Kategori: Norge på langs

Vårt rutevalg fra Lindesnes til Nordkapp

I denne bloggen har jeg forsøkt å beskrive hvordan vår rute fra Lindesnes til Nordkapp ble, og litt om våre erfaringer med de rutevalgene vi tok.

Tilsammen brukte vi 114 dager og vi gikk 274 mil. Det ble ikke den korteste ruten, men heller ikke den lengste. Det var heller aldri et mål at vi skulle gå den kortseste ruta og bruke færrest mulig dager. Målet vårt var at både to og firbente skulle ha det bra på tur. Ofte valgte vi å gå litt lenger for å kunne ligge på hytte eller for å ha en løyper å gå etter. Løyper ble viktig for oss ettersom hundene slet mye i løssnø.

Etappe 1.PNG

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen, og var fornøyd med det valget. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå.

Vi syklet gjennom Sørlandsidyll, i lauv- og granskog. Sykkeletappen ble avslutta ved Ljosland Fjellstove.

Etappe 2.PNG

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

På denne etappen ble rutevalget lagt opp etter Den norske Turistforeningens (DNT) sine stier og hytter i Setesdal- og Ryfylkeheiene. DNT hyttene lå heldigvis tett. Det var fint for vi tok det rolig i startet. Vi gikk ikke så lange dagsetapper siden både vi og hundene måtte venne oss til den daglige fysiske belastningen. Navigeringen tok også mye tid i begynnelsen. Før vi startet trodde vi at vi skulle gå etter kvistede løyper. Vi lærte at DNT sine løyper i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Det var ikke i den opprinnelige planen vår at vi skulle gå ned til Jonstølen, men været presset oss ned fra fjellet. Det korteste hadde vært å holde høyden, og gått direkte til Bleskestadmoen fra Krossvatn. Når det er sagt var Jonstølen absolutt en hytte det var verdt å få med seg.

Setesdal- og Ryfylkeheiene var en flott etappe med rikt dyreliv og fin natur. Det er et underkommunisert område etter min mening og absolutt en plass jeg gjerne drar tilbake til.

Etappe 3.PNG

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekningen ble lik mange andre som krysser Hardangervidda. Vi fulgte stort sett DNT sine ruter og overnattet på DNT hytter. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper. Det var vi fornøyd med og gjord turen vår lettere.

Opp fra Haukeli var det bra stigning, men ellers var det stort sett vidder og slake bakker. Et lett terreng å gå på ski med pulk i. Det var ikke alle dagene vi fikk sett så mye på grunn av været så det kunne vært artig å gå samme strekning under blå himmel.

Etappe 4.PNG

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Finse til Geiteryggshytta gikk vi via Sankt Pål. Det var en deilig dag med sol og blå himmel og gode vafler på Klemsbu. Det var ikke løype fra Sankt Pål til Geiteryggshytta, men det var ikke noe problem. Det var nedoverbakke og fine forhold. Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Videre nordover hadde vi fine forhold og fulgte merkede ruter. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset fulgte vi et oppkjørt skispor.

Skarveheimen var et flott område med litt flere bakker og høye topper enn over Hardangervidda.

Etappe 5

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6.PNG

Etappe 6: Otta – Røros 198 km, 7 dager

På denne etappen var det mange muligheter for ulike rutevalg. Vi valgte å gå fra Otta og etter veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble transportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveier er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. De 5 siste km opp til Røros hotell ble etter vei.

Etappe 7.PNG

Etappe 7: Røros – Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 8.PNG

Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men vi så ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Etappe 9.PNG

Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager

  • Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
  • Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
  • Blåfjellet – Berglia 25,5 km
  • Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
  • Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
  • Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
  • Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
  • Røyrvik – Namsvatnet 15 km
  • Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
  • Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
  • Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
  • Susendalen – Harvasstua 6,5 km

Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikre på hvordan det skulle gå med hundene. De tåler ikke varme så godt, spesielt ikke Nuuk. Vi valgte derfor å gå store deler av etappen etter vei slik at vi kunne sende hundene heim hvis det ble for varmt. Og det ble for varmt.

Vi startet etappen med å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård og den hyggelige fjellbonden på Gjefsjø. Dersom vi ikke hadde gått rett øst til Gjevsjø, kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Men den høye temperaturen som var da vi gikk var vi fornøyd med å gå til Gjefsjø og videre over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Det var lite trafikk på veien, og underlaget vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre Tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.

Børgefjell var en av indrefilene på denne turen. Det var ingen stier og nesten ingen hytter å se. Vi opplevde nasjonalparken som eksklusiv og uberørt. Absolutt verdt et besøk.

Etappe 10.PNG

Etappe 10: Susendalen – Kåtaviken 124 km, 5 dager

Vi hadde planlagt å følge Nordlandsruta fra Harvasstua, men ettersom det var stor skredfare valgte vi vei og scooterløypa til Gardsmarka. Det ble ikke optimalt ettersom det ikke fantes scooterspor i scooterløypa. Vi slet med mye laussnø i skogen, og løsningen ble etterhvert veien som vi egentlig ikke er så glad i. Hit vil jeg gjerne tilbake for å gå Nordlandsruta, men da helst på sommeren så jeg slipper dårlige føre. Fra Gardsmarka fulgte vi Nordlandsruta med unntak av de siste km fra Gressvatnet til Kåtaviken i Sverige.

Vi har hytte i Røssvatnet så dette er et område vi er godt kjent i. Spitfjeldalen som går fra Røssvatnet og nordover er en av mine favoritter, og dalen går langs Okstindmassivet. I Okstindmassivet finner man Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten, som absolutt er verdt et besøk.

Etappe 11.PNG

Etappe 11: Kåtaviken – Sulitjelma 180,5 km, 7 dager

Vi fulgte Nordlandsruta med unntak fra Bolna til Lønnsdal. Da gikk vi langs E6. Vi har gått mye i Saltfjellet tidligere så det var ikke noe poeng for oss å gå inn i Saltfjellet denne gangen, men det er absolutt noe jeg vil anbefale andre hvis de er i området. Vi sparte 2-3 mil på å gå langs E6 istedenfor å gå inn til DNT hyttene, Krukki og Saltfjellstua, langs Nordlandsruta.

Dette er et område jeg har gått mye i, og jeg synes stadig dette er en artig rute å gå med fin natur og gode hytter. Det er også satt opp nødbuer mellom hyttene på de lengste strekkene. Det gjør ruta både flott og trygg.

Etappe 12.PNG

Etappe 12: Sulitjelma – Abisko 256,5 km, 13 dager

Fra Sulitjelma og over Sulismassivet gikk det bratt oppover. Vi slet med mye motvind og glatt og isete underlag, men for en fantastisk natur og for en flott etappe. Dette er et område som jeg definitivt vil tilbake til.

Da vi kom inn til Sverige fra Sorjus lå hyttene og nasjonalparkene tett, og fra Ritsem var det merkede løyper. Det er viktig å merke seg at i Padjelanta nasjonalpark drives ikke hyttene av den svenske turistforening (SFT), men av Badjelannda Leponia Turism. I Kungsleden som vi kom inn på ved Sälka Fjällstuga, opplevde vi mye folk. Det kan derfor lønne seg å bestille overnatting på forhånd på nettet. Da blir det også billigere.

Etappe 13.PNG

Etappe 13: Abisko – Kilpisjärvi 156,5 km, 5 dager

Denne etappen startet med 4-5 mil på innsjøen, Tornetrask, før vi fulgte scooterløype helt til Kilpis i Finland. Planen var å gå gjennom Øvre Dividal nasjonalpark, men vær, føre og skredfare skremte oss gjennom nord Sverige. Det angret vi ikke på selv om jeg gjerne vil til Øvre Dividal nasjonalpark ved en senere anledning siden jeg har hørt at det er veldig vakkert og flott natur. Vi gikk på gode scooterløyper hele veien, og terrenget var ikke spesielt krevende. Det var vidder og slake bakker. Vi sparte også noen km på rutevalget i forhold til å gå gjennom Norge.

Etappe 14.PNG

Etappe 14: Kilpisjärvi – Kautokeino 121 km, 5 dager

  • Kilpis – Unkkajarvi 30 km
  • Unkkajarvi – Hirvasvaopp 37,5
  • Hirvasvaopp – Baktejavri 33 km
  • Baktejavri – Thon hotel Kautokeino 20,5 km

I Finland var det gode scooterløyper som var godt merket akkurat som i Sverige. Vi fulgte scooterløyper gjennom Finland. Vi valgte også å gå ganske langt sør før vi gikk ut av scooterløypa og inn i Norge. 5-6 km innenfor grensen til Norge fant vi en ny scooterløype som vi fulgte til Kautokeino. Vi var fornøyd med valget. Det fantes to åpne hytter i Finland som vi var innom på denne strekningen. Den første hytta lå ca. 15 km etter Kilpis og den andre fant vi i Hirvasvaopp.

Etappe 15

Etappe 15: Kautokeino – Joatkajávri 125 km, 3 dager

Fra Kautokeino fulgte vi scooterløype helt til Jotka. Vi gikk feil like før Ragesluobbalat, og fikk noen ekstra kilometer, men sett bort fra den hendelsen var dette valget greit. Vi lå på private hytter både i Lahpoluoppal og i Ragesluobbalat. Fine løyper og trivelige folk.

Etappe 16

Etappe 16: Joatkajávri – Nordkapp 266 km, 9 dager

  • Jotka fjellstue – Bojobæskihytta 14,5 km
  • Bojobæskihytta – Skogevarre 43,5 km
  • Skogevarre – Lakselv 22,5 km
  • Lakselv – Billefjord 40,5 km
  • Billefjord – Olderfjord 30 km
  • Olderfjord – Repvågstranda 52 km
  • Repvågstranda – Honningsvåg 45 km (kjørte tunnelen)
  • Honningsvåg – Skarsvågkrysset 20 km
  • Skarsvågkrysset – Nordkapp 13 km

Dårlig vær og meldinger om storm i fjellet fikk oss til å gå ned til Lakselv. Det hadde  vært kortere for oss gjennom Stabbursdalen og over Sennalandet. Det var litt synd for Stabbursdalen Nasjonalpark og Sennalandet hadde jeg gledet meg til. Vi hadde imidlertid fine forhold på ski etter scooterløyper frem til Lakselv.

Fra Lakselv fulgte vi sjøisen et stykke før vi gikk etter vei frem til Olderfjord. Fra Olderfjorden og nesten til Nordkapp tunnelen gikk vi på ski etter merket scooterløype. Gjennom tunnelen til Magerøya kjørte vi bil. På Magerøya var snøen i full oppløsning så vi fulgte derfor veien over Magerøya til Nordkapp.

 

Dag 114: Nordkapp

97EAF146-734C-4E69-874C-CE14F95DCAB6

Da var siste dagen av turen kommet, og vi var heldige. Det var bra vær. I følge taxisjåføren som kjørte oss opp til Skarsvågkrysset var det første gang i 2019 at han så sola. Kunne det være mulig? Riktignok var det mørketid og mye dårlig vær i nord, men vi var kommet til 19. april.

B41DC9AA-B53E-4F49-A454-81E984CB24CF.jpeg

Denne morgenen var i alle fall fin, og i motsetning til dagen før var det ingen biler å se da vi ruslet de 12 km opp til platået. Vi var tidlig ute og ankom turistdestinasjonen, Nordkapp, som de første turistene den dagen.

DA9E657B-067C-427D-98B5-4DD2CAA30B12.jpeg

Da hadde vi vært på tur i til sammen 114 dager og tilbakelagt 273 mil. Det var rart og litt vemodig å være ferdig. Hva nå? Dette hadde vært et prosjekt for oss i mange år. Hva kunne toppe denne opplevelsen? Jeg hadde bare lyst til å begynne å planlegge noe liknende med det samme. Jeg ville ikke at eventyret skulle være over. Vi hadde hatt det veldig bra til tross for uenigheter, dårlig vær, slitne kropper, våte klær, lite mat og alt for dårlig søvn på et ukomfortabelt liggeunderlag.

Det som nå satt igjen var mestringsgleden, naturopplevelsene, alle de flotte menneskene vi hadde møtt, samarbeidet og fellesskapet mellom Per, meg og hundene. Den deilige følelsen av å være i god form og alle kontrastene. Den fantastiske matopplevelsen etter en lang dag på ski. Hodet var fylt av fantastiske minner og nå var over. Eller var det egentlig det? Nei, selvsagt ikke. Jeg var hekta. Det kom til å bli flere turer.

 

Dag 113: Fra Honningsvåg til Skarsvågkrysset

20942C73-ABBE-4695-86DB-371E5E795ED1.jpeg

Vi startet dagen med å levere ski og pulker på Nordkapp godsterminal. De måtte sendes før skjærtorsdag siden det var påskestengt.

Etter det var det en lang og deilig hotellfrokost. Føttene mine hadde det ikke spesielt godt for tiden. Å gå etter vei var en annen belastning. Joggeskoene jeg hadde kjøpt var ingen suksess. De hadde bare resultert i nye blemmer. Det var derfor vanskelig å rive seg løs fra stolen i frokostsalen. Den var som limt fast, men til slutt kom vi oss i vei.

Vi hadde bare 3 mil igjen. Jeg var spenst på hvordan de siste milene ville bli ettersom det hadde vært kolonnekjøring mellom Skarsvaag til Nordkapp lenge. Været var bedre, men fortsatt ikke det beste.

Rutebuss fra Nordkapp går en gang pr. dag, og det var klokka 13.30. Vi regnet fort ut at vi ville ikke klare å nå både Nordkapp og bussen den dagen. Vi bestemte oss derfor for å gå et stykke. Billetten på Hurtigruta var ikke før fredag, og vi var bare på onsdag så tidsplanen vår var fortsatt mulig å holde.

2514CB45-BCBA-496C-B98A-EFD64497FEE7.jpeg

4E0D7E3D-234E-4F8F-83A7-F44434275013.jpeg

Det var overraskende mye trafikk. Bobiler og busser passerte oss i en jevn strøm og det til tross for at det var lavsesong. Etter 9 km kom vi til Nordkapp hotell. Vi hadde håpet at det skulle være åpent, men det var det dessverre ikke. Det blåste godt, og det hadde passet godt med et kafé besøk akkurat da. Løsninga ble å ta lunsjen på hotellet i trappeoppgangen til noen av rommene. Der var det ly og tørt og fint for oss.

Vi gikk tilsammen 20 km og kom til Skarsvågkrysset. Kolonnekjøringen som jeg hadde vært bekymret for var heldigvis avsluttet inntil videre.

64D4BA30-81B2-4530-9853-FC0B0C4B9E09

Tilbake på hotellet avsluttet vi dagen med middag hvor bl.a den lokale kongekrabben stod på menyen. Nå var det bare sjarmøretappen igjen. Det føltes litt uvirkelig.

Dag 112: Siste skitur på strekningen fra Repvågstranda til Honningsvåg

 

3910F790-FFE6-427E-A989-B3C550CFEB97.jpeg

Vi viste at føret var dårlig, men likevel valgte vi å fortsette på ski etter scooterløypa fra Repvågstranda. Det hadde sannsynligvis gått fortere etter veien, men jeg tenkte at det var bedre for hundene.

68DB79B7-A8D5-4191-9041-898DBA71877C

Scootersporene var for det meste smeltet bort og stikken som viste hvor løypa gikk var ramla ned. Hundene tråkket stadig gjennom den råtne snøen. De ville derfor gå og helst med labbene på skiene. Det var utrolig irriterende og det tok tid. Hundene surret seg stadig inn i tauene, men vi kunne ikke slippe dem. Hver dag så vi trailere med rein som flyttet reinen til sommerbeite på kysten.

B281C20F-1E03-4F0A-A443-C7488999D933.jpeg

Da vi omsider kom ned til Kåfjorden pakket vi sammen skiene for godt. Det var vemodig, og minnet meg om at turen var snart slutt.

3520834D-0D07-4A1E-A58A-67452BAED195.jpeg

Fra Kåfjord var det bare noen få km til Nordkapptunnelen. Det var en milepel. Jeg hadde ikke lyst å gå gjennom tunnelen så vi kjørte gjennom både Nordkapp- og Honningsvågtunnelen. Nordkapptunnelen går over til Magerøya, og på Magerøya ligger Nordkapp. Vi var definitivt nærmere målet.

Da vi kom til Honningsvåg viste GPSen 45 km. Den viste også at vi hadde bare 3 mil igjen.

 

Dag 111: Våt og vindfull dag fra Olderfjord til Repvågstranda

D0185C95-1AAD-48A1-8F2E-2B9BD7DF1609.jpeg

Vi bodde majestetisk i sjefen min sin hytte i Olderfjorden. På hytta var det alle fasiliteter så morgenrutinen gikk fort unna. Allerede klokka 07.00 stod Per klar med skiene på. Han og hundene startet i scooterløypa opp på fjellet. Selv måtte jeg til Alta for å kjøpe hundebur slik at vi fikk Nuuk og Dakota med på Hurtigruta som vi skulle reise med heim.

71FFD98E-8042-4AF2-8FBE-AE0EA7F3E981.jpeg

Per hadde en krevende dag over fjellet. Det var stiv kuling og 4-5 varmegrader. Det varme været hadde ført til at alle bekkene var åpne og på innsjøene var det masse overflatevann.

D322D3DC-69CF-431C-BC30-EC286D49781F

Selv tok jeg fatt på etappen langs E69 da handleturen var ferdig. Det startet godt, men da jeg runda inn i Smørfjorden var det som å møte en vegg av vær og vind.

Vinden pisket havvann opp i lufta, og bekkene som kom ned fra fjellet ble blåst opp igjen. Dersom man ser bort fra ubehaget var det faktisk veldig spesielt. Det var sterke naturkrefter i sving og et flott skue.

0D78AF97-BBD4-43F8-AB62-74CAA20962FA.jpeg

E69 langs Porsangerfjorden er absolutt verdt et besøk. En perfekt vei å sykle på. Da kommer man nærmere den rå naturen, kjenner vinden i håret og regnet i fjeset.

Per gikk 52 km på ski over fjellet. Langs veien var det 3-4 km kortere. Det ble seint, og vi var både slitne, våte og kalde før vi endelig kunne avslutte dagen med påskekrim, bacalao og rødvin.

 

 

 

 

 

Dag 110: Kystvandring fra Billefjord til Olderfjord

3CCE6680-709F-4705-B02A-F39803009D8C.jpeg

Det var definitivt vår i lufta da vi startet i Billefjord, 4-5  varmegrader og vind. Vi var kommet til 14. april og palmesøndag.

37A6DA84-46F6-4F11-8223-D79028DAB1C5.jpeg

Siden vi skulle følge E6 ble Nuuk og Dakota utstyrt med potesokker. Vi skulle jo gå på asfalt hele dagen.

De var ikke så glad for det, og tok noen velkjente komiske kneløft før de ble vant med de nye fottøyene.

A7692A55-B8A5-4D0E-8D64-7B17573DE877.jpeg

Det var lite trafikk og ingen mennesker å se, men vi passerte flere små forlatte hus. Ved siden av de nette gamle husene stod det ofte store skinnende hytter. Det var lett å forstå at folk ville ha hytte langs den lange og flotte Porsangerfjorden. Her var det hav og barsk nord norsk kystnatur så langt øye kunne se.

7F148E7C-2503-4C5F-8449-F11F18A610A2.jpeg

Det var overraskende fint å gå langs veien. Den friske havlufta, lyden av alle sjøfuglene, lukta av havet, de fantastiske fargene i havet og på himmelen og det spennende landskapet bombanderte hjernen med inntrykk. Tiden gikk fort. Plutselig var klokka blitt fire og vi var kommet til Olderfjorden. GPSen viste 30 km. Vi følte oss ikke slitne, men føttene var såre og hoftene stive etter å ha gått på asfalt så lenge.

 

 

 

 

 

 

Dag 109: På havisen fra Lakselv til Billefjord

DB8E3452-5F2F-4119-A6CC-20CB1F15E4D6

Det regnet da vi stod opp, men vi kom oss likevel tidlig i vei. Det var ingen grunn til å vente. Været skulle ikke bli bedre. Vi lot pulkene stå igjen på motellet som vi hadde overnattet på.

9880B8A4-97E8-488A-BFAD-21A03C89F0E6.jpeg

I medvind og to uthvilte polarhunder gikk det skremmende fort på den våte isen. Nuuk var litt skeptisk, og ville helst gå bak, men Dakota var alt annet enn skeptisk. Hun oppdaget fort at hun kunne sette fart og dro på. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på beina.

A2D8EA7F-42F3-40FF-958E-69860F5C122D.jpeg

Da hun kjente lukten av en reinflokk var hun nesten ikke til å stanse. Jeg måtte styre inn til land hvor jeg fikk snø under skiene som jeg kunne bremse i. Det ble en lang omvei for å unngå reinen.

Etter halvgått etappe snudde jeg og gikk tilbake. Jeg skulle hente bilen og etterhvert Per i Billefjord. Å ligge i telt ved E6 i regn var aldri et alternativ. Per tok hundene og fortsatte nordover.

Tilbake i Lakselv var det shopping av nye joggesko som stod på programmet. Havisen varte ikke evig.

GPSen viste 40,5 km fra Lakselv til Billefjord. De første milene var lette, men de siste 15 km hadde Per traska på joggesko etter veien.

 

Dag 108: Varm tur fra Skoganvarre til Lakselv

4CFA8D1B-E276-45BB-80EE-4B0F85637387

Det hadde regnet litt om natta som hadde gått over til snø på morgenkvisten. Mellom bygene kunne vi si god morgen til sola. Hundene lå rett ut og virket ikke spesielt gira på å gå videre, men det måtte vi selvsagt.

EA6B25D8-4434-4A15-B280-9C467185C055.jpeg

 

Hvis vi ikke hadde hatt GPS og viste at vi var i Norge kunne man lett trodd at Skogevarre camping var i Finland. Ingen norsk registrerte biler var å se bare finske skilt. Personalet snakket finsk og all informasjon var på finsk og engelsk. Porsanger kommune er en 3 språklig kommune, og Skogevarre camping var tydeligvis drevet av en del av den finsketalende befolkningen.

35B1325C-FE73-4430-9E4A-75E810F8D374.jpeg

Vi gikk over innsjøen Bajitjávri/ Øvrevann. Planen var å gå på Lakselva ned til neste innsjø. Det gikk selvfølgelig ikke. Vi hadde glemt at vi var kommet ned i lavlandet. Elva var åpen.

20C5650F-AB2C-45E1-9DD1-3A77DF9ED1D2.jpeg

Vi fant et scooterspor parallelt med E6, og fulgte det. Det endte slik det nesten alltid gjør når vi følger ukjente scooterspor, scooterporet gikk ikke dit vi vil.

5DC9CB0A-3743-40A8-8D2A-66624BFDF44C.jpeg

Vi satte fra oss pulkene og gikk langs E6 til innsjøen, Vuolitjávri/Nedrevann. På Nedrevann fant vi en merket scooterløype som gikk parallelt med Lakselva.

C7E8F1B5-083E-4F70-B654-9F7DB5BE7799.jpeg

Nesten nede i Lakselv kom Roy med Merchedesen sin,. Da hadde vi gått 22,5 km, og vi fikk bil slik at vi kunne hente pulkene.

9F8180D6-8C64-4C30-939B-9303DF035154.jpeg

Før vi tok kveld gikk vi «amok» på butikken. Det var lenge siden vi hadde spist noe annet enn real turmat og havregrøt. Gotterposen ble fylt til randen. Dagen endte i en kaloriorgie, og det uten å få et snev av dårlig samvittighet.

Dag 107: Fra Bojobæski til Skoganvarre

C6ADD796-724E-4070-BACE-0845DEABA514

Vi var litt i tvil om hvilken rute vi skulle gå. Planen var å gå nordover gjennom Stabbursdalen najonapark og over Sennalandet. Værvarselet var imidlertid elendig. Snø, sludd og sterk motvind var meldt over Sennalandet, og det skulle bygge seg opp til storm i løpet av helga.

Jeg hadde gledet meg gjennom Stabbursdalen nasjonalpark og over Sennalandet. Det er vakre områder som jeg gjerne skulle opplevd, men sannsynligvis ville jeg ikke fått sett noe annet enn innsiden av hetta slik været var meldt så jeg satte det på lista over plasser jeg ville tilbake til.

40FB6A5F-5AB7-4DCD-ACD6-197C7751F0F7.jpeg

Vær og værmelding skal man ta på alvor så vi valgte derfor å legge ruta østover. Vi fulgte Stabbursdalen til nordre Stabbursvann. Der vinklet vi 90 grader rett øst og opp og over fjellet, Atnevárri. Det var vanskelig å se konturene i det flate lyset, men vi kom oss over. Jo lenger øst vi kom jo flere vakre fjell dukket opp. Det var tydelig at vi nærmet oss kysten.

 

9AECFE70-DAC6-493E-B8FF-6D06E53C9367.jpeg

De siste 15 km var slakte nedoverkjøringer. Det var lite snø og avblåste rabbber så vi måtte passe på hvor vi kjørte.

0C85C079-51F1-4AD0-B1C3-3B1FE82B908B.jpeg

Da vi kom ned av fjellet kom vi inn i en vakker furuskog, og etter enda noen km kom vi endelig til Skoganvarre camping, og E6 til Lakselv. Da hadde vi gått 43,5 km, men ikke kommet så veldig mye nærmere Nordkapp. Det  var en omvei, men det bekymret oss ikke.

Dag 106: Slapp dag fra Jotka til Bojobæski

0ECF3785-C15C-43BF-BC5A-43EC034828A0.jpeg

Det ble en lang og deilig frokost som det alltid ender med når vi kommer på betjente fjellhytter med frokost servert. Jeg spiste 2 brødskiver egg og bacon, en posjon yoghurt med müsli, appelsinjuice, te og til slutt 2 kopper kaffe. Da syntes jeg ikke det passet seg å spise mer siden vi satt sammen med 4 voksne par fra Oslo. De hadde kommet opp med fly dagen før for å gå på ski den populære ruta fra Alta til Karasjok.

Jotka fjellstue er en av 3 fjellstuer i Finnmark som fortsatt eies av staten. Den ble i sin tid bygget for å trygge ferdselen mellom Alta og Karasjok. Etter frokost ble jeg sittende å prate litt med Lisa som driver Jotka. Hun kunne fortelle at hun vokste opp på Jotka. Hennes foreldre drev fjellstua i 50 år før hun overtok i 2003. På høsten når det var lite folk i fjellet jobbet Lisa som lærer i samisk i Alta. Lisa hadde 3 barn som også hadde vokst opp på Jotka, og 48 hunder som stod bak fjøsen. Hundene var en kjær hobby og de ble brukt til hundeløp og turistkjøring. Jeg var fascinert over livet de levde. Mye arbeid, men helt sikkert et godt liv.

138193E4-79E8-48FB-9F8A-1F0009E19F9C

Etter den deilig trege starten på dagen kom vi oss til slutt av sted. Det var blitt overskyet og høyere temperatur. Hundene peste, og virket litt slappe. Vi tok oss derfor god tid. Det var ingen grunn til å stresse siden vi hadde bestemt oss for å gå en kort etappe den dagen for å ta oss litt igjen.

E8FA50FD-042D-4095-98B5-7C1E0ABDC541.jpeg

143A9BDB-870B-4F0C-9422-EB429E4CC61E.jpeg

2D38FC1A-F087-4206-B7E2-2F50B5AFF861.jpeg

Da vi nærmet oss Bojobæski hytta kom vi inn i noe som lignet på en campingvognleir flere mil fra nærmeste vei. I Finnmark er det ganske vanlig å sette en campingvogn/hytte på ski og dra den ut i terrenget, gjerne i nærheten av en innsjø. Finnmarkingen kaller vogna for en Gompi. Etter runden i Gompileiren fant vi Alta Turistforening sin hytte, Bojobæski. Bojobæski hytta var ikke så stor, akkurat slik vi liker hyttene. Jo mindre jo bedre. Da blir hytta varm på et blunk og det blir mindre å vaske når du skal reise.

Turen fra Jotka til Bojobæski var 14,5 km. Det var en passe etappe for oss skulle restituere oss litt. Vi brukte resten av kvelden til å spise godt og slappe av. Hundene fikk også ekstra mat. De var blitt litt tynne syntes jeg.