Per og jeg hadde på forhånd bestemt at vi skulle ha et ekstra døgn i Mollisjok. Det passet bra for vi trengte å tørke klær og sko etter badeaktivitetene vi hadde drevet med dagen før.
Mollisjok fjellstue har en interessant historie. Den er en av de tre siste fjellstuene i Finnmark som eies av staten. En gang hadde staten 30 fjellstuer i Finnmark, men på 60- og 70 tallet ble de solgt. Reindrifta ønsket at Mollisjok, Jotka og Ravnastua mellom Alta og Karasjok skulle stå igjen, og slik ble det.
Margit er oppvokst på Mollisjok og driver fjellstua alene, 5 mil fra nærmeste butikk. Hun sørget for både frokost og middag til Per og meg, og vi spiste grådig av alt hun bar frem. Bidos til middag og multe med fløte til dessert smakte himmelsk etter 14 dager med realturmat. Trolig en større nytelse enn å spise på en Michelin restaurant. Noe av motivasjonen med å gå lange turer er nettopp den matopplevelsen man får etter noen dager på tur.
Vi tok oss også en tur i den vedfyrte badstua ved elva. Der kunne vi sløse med vannet for det var kort å bære. Det var fantastisk som en renselse prosess. Jeg vil absolutt anbefale et stopp på Mollisjok.
Turblogg 