøret var det ikke noe å si på.

Praten var livlig og tempoet bra da vi passerte Kjemåvatnet. Der tok vi hadde dagens første pause.

Vi fortsatte videre vestover etter godt merket løype.

Kjemåbekken ble krysset to ganger. Det var ikke stor vannføring i bekken, men skoene var glatte og damene forsiktige. Vi fant frem stavene, og med litt veiledning fikk vi alle over.

Etter ca 10 km startet vi stigningen inn i den beryktede Steindalen. Steindalen ligger mellom Lønstinden (1506 moh) i sør og Steindalstinden ( 1379) i nord. Dalen bar sitt navn med rette for her var det mye stein. Steinene var delvis dekt med snø så vi måtte være nøye med hvor vi satte ned foten. Det gikk likevel overraskende greit, og damen mente at ryktet var verre enn virkeligheten. Selv var jeg overlykkelig over at skydekke lettet litt slik at vi fikk se den flotte dalen.

Etter Steindalen bar det ned mot Bjellåvatnet. Vi måtte også her passere en bekk

Jeg tror det var mange som var glad da vi endelig kom frem til Saltfjellstua etter 9 timer på tur. Steindalen og 23 km kjentes i føttene. Fyr i ovnen og god middag var en god avslutning på en fin dag.

E1 dag 51: Drømmedag fra Staddajåkka til Sulitjelma

Jeg stod som vanlig tidlig opp, og gikk fra Staddajåkka før den snille stugverten hadde vist seg. Jeg var spent på om det ville bli det pene været som var spådd.

Joda, etter tre timer og en god mil letta skyene, blå himmel til syne, og et fantastisk landskap. Det var bare å nyte synet. Til høyre for meg (nord) lå Sierggatjåhkka med isbrer og den høyeste toppen på 1664 moh. Til Venstre (sør) for meg lå Sulitjelmafjellene med Suliskongen som den høyeste toppen på 1907 moh. Fremfor meg lå den store blåmannsisen. Det var majestetisk. Noe rein litt her og der, gjorde bare opplevelsen enda bedre.

Etter et par timer til kom jeg til Sorjoshytta, eid av Sulis turistforening. Den var stengt på grunn av pandemien, men det var fint å sitte utenfor å spise lunsj. Det var ikke et vindpust selv om jeg var på 800 moh.

Jeg var ivrig etter å komme videre så jeg fortsatt rett etter at magen hadde fått litt å jobbe med.

Like før jeg kom ned møtte jeg en kjent og kjær kar. Det var Per som kom meg i møte. Han hadde med seg brus, var gentleman og bar sekken min det siste stykket. Totalt 30 km ble det på turens siste dag.

Jeg kunne ikke fått bedre avslutning på ferien min. Sulisfjellene var fantastiske på vinteren, og like imponerende på sommeren. Anbefales!!