Været var ganske bra da vi våknet, litt vind, men god sikt. Vi tok farvel med enda en hyggelig stugvert. Vi var de eneste gjestene så det var nesten litt leit å forlate henne alene på hytta, men hun regnet med at det kanskje kom noe nye gjester etterhvert.
Løypa fortsatte å gå parallelt med den samme kraftledningen som vi hadde fulgt dagen før de første kilometerne. Kraftledningen fortsatte etterhvert over grensen til Norge mens vi fortsatte langs grensen og opp i høyden.
Vi hadde ikke scooterspor. Det var blåst bort av vinden i løpet av natten, men vi hadde merket løype så det var enkelt å finne frem.
Omgivelsene var fine med slake bakker og vakre fjell. Vi passerte en samevitsta på 850 meter over havet. Barske forhold for de samene som holder til på slike plasser.
På ca 900 meter over havet, og etter 20 km fant vi dagens mål, Hukejaurestuene. Der ble vi som alltid på hyttene hos den svenske turistforeningen, ønsket hjertelig velkommen. Stugverten sa hun var glad vi kom. Mer dårlig vær var på vei. Hun fikk rett. Det blåste ganske kraftig opp på ettermiddagen. Vinden var ikke så kraftig som dagen før, men nok til at det skremte to tyskere som kom til hytta i løpet av ettermiddagenå. En slitsom og skremmende tur, fortalte de. Godt vi hadde fyr i ovnen.
Turblogg 