Nymoen-Tängvassdalen-Rönes

14203317_10210315618635178_663534598137223505_nHemnes Turistforening arrangerte en tur fra Nymoen ved Røssvatnet gjennom Tängvassdalen og til Rönes i Sverige 3. september 2016. Denne turen var jeg og Nuuk med på. Dakota, stakkar, måtte være heime for hun hadde ikke fått nødvendig ormekur og kunne ikke reise til utlandet (Sverige). Turen var 16,5 km lang og det var oppmøte i Korgen for buss transport opp til Nymoen kl. 08.00.

Vi gikk inn i bussen og Nuuk fant seg en plass under stolsete foran meg. Alt gikk fint til vi hadde kjørt i ca 5 min. Da ble Nuuk unormalt urolig. Han satte seg opp, og begynte å legge labben opp på meg og ville opp i sete. En adferd jeg aldri tidligere hadde opplevd. Jeg forsøkte irritert å få han til å legge seg ned og slutte med labben, men det var nærmest umulig. Heldigvis var det en dame i sete ved siden av meg som gjorde meg oppmerksom på at bussen hadde et varmesystem ved veggen der Nuuk lå. Hun mente at det var fordi han var for varm at han løftet labben. Jeg lot Nuuk få gå i midt gangen og jammen hadde hun ikke rett. Pelsen til Nuuk som hadde ligget mot veggen var kokende varm. Det ble bedre for Nuuk å ligge i midtgangen, og både jeg og Nuuk kom frem til Nymoen uten å bli kokt.

Den første biten gikk etter en traktorveg til Storfurua i Røssvatnet. På vegen måtte vi passere en gangbro. Det har ikke tidligere vært så enkelt å få med Nuuk over gangbroer, men denne gang gikk det godt. 14291826_10210315618595177_1044343321914444998_n

En gang var det en kraftig furuskog i dette området. Nå er furuskogen nærmeste borte, av klimatiske og menneskelige årsaker. En kjempe står imidlertid igjen og det er Storfurua i Røssvatnet.

kantarellEtter en liten rast ved Storfurua gikk vi videre etter en sti som var merket med blå merker. Det var altså ikke vanskelig å finne frem. På veien kom vi over store mengder sopp. For meg er det nærmest umulig å passere uten å plukke. Nuuk fikk derfor fylt opp kløvet sitt med deilig kantarell. Vi passerte også multer og blåbær, men de fant veien rett ned i magen.

Vi hadde mange og lange pauser med bål og kos, og brukte tilsammen 7 timer. GPSen viste 4 timer gangtid og 3 timer pause. Det kaller jeg kosetur. Avslutningern var heller ikke dårlig med buffe og rødvin på Hemavan Fjellcenter før vi satte kursen heim. En bra tur.

14291923_10210315618515175_3564552209063463743_n

Dakota

Vi ble tidlig klar over at vi ville ha to polarhunder til turen fra Lindesnes til Nordkapp. Det er praktisk å ha hver sin hund. Da får vi omtrent samme marsjfart og vi får selvfølgelig også mer hjelp til pulkene med to trekkhunder.

Vi hadde allerede en hund av typen Alaska Malamut da vi bestemte oss for å gå Norge på langs. Alaska Malamut er en polarhund med mange gode egenskaper for en slik tur. Det er en trekkhund som i tidligere tider ble brukt av Inuittene til nettopp å trekke tunge sleder over lange avstander. Den har i tillegg god pels så vi trenger ikke å bekymre oss for at den skal fryse.

Vi brukte lang tid på å finne en god kennel. Godt lynne og gode trekkegenskaper var viktig for oss. Valget falt til slutt på Kennel Terra Polar. Kennelen ligger ikke langt fra Langedrag mellom Rødberg og Nesbyen, og drives av Tove og Olav Tveiten. De har lang erfaring med oppdrett og er opptatt av at hundene også skal brukes og ikke bare se bra ut.

11. mai i år hentet jeg Dakota. Hun hylte i bilen helt ned til Nesbyen, og var slett ikke enig i at hun skulle være med meg. På Nesbyen ventet Sondre, min elste sønn. Da ble det heldigvis slutt på hylinga og det virket som hun allerede hadde glemt at hun ikke ville være med.

Dakota er en fantastisk  hund med utrolig mye energi. I begynnelsen tok hun helt pusten fra oss. Det var høyt og lavt og hit og dit. Plutselig var vi tilbake i spebarnstiden med masse arbeid og for lite søvn. Heldigvis tok det ikke så lang tid før vi kom inn i gode rutiner med mat, søvn og tur. Dakota ser ut til å være et perfekt valg, tross alt.

Dakota juni 2016

Drømmen om en lang tur

I mange år har jeg tenkt at å gå Norge på langs måtte være noe man burde unne seg. Tenk å ha fri fra det «vanlige» livet i mange uker i strekk og kun levet i nuet og i friluftslivet. En reise gjennom Norges vakre natur, men også en reise inn i seg selv. En tid for ettertanke og refleksjon.

Snart er jeg 50 år. Da vil jeg forsøke å realisere denne drømmen. Med på turen vil jeg ha med min trofaste mann, Per. Per og jeg har vært på mange turer sammen. Vi har hatt både fine turer, lette turer og krevende turer med og uten barn. Denne turen planlegger vi uten barn. Den yngste sønnen vår er snart ferdig på ungdomskolen. Da kan vi tillate oss å gi litt slipp på foreldrerollen og rett og slett gå fra Lindesnes til Nordkapp i noen måneder. Jeg gleder meg og er utrolig spent.