Vinden hadde ikke gitt seg i løpet av natten. Det blåste like friskt som dagen før, men det var sol og god sikt. Vi bestemte oss derfor for å gå.
Nuuk og Dakota var ikke like interessert i gå opp de bratte liene i motvind. De ville bare ned og bort fra vinden. Vi lokket og dro.
Til slutt måtte vi bare innse at de ikke kom til å ta pulkene opp. Det måtte vi gjøre selv. Vi kjempet oss opp til Storevvatnan, og videre opp til Småsorjosvatnan.
På andre siden av fjellet var det ren idyll. Vi kom i ly for vinden bak Sorjostjåkkå. Sola skinte og vi fikk en fin avslutning på veien ned til Bajit Sorjosjavri.
På veien ned passerte vi enorme hengskavler. Jeg var lettet og glad for at vi var kommet over. Det hadde ikke vært aktuelt å gå over det alpine Sulismassivet i dårlig sikt.
Ved Sorjåsjavrre fant vi en kjempe hyggelig hytte, Sorjushytta. Vi var lykkelige og utslitte. GPSen viste ikke mer enn 13 km, men vi hadde fått 100 kg med bagasje over fjellet. Vi var fornøyd med egen innsats.
Turblogg 