Stikkord: Skitur

Vi startet til vanlig tid, kl. 08.00, fra Famvatnet. Gradstokken viste -15 grader, og sola var på tur opp.

Vi gikk langs veien, og fulgte deretter Nordlandsruta opp Skinnfelldalen.

Hjartfjellet (Jierhtetjahke) i bakgrunnen.

 

 

Et slit opp, men vel verdt det.

På toppen av skaret kunne vi nye utsikten at Hjartfjelltinden til venstre og Okstindene til høyre.

Hundene ble koblet fra pulkene da vi skulle ned. Det gjør vi ofte når det er bratt, og det ikke er løs snø pulkene kan bremse i. Hundene setter stor pris på å leke og springe løst litt, og vi unngår at de skader seg på de tunge pulkene.

Det var skare som vi vekselvis brøt gjennom. Vi holdt pulkene med hånden og satt utfor, men det endte som jeg fryktet, med et svale stup over pulkdraget. Heldigvis ble det bare noen blåmerker og et bøyd drag. Det fikset reparatøren (Per) enkelt.

Nede på Røssvatnet var det hardt og vi staket raskt over vannet. Fra Famvatnet til hytta vår i Steikvassdalen ved Røssvatnet var det 18 km. En kald, men fin dag.

Føret var stadig like utfordrende spesielt for hundene, men været var godt og humøret bra. Vi forlot den hyggelige jakt familien på Krutvatnet og gikk i strålende kaldt vær over Krutfjellet.

Oppå fjellet var det strålende utsikt og godt føre. Ingen mennesker var å se, bare ryper.

Ned til Famvatnet var det åpne bekker som førte til at vi måtte lete litt etter plasser å passere, men det gikk fint. Den beste dagen så langt.

Den siste biten til Statnetts hytte på Famvatnet gikk etter vei. Totalt 19 km

Snille Gunder stilte opp med scooter for å kjøre opp løype til oss om morgenen. Det går egentlig en godkjent scooterløype fra gården hans, men den var ikke oppkjørt. Gunder kunne fortelle at det var stadig færre scootere etter løypene.

Med fin løype og uten pulker gikk det greit opp lia.

Oppå fjellet fant vi pulkene som Gunder hadde kjørt opp. Noe av det som har vært fantastisk med å gå denne lange turen er nettopp møte med flotte mennesker. Jeg opplever også at det er noe eget med mennesker som lever på fjellet. De har en egen ro, og tar seg alltid tid til oss.

På fjellet var det helt hvit og vanskelig å se. Vi gikk på GPS og kompasskurs hele veien over til Krutvatnet.

I lia ned fra fjellet merket vi godt at det var betydelig skredfare. Det «drønnet» i snøen uansett hvor vi. Det førte selvfølgelig til at Nuuk ikke ville gå. Nuuk har som tidligere beskrevet alltid lagt seg ned og nektet å gå når han hører drønn». Per måtte ta pulken samtidig som han lokket med seg hunden. Det gikk sakte, men fremover helt til Per var uheldig og datt. Da gikk det et voldsomt «drønn» over hele fjellsida, og det forplantet seg ned til sletta der jeg og Dakota stod. Nuuk fikk panikk og sprang oppover. Det var ikke annet å gjøre enn å gå opp å hente han.

Da vi kom ned til Krutvatnet fant vi Kåtbukta, eller «Kåtboktæ» som de sier lokalt. Da hadde vi gått 24 km. I Kåtbukta har Statskogs en hytte, Krutvasshytta. Det var det godt å komme inn for Krutvasshytta var allerede varm og god. En far og to døtre, Ivar, Live og Ida, var kommet for å gå på jakt i området. Vi var lettet og glad for at det bare var hyggelige folk vi skulle bo sammen med på så få kvadratmeter.

Ida, bare 15 år, men allerede en erfaren rypejeger.

 

Storm og uvær hadde herjet Nordland noen dager. Vi hadde derfor utsatt oppstart av etappen, men hva gjorde vel det når vi ble møtt av naturen på sitt beste. -5 grader, klart og nysnø. Vi var full av energi og gledet oss til å komme i gang.

Vi var også svært takknemlig for at vi hadde fått med oss Dakota. Hun var blitt frisk ved hjelp av antibiotika, men manglet pels på sidene. Vi valgte derfor å kle på henne dekke for å unngå frostskader og irritasjon fra seletøyet.

Ettersom det hadde kommet 70 mm med nedbør de siste to-tre dagen var det betydelig snøskredfare meldte varsom.no. Ruta over fjellet fra Harvassdalen til Granes camping var vi usikker på siden det sannsynligvis lå skavler i lia ned til Granes. Vi bestemte oss derfor for scooterløypa gjennom skogen.

Vi fulgte veien frem til Kroken. Vi hilste på flere elger etter veien. De var nok sultne etter flere dager med dårlig vær. Det er ikke lett å spise når stormen hyler rundt ørene.

Fra Kroken gikk vi opp i scooterløypa mot Vangen. Vi var svært overrasket over at det ikke fantes et eneste scooterspor i scooterløypa. Løypa gikk bratt oppover, og pulkene var tunge. Det var mye snøen så gikk dette ikke fort, faktisk var vi nede i 1 km i timen. Hvor var alle scooterne når du trenger dem?

 

Etter 6 timer vassende i snø innså vi at vi hadde gjort en kraftig feilvurdering med hensyn til hvor fort vi skulle gå i scooterløypa. Vi kom ikke til å nå dagens mål som var Gardsmarka. Vi snudde på veien til Unkervatn og gikk tilbake til vei. Vi fulgte deretter veien på ski mot Hattfjelldal og fikk etterhvert skyss med bil de siste km til Garsmarka. Vi hadde gått 32 km ifølge GPSen.

I Garsmarka ble vi tatt veldig godt imot av Gunder. Han hadde lagt i ovnen i hytta vi skulle leie slik at det var varmt da vi kom. I tillegg ble vi bedt inn til han og kona på noe han kalte for «Norge på langs boller». Ikke vet jeg hva de var laget av, men de smakte himmelsk.