I denne bloggen har jeg forsøkt å beskrive hvordan vår rute fra Lindesnes til Nordkapp ble, og litt om våre erfaringer med de rutevalgene vi tok.
Tilsammen brukte vi 114 dager og vi gikk 274 mil. Det ble ikke den korteste ruten, men heller ikke den lengste. Det var heller aldri et mål at vi skulle gå den kortseste ruta og bruke færrest mulig dager. Målet vårt var at både to og firbente skulle ha det bra på tur. Ofte valgte vi å gå litt lenger for å kunne ligge på hytte eller for å ha en løyper å gå etter. Løyper ble viktig for oss ettersom hundene slet mye i løssnø.
Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager
Vi valgte å syklet denne strekningen, og var fornøyd med det valget. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå.
Vi syklet gjennom Sørlandsidyll, i lauv- og granskog. Sykkeletappen ble avslutta ved Ljosland Fjellstove.
Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager
På denne etappen ble rutevalget lagt opp etter Den norske Turistforeningens (DNT) sine stier og hytter i Setesdal- og Ryfylkeheiene. DNT hyttene lå heldigvis tett. Det var fint for vi tok det rolig i startet. Vi gikk ikke så lange dagsetapper siden både vi og hundene måtte venne oss til den daglige fysiske belastningen. Navigeringen tok også mye tid i begynnelsen. Før vi startet trodde vi at vi skulle gå etter kvistede løyper. Vi lærte at DNT sine løyper i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.
Det var ikke i den opprinnelige planen vår at vi skulle gå ned til Jonstølen, men været presset oss ned fra fjellet. Det korteste hadde vært å holde høyden, og gått direkte til Bleskestadmoen fra Krossvatn. Når det er sagt var Jonstølen absolutt en hytte det var verdt å få med seg.
Setesdal- og Ryfylkeheiene var en flott etappe med rikt dyreliv og fin natur. Det er et underkommunisert område etter min mening og absolutt en plass jeg gjerne drar tilbake til.
Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager
Denne strekningen ble lik mange andre som krysser Hardangervidda. Vi fulgte stort sett DNT sine ruter og overnattet på DNT hytter. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper. Det var vi fornøyd med og gjord turen vår lettere.
Opp fra Haukeli var det bra stigning, men ellers var det stort sett vidder og slake bakker. Et lett terreng å gå på ski med pulk i. Det var ikke alle dagene vi fikk sett så mye på grunn av været så det kunne vært artig å gå samme strekning under blå himmel.
Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager
Fra Finse til Geiteryggshytta gikk vi via Sankt Pål. Det var en deilig dag med sol og blå himmel og gode vafler på Klemsbu. Det var ikke løype fra Sankt Pål til Geiteryggshytta, men det var ikke noe problem. Det var nedoverbakke og fine forhold. Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Videre nordover hadde vi fine forhold og fulgte merkede ruter. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset fulgte vi et oppkjørt skispor.
Skarveheimen var et flott område med litt flere bakker og høye topper enn over Hardangervidda.
Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager
Fra Tyinkrysset gikk vi 5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.
Etappe 6: Otta – Røros 198 km, 7 dager
På denne etappen var det mange muligheter for ulike rutevalg. Vi valgte å gå fra Otta og etter veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble transportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveier er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. De 5 siste km opp til Røros hotell ble etter vei.
Etappe 7: Røros – Storlien 143 km, 6 dager
Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.
Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager
Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men vi så ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.
Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager
- Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
- Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
- Blåfjellet – Berglia 25,5 km
- Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
- Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
- Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
- Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
- Røyrvik – Namsvatnet 15 km
- Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
- Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
- Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
- Susendalen – Harvasstua 6,5 km
Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikre på hvordan det skulle gå med hundene. De tåler ikke varme så godt, spesielt ikke Nuuk. Vi valgte derfor å gå store deler av etappen etter vei slik at vi kunne sende hundene heim hvis det ble for varmt. Og det ble for varmt.
Vi startet etappen med å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård og den hyggelige fjellbonden på Gjefsjø. Dersom vi ikke hadde gått rett øst til Gjevsjø, kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Men den høye temperaturen som var da vi gikk var vi fornøyd med å gå til Gjefsjø og videre over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Det var lite trafikk på veien, og underlaget vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre Tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.
Børgefjell var en av indrefilene på denne turen. Det var ingen stier og nesten ingen hytter å se. Vi opplevde nasjonalparken som eksklusiv og uberørt. Absolutt verdt et besøk.
Etappe 10: Susendalen – Kåtaviken 124 km, 5 dager
Vi hadde planlagt å følge Nordlandsruta fra Harvasstua, men ettersom det var stor skredfare valgte vi vei og scooterløypa til Gardsmarka. Det ble ikke optimalt ettersom det ikke fantes scooterspor i scooterløypa. Vi slet med mye laussnø i skogen, og løsningen ble etterhvert veien som vi egentlig ikke er så glad i. Hit vil jeg gjerne tilbake for å gå Nordlandsruta, men da helst på sommeren så jeg slipper dårlige føre. Fra Gardsmarka fulgte vi Nordlandsruta med unntak av de siste km fra Gressvatnet til Kåtaviken i Sverige.
Vi har hytte i Røssvatnet så dette er et område vi er godt kjent i. Spitfjeldalen som går fra Røssvatnet og nordover er en av mine favoritter, og dalen går langs Okstindmassivet. I Okstindmassivet finner man Nord Norges høyeste fjell, Oksskolten, som absolutt er verdt et besøk.
Etappe 11: Kåtaviken – Sulitjelma 180,5 km, 7 dager
Vi fulgte Nordlandsruta med unntak fra Bolna til Lønnsdal. Da gikk vi langs E6. Vi har gått mye i Saltfjellet tidligere så det var ikke noe poeng for oss å gå inn i Saltfjellet denne gangen, men det er absolutt noe jeg vil anbefale andre hvis de er i området. Vi sparte 2-3 mil på å gå langs E6 istedenfor å gå inn til DNT hyttene, Krukki og Saltfjellstua, langs Nordlandsruta.
Dette er et område jeg har gått mye i, og jeg synes stadig dette er en artig rute å gå med fin natur og gode hytter. Det er også satt opp nødbuer mellom hyttene på de lengste strekkene. Det gjør ruta både flott og trygg.
Etappe 12: Sulitjelma – Abisko 256,5 km, 13 dager
Fra Sulitjelma og over Sulismassivet gikk det bratt oppover. Vi slet med mye motvind og glatt og isete underlag, men for en fantastisk natur og for en flott etappe. Dette er et område som jeg definitivt vil tilbake til.
Da vi kom inn til Sverige fra Sorjus lå hyttene og nasjonalparkene tett, og fra Ritsem var det merkede løyper. Det er viktig å merke seg at i Padjelanta nasjonalpark drives ikke hyttene av den svenske turistforening (SFT), men av Badjelannda Leponia Turism. I Kungsleden som vi kom inn på ved Sälka Fjällstuga, opplevde vi mye folk. Det kan derfor lønne seg å bestille overnatting på forhånd på nettet. Da blir det også billigere.
Etappe 13: Abisko – Kilpisjärvi 156,5 km, 5 dager
Denne etappen startet med 4-5 mil på innsjøen, Tornetrask, før vi fulgte scooterløype helt til Kilpis i Finland. Planen var å gå gjennom Øvre Dividal nasjonalpark, men vær, føre og skredfare skremte oss gjennom nord Sverige. Det angret vi ikke på selv om jeg gjerne vil til Øvre Dividal nasjonalpark ved en senere anledning siden jeg har hørt at det er veldig vakkert og flott natur. Vi gikk på gode scooterløyper hele veien, og terrenget var ikke spesielt krevende. Det var vidder og slake bakker. Vi sparte også noen km på rutevalget i forhold til å gå gjennom Norge.
Etappe 14: Kilpisjärvi – Kautokeino 121 km, 5 dager
- Kilpis – Unkkajarvi 30 km
- Unkkajarvi – Hirvasvaopp 37,5
- Hirvasvaopp – Baktejavri 33 km
- Baktejavri – Thon hotel Kautokeino 20,5 km
I Finland var det gode scooterløyper som var godt merket akkurat som i Sverige. Vi fulgte scooterløyper gjennom Finland. Vi valgte også å gå ganske langt sør før vi gikk ut av scooterløypa og inn i Norge. 5-6 km innenfor grensen til Norge fant vi en ny scooterløype som vi fulgte til Kautokeino. Vi var fornøyd med valget. Det fantes to åpne hytter i Finland som vi var innom på denne strekningen. Den første hytta lå ca. 15 km etter Kilpis og den andre fant vi i Hirvasvaopp.
Etappe 15: Kautokeino – Joatkajávri 125 km, 3 dager
Fra Kautokeino fulgte vi scooterløype helt til Jotka. Vi gikk feil like før Ragesluobbalat, og fikk noen ekstra kilometer, men sett bort fra den hendelsen var dette valget greit. Vi lå på private hytter både i Lahpoluoppal og i Ragesluobbalat. Fine løyper og trivelige folk.
Etappe 16: Joatkajávri – Nordkapp 266 km, 9 dager
- Jotka fjellstue – Bojobæskihytta 14,5 km
- Bojobæskihytta – Skogevarre 43,5 km
- Skogevarre – Lakselv 22,5 km
- Lakselv – Billefjord 40,5 km
- Billefjord – Olderfjord 30 km
- Olderfjord – Repvågstranda 52 km
- Repvågstranda – Honningsvåg 45 km (kjørte tunnelen)
- Honningsvåg – Skarsvågkrysset 20 km
- Skarsvågkrysset – Nordkapp 13 km
Dårlig vær og meldinger om storm i fjellet fikk oss til å gå ned til Lakselv. Det hadde vært kortere for oss gjennom Stabbursdalen og over Sennalandet. Det var litt synd for Stabbursdalen Nasjonalpark og Sennalandet hadde jeg gledet meg til. Vi hadde imidlertid fine forhold på ski etter scooterløyper frem til Lakselv.
Fra Lakselv fulgte vi sjøisen et stykke før vi gikk etter vei frem til Olderfjord. Fra Olderfjorden og nesten til Nordkapp tunnelen gikk vi på ski etter merket scooterløype. Gjennom tunnelen til Magerøya kjørte vi bil. På Magerøya var snøen i full oppløsning så vi fulgte derfor veien over Magerøya til Nordkapp.
Etter mange uker i koronaisolasjon var vi ikke seine om å svare ja til å bli med til 
Det er ca 22 km inn til Krukki fra Sukkertoppen parkeingsplass via Semskdalen. Vi startet torsdag ettermidag. Den første delen av turen gikk greit, men da vi nærmet oss 1000 høydemeter på slutten av ruta var det helt hvit, og ingen spor å se. Vi måtte opp med både kart og GPS, og snirklet oss sakte frem. De siste kilometrene tok sin tid, men vi kom oss heldigvis frem i god behold. På Krukki ble vi møtt av nystekt pizza og kald øl så det var virkelig vert streve.
Dagen etter ble det skiftet på sengene, koronavasking og vedhogst, men også en liten skitur.
Vi gikk ikke langt fra hytta før vi fant det første reinkadaveret. Bente jobber i SNO og hadde mye å lære bort. Hun sjekket om reinen hadde død av seg selv eller om den var tatt av jerv. Sporene viste oss at både, fugler, jerv og rev hadde forsynt seg av kadaveret.
Vi fulgte jervespoerne og fant flere depot hvor jerven hadde gjenmt unna litt reinkjøtt til magrere tider. Vi registrete totalt fire kadaver den helga så det var tydelig at reinen hadde hatt det tøft denne vinteren. Det var mye snø og selv om vi var kommet til slutten av april var det lite som tydet på at våren ville komme i nær fremtid. Det kunne ikke være lett å være rein i år.
Hytta ble fin og veden kom i hus før helga var over, og vi fikk oss en etterlengta tur til Saltfjellet. Nå er det bare å håpe på at det ikke blir så lenge til at hyttene til turistforeningen kan åpne som normalt igjen.
Turblogg 