Etter noen rolige dager trodde vi at hundene var i topp form, men der tok vi feil. Den siste natta i Kautokeino ble vi vekket av at Dakota peip. Da Per kom ut var hun nesten ferdig med å demontere huset sitt. Hun hadde fått vondt i magen. Å binde henne utenfor var ikke et alternativ. Hun hadde allerede slitt seg en gang, og satt en av bygdas mange laushunder på plass.
Det endte med at jeg betalte dyrt for å sove på hotell, men lå ukomfortabelt i bilen sammen med Dakota. På grunn av den slitsomme natta og de dårlige hundemagene bestemte vi oss for å følge den gamle gruveveien som går parallelt med E1.
Etter 12,5 km kom vi til en meget interessant plass, Madam Bongos fjellstue.
Her var det flere små hytter, og en interessant gamme bygd av gamle båter.
Det var ikke en luksus suite, men akkurat slik jeg og Per likte det.
Verten var en hyggelig pensjonert kokk. Han disket opp med fantastisk reinsdyrmiddag og multekrem, og gode historier. Fin avslutning på en vakker høstdag.
Turblogg 