Stikkord: Nordkalottruta

Rutevalget fra Nordkapp til Susendalen

Nedenfor finner du en liste med etappen vi har gått så lang etter E1.

E1 er en samenhengende rute fra Nordkapp til Sicilia. Målet vår er å gå helt til Sicilia, men det er langt frem. E1 er totalt 8000 km, og vi går tre-fire uker hver sommer. Det vil si at det tar ca 16 år før vi er fremme.

2020:

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Imogammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

Totalt i 2020 gikk vi 626 km og var på tur i 31 dager.

2021:

  • Rostadalen – Rostadhytta, 13 km
  • Rostadhytta – Dærtahytta, 17 km
  • Dærtahytta – Øvre Dividalshytta, 27 km
  • Øvre Dividal- Vuomahytta, 23 km
  • Voumahytta – Gaskahytta, 18 km
  • Gaskahytta – Altevatnhytta, 11 km
  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km
  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

Totalt i 2021 gikk vi 585 km var på tur i 29 dager

2022:

  • Steikvasselv –  Famvatnet, 21 km
  • Famvatnet – Krutvatnet (Statskog), 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes camping, 13 km
  • Grannes – Susendalen, 25,5 km

Totalt gikk vi 215,5 km i 2022 og var på tur i 10 dager.

Rutevalg for sesongen 2022

Våren 2022 gikk vi fra Saltfjellet til Steikvaselva ved Røssvatnet på ski. Dette er en tur vi har gått mange ganger både på ski og til fots, og beskrivelse av turene finnes i flere blogginnlegg både under kategoriene, «Norge på langs», «Andre turer» og under kategorien «Europa på langs».

Etappene våren 2022:

  • Gjennom Virvassdalen til Virvasshytta, 21,5 km
  • Virvasshytta – Kvitsteindalstunet, 25 km
  • Kvitsteindalstunet – Sauvasshytta – Umbukta, 29 km
  • Umbukta – Akersvatnet, 7 km
  • Akersvatnet – Steikvasselva, 33 km

De neste etappene var planlagt i juli og august. Et brukket kragebein gjorde forberedelsene krevende. Det ble mindre tid til trening i forkant for både for to og firbeinte, og pga kragebeinet kunne jeg heller ikke bære sekk. Det ble et slit, og det ble ikke bedre av at det regnet hele veien. Da vi kom til Susendalen var Rago full av våteksem. Turen ble derfor litt kortere enn planlegt.

Etappene sommer 2022:

  • Steikvasselva – Famvatnet, 20 km
  • Famvatnet – Krutvatnet, 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes, 13 km
  • Grannes – Susendalen/ Harvasstua, 25,5 km

Rute- og etappevalg etter E1 fra Nordkapp til Saltfjellet

Den første etappen i «Europa på langs» etter ruta, E1, ble gjennomført i august og september i 2020. Nedenfor ser du våre dagsetapper og avstander. Totalt gikk vi 626 km og vi brukte 31 dager på etappen.

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Luovigammen/Arturgammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

I 2021 gikk jeg flere mindre etapper. Den første etappen i 2021 ble gjennomført på ski fra 13.-18. mars sammen med 5 andre damer. Nedenfor står dagsettappene våre.

  • Rostadalen – Rostahytta (DNT), 13 km
  • Rostahytta – Dærtahytta (DNT), 17 km
  • Dærtahytta – Dividalshytta (DNT), 27 km
  • Dividalshytta – Vuomahytta (DNT) 23 km
  • Voumahytta – Gaskashytta (DNT), 18 km
  • Gaskahytta – Altevasshytta (DNT), 11 km

I juni og juli gikk jeg alene fra Altevatn til Ny Sulitjelma

  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km

I september 2021 gikk jeg to mindre etapper sammen med Polarsirkelen Turlag. Totalt gikk vi 586 km i 2021.

  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

E1 dag 52: Fra Ny Sulitjelma til Lomihytta

Vi var klar for å fortsette turen fra Ny Sulitjelma. Denne gangen hadde jeg invitert til høsttur i regi av Polarsirkelen Turlag. Turen var fulltegna, men bare en dame møtte opp. De andre ble skremt av dårlig værmelding.

Rengnet tromma på biltaket og tåka hang tung ned langs fjellene da vi kjørte opp til Ny Sulitjelma. På Ny Sulitjelma lå snøen godt ned langs fjellsidene. Fra Ny Sulitjelma til Lomihytta gikk det anleggsvei mot Lomihytta. Den siste km var sti, totalt 5 km.

Rago var med på sin første overnattingstur og var overlykkelig. Han spurta rundt og undersøkte det meste, og han virket ikke det minste bekymret for været.

E1 dag 51: Drømmedag fra Staddajåkka til Sulitjelma

Jeg stod som vanlig tidlig opp, og gikk fra Staddajåkka før den snille stugverten hadde vist seg. Jeg var spent på om det ville bli det pene været som var spådd.

Joda, etter tre timer og en god mil letta skyene, blå himmel til syne, og et fantastisk landskap. Det var bare å nyte synet. Til høyre for meg (nord) lå Sierggatjåhkka med isbrer og den høyeste toppen på 1664 moh. Til Venstre (sør) for meg lå Sulitjelmafjellene med Suliskongen som den høyeste toppen på 1907 moh. Fremfor meg lå den store blåmannsisen. Det var majestetisk. Noe rein litt her og der, gjorde bare opplevelsen enda bedre.

Etter et par timer til kom jeg til Sorjoshytta, eid av Sulis turistforening. Den var stengt på grunn av pandemien, men det var fint å sitte utenfor å spise lunsj. Det var ikke et vindpust selv om jeg var på 800 moh.

Jeg var ivrig etter å komme videre så jeg fortsatt rett etter at magen hadde fått litt å jobbe med.

Like før jeg kom ned møtte jeg en kjent og kjær kar. Det var Per som kom meg i møte. Han hadde med seg brus, var gentleman og bar sekken min det siste stykket. Totalt 30 km ble det på turens siste dag.

Jeg kunne ikke fått bedre avslutning på ferien min. Sulisfjellene var fantastiske på vinteren, og like imponerende på sommeren. Anbefales!!

E1 dag 50: Luftig tur fra Ritsem til Staddajåkkå

For å komme over innsjøen, Akkajaure, har man to muligheter, båt til kr. 270,- eller helikopter til kr. 400,-. Jeg valgte meg helikopter, og bestemte meg for at helikopteret like gjerne kunne løfte meg helt til Staloluokta. Jeg har tidligere gått denne strekningen på ski, og jeg hadde fått nok av den svenske mygga.

Det ble en veldig artig opplevelse. Vi fløy nært bakken, og jeg kjente meg igjen. De mange samebyene som jeg tidligere hadde gått på ski forbi, og som den gangen var øde og forlatt yrte av liv nå. Vi var nede i en av dem og leverte et barn. Det var ekte gjensynsglede.

Det siste stoppestedet var Staloluokta, og jeg gikk av og kunne gå rett inn i den vakre dalen opp til Staddajåkkastugorna. To dagsetapper med myggterreng var gjort unna på noen minutter. Jeg så virkelig lyst på tilværelsen.

Dalen var tydelig formet av en isbre, vid, halvmåneformet og morene bunn. Det var lett å gå, og ingen mygg å se.

Etter 12 km kom jeg opp til Staddajåkkåstugorna. De eies og drives av tre samebyer. De kallet seg Badjelánnda Laponia Turism (BLT). Vi har tidligere vært veldig fornøyd når vi har leid hos de. Det ble jeg også denne gangen.

Hilde, den hyggelige stugverte, ønsket med velkommen. Jeg var den eneste gjesten, og fikk virkelig god service.

Hilde hadde bakt Gahkko, samisk brød. Det fikk jeg kjøpe, og det smakte himmelsk.

Deretter fikk jeg Sovas av elg. Helt ubeskrivelig nydelig. Det var den første kvelden på turen at jeg virkelig kjente at jeg var mett. Fantastisk bra dag.

E1 dag 47: Ubeskrivelig vakkert fra Baugebua til Svártiluoppal

Det var like vakkert vær som dagen før, sol og ikke et vindpust. Jeg ville få dagen med meg og startet tidlig.

Jeg lurte meg over elva, Pauketjåkka, på en raklete hengebru. Etterpå konstaterte jeg at på den broa hadde jeg ikke fått med hundene.

Stien gikk rundt Paurofjellet, og opp på 850 moh før det bar ned mot Bovrojávri. Det var et ufattelig vakker landskap med isbreer og høye topper på alle kanter. Narvikfjellene er definitivt noe jeg vil anbefale.

Paurohytta badet i sola da jeg kom. Det var en Saltdalshytte, temmelig lik de andre hyttene jeg har besøkt i Narvik Turistforening sitt område. Fine tradisjonelle hytter, og veldig reine. Jeg var bare inne og tok en kikk, drakk en kopp te og rusla videre selv om jeg hadde forhåndsbooket hytta. Dagen var for fin til å sitte inne.

I Bovrojávri er det smalt sund. Her hadde Narvik Turistforening satt opp en helt ny bro. Det sies at broa kostet 700 000,-. Det var mye penger, men det var den fineste broa så langt. Og brua sparte meg for en tur på 10 km rundt resten av Bovrojávri.

Over elva ved Noaidejárvi hadde det også blitt vanskelig å få med seg hundene. Her var ikke brua ny, men jeg kom meg over.

Bovrojávri og Gåbddåjávrre

Jeg forlot Narvik fjellene, og gikk østover og inn i Sverige. Der gikk jeg parallelt med Gåbddåjávrre

Det var varmt, og jeg stoppet to ganger for å bade. Jeg måtte bare kjøle meg ned så jeg ikke skulle koke helt over.

Innsjøen, Skugejávrre, var lang. Jeg møtte ikke et menneske på hele dagen, men holdt på å tråkke på et rypekull. Rypekyllingen var utrolig små, og godt kamuflert.

Ved enden av Skuogejávrre tok jeg av fra stien og gikk rett sør. Jeg tok ikke den ekstra mila om Røysvatn. Ved innsjøen, Svartiluoppal, satte jeg opp teltet. Det ble en lang, men fin dag. Hele 33 km viste GPSen.

E1 dag 46: Kveldstur fra Sitas til Baugebua

Hundene var sendt heim, og jeg kunne fortsette alene. Jeg ble satt av ved bommen på anleggsveien opp til Forsvatnet, og gikk den samme veien som jeg og hundene hadde gått noen dager tidligere. Det var stusselig uten dem, men det var for varmt, for vanskelig over elvene, og det var dessuten ulovlig med hunder i Padjelanta nasjonalpark på sommeren. Jeg måtte bare venne meg til å gå uten selskap.

Da jeg kom til Sitashyttene møtte jeg et Nederlandsk par som var på vei nordover. De hadde gått på vestsiden av Akkajaure (Rijtsenjávrre), og svingt nordover ovenfor Hellemobotn. Jeg hadde lagt bort det alternativet siden jeg hadde hørt det var vanskelig å komme over elvene, og det kunne de bekrefte. De hadde vadet til midjen, og hatt en «nær døden opplevelse» de ikke unte noen andre.

Jeg hadde egentlig tenkt å stoppe på Sitashyttene, men været var fint, føttene friske og kvelden enda ung. Jeg passerte reinbeitehytta, og fortsatt oppover langs 420 kV ledningen Ofoten-Kobbelv opp mot Baugefjellet.

Jeg passerte mast 71 som ble tatt av skred for 1,5 år siden. Det var fint å se at den var bygd opp igjen med høye skredfundamenter.

Da jeg kom opp på Baugefjellet kunne jeg nyte synet av Baugevatnet før jeg gikk ned og fulgte vannkanten. Det var varmt og vindstille selv om det var seint på kvelden. En virkelig fin kveld.

Ved enden av Baugevatnet kom jeg til Baugebua. Luksusfølelsen og overraskelsen var stor da jeg fant både madrass og kokemuligheter i bua. Perfekt for meg. Kunne ikke fått bedre overnatting. GPSen viste 20 km.

E1 dag 45: «Kokheit» tur fra Skoaddejávri til Sitashyttene

Klokka fire startet vi. Nuuk hadde ikke lyst å gå. Han satte seg ned i kjent stil, og nekta å bevege seg, og vade skulle han i alle fall ikke. Det var ikke annet å gjøre enn å hente han. Han stritta imot på stive bein mens jeg dro han over isen og ned i vannet. Da gav han endelig etter og begynte å gå selv.

Da jeg kom over vannet forstod jeg hvorfor hundene hadde vært så urolig på natta. Det var masse ferske spor etter rein, og det tok ikke lang tid før vi fikk nærkontakt. En av reinene vi møtte var veldig nysgjerrig. Han hadde en rød klave så det var enkelt å skille han fra de andre. Han fulgte etter oss. Jeg forsøkte å jage han vekk for hundene ble så gira av reinen som ville ha kontakt, men han gav oss ikke opp før vi tok fatt på nedstigninga til innsjøen, Rárkkajávri.

Nede i dalen kryssa vi ledningen 420 kV Ofoten-Ritsen før vi fortsatte etter anleggsveien som gikk helt til Sitashyttene.

Veien til Sitashyttene var lang og varm. Hele 12,5 km gikk etter vei. Det er lett å gå, men det var for varmt for oss. Vi forsøkte å kompensere med hyppige badepauser.

Halen hang slapp ned på Nuuk det siste stykket langs Sitasjarvi, og han peste godt.

Da vi kom til Sitashyttene viste GPSen 21 km, og klokka 11. På Sitashyttene bestemte jeg meg for at nå var det nok for hundene. Det var for varmt. Jeg måtte få de heim før jeg gikk videre. De kunne uansett ikke være med inn i Padjelanta nasjonalpark. Der var det forbud mot hund på sommerne.

Like bortfor Sitashyttene hold noen reindriftsutøvere på å forberede merking. En av dem var snill og lot meg og hundene sitte på ned.

Da vi hadde kjørt et stykke tilbake etter den samme veien som jeg hadde gått traff vi noen kolleger fra Statnett på jobb. De åpnet driftshytta vår ved Tjorva for meg. Der kunne jeg vente på skyss for hundene. Pizza, rødvin og potetgull ordnet de også. Utrolig hva noen Statnett montørene klarer å ordne en varm sommerkveld.

E1 dag 44: Varm tur fra Gautelisvatnet til Skoaddejávrihytta

Allered klokka fem var jeg oppe, og klokka sju var vi i gang. Jeg kjente at dagene ble stadig varmere, derfor stressa jeg litt med å komme meg avgårde tidlig.

Fra teltplassen gikk vi rett ned på dammen på Gautelisvatnet. Derfra kunne vi følge anleggsvei et par km. Vi tok av fra veien like nord for Gautelifjellet, og begynte stigninga fra 850 moh til 1100 moh.

Det var en fantastisk flott dag, men godt og varmt for de pelskledde da vi passerte Øvre Kjørisvatnet.

Det ble hyppige stopp på snøflekkene, men hundene var ikke mer varm enn at de klarte litt lek i snøen når kløven kom av.

Vi tok det med ro oppover bakken, og både hundene og jeg benyttet anledningen til å bade. Det var ikke akkurta 20 grader i vannet, men herlig forfriskende.

Klokka 11 kom vi frem til Narvik Turistforeningshytte, Skoaddejávrihytta. Da viste GPSen 11 km.

Resten av dagen ble benyttet til avslapping. Litt ut på dagen fikk vi besøk av et ungt par på dagstur. Jeg hadde ikke snakket med noen på flere dager så det var kjærkommet. En varm og flott dag i fantastisk alpint landskap.