Stikkord: Svalbard

Vi våknet til strålende sol og 15 minusgrader. Klokka ni var alle ferdig pakket. Etter et kort morgenmøte og riving av felles latrine kunne vi skli ned på havisen igjen, og fortsette turen i Nordre Isfjord nasjonalpark.

Vi gikk Ekmanfjorden, passerte Flintholmen og fortsatte videre inn i Breivik.

Over alt på isen lå det sel og solte seg, men så snart vi nærmet oss fant de det tryggest å dukke ned under isen. Vi så ikke isbjørn, men vi så spor og var definitivt i isbjørnens biotop. Sel står øverst på menyen til isbjørnen.

Etter tre «leg» ett leg er 50 min gåtid og 10 min pause) ble det en lang solfylt lunsj på isen. Kose faktoren var høy.

Mats og Aslak, guidene, holdt humøret oppe og passet på sikkerheten. Da vi gikk av havisen, og over på breen måtte seletøyet på.

Det ble fem «leg» til før vi kunne koble fra pulkene og sette opp teltene. Da hadde vi vært på tur i 10 timer og gått 17 km ifølge GPSen.

Etter at teltene var kommet opp var det dugnad for å få opp den obligatoriske latrinen.

Snublebluss ble satt opp, og isbjørnvakten var på plass. Det var ikke Per og meg som hadde vakt denne natta, og det føltes bra. Vi var trette og sovnet momentant til lyden av vinden som røsket i teltduken.

Dag 2 startet med en båttur over Isfjorden fra Longyearbyen til Nordre Isfjord nasjonalpark. Det var Better moments som skysset oss over.

Vi skulle settes av direkte på iskanten i Nordfjorden, men det var lettere sagt enn gjort. Vannet var -2 grader, og det lå en skårpe med is og slush som båten ikke kunne kjøre inn i på flere steder før iskanten.

Etter litt frem og tilbake fant styrmann heldigvis en plass han mente kunne gå. Han brukte båten til å dunke løs de ytterste områdene på isen så vi skulle få en trygg avstigning fra båten til isen.

De tøffeste hoppet først, og holdt båten mens vi lastet av pulker, ski og utstyr.

Etter at vi hadde fått av alt utstyret returnerte båten. Det var en spesiell følelse å bli forlatt på iskanten. Nå var det ingen vei tilbake.

Det var en forventningsfull gjeng som koblet på pulkene og begynte å bevege seg i retning land. Eventyret var i gang.

Vi krysset flere spor etter isbjørn. Ett av dem var ferskt, men vi så ikke isbjørnen selv om alle ble bedt om å se seg godt om hele tiden. Selv om mennesker ikke er en naturlig del av menyen til isbjørn er de nysgjerrige dyr, og jeg hadde absolutt ikke lyst til å møte en så jeg fulgte godt med. Det var det god tid til for det gikk ikke fort.

Etter 10 km kom vi inn til land. Vi gikk et stykke opp til vi fant en plass med god utsikt over isen, og satte opp teltene.

Siden vi var nær isen var det fortsatt stor fare for at en isbjørn kunne dukke opp. Vi måtte derfor bytte på å stå isbjørnvakt for hverandre. Jeg fikk den første vakta. Godt innpakket i dun og jervenduk, og med signalpistolen klar, speidet jeg utover isen mens de andre sov.

Midnattsola kom frem og en rypestegg kakla så det ble en fin og spennende avslutning på en fantastisk dag.