Det var meldt veldig dårlig vær utover dagen så vi stod opp halv seks. Vi ville starte tidlig for å unngå å komme midt i det verste været. Det gikk ikke helt som vi ønsket for dessverre forsov stugverten seg akkurat den dagen. Vi hadde ikke betalt så vi måtte vente. Minuttene sneglet seg av sted.
På vandreheimet i Ritsem bodde det tre svenske samer i tillegg til oss. De svenske samene var også tidlig oppe og dro avgårde på scooterne sine før klokka var sju. De skulle komme seg over fjellet før det begynte å blåse, sa de. Vi lurte på om vi ville klare det samme.
Da vi endelig kom oss i gang var vi utålmodige og ville gjerne gå litt fort. Hundene var ikke like gira for det var blitt varmegrader. Nuuk la seg ned flere ganger opp bakkene til scooterløypa.
I Ritsem er det en stor kraftststasjon, og fra Ritsem går det en viktig ledning til Norge, 300 kV Ritsem-Ofoten. Vi fulgte denne ledningen hele vei til Sitasjaurestuene. Scooterløypa går etter en anleggsvei som trolig er bygd i forbindelse med kraftutbyggingen.
Hundene fikk heldigvis etterhvert opp tempoet betraktelig. Det skyldes nok en kombinasjon av at vinden begynte å øke, temperaturen sank og i tillegg var det lett å gå. Vi gikk de 21 km til Sitasjaure på vel 3 timer og kom frem i grevens tid. Vinden var blitt sterk og fortsatte å øke utover kvelden til 17-18 m/s. Nuuk og Dakota er ikke spesielt glad i vind så vi fikk et hunderom slik at de kunne komme inn. Det likte de svært godt, og i grunnen vi også. For en lettelse det var å sitte inne å høre vinden jobbe ute. Vi klarte det og var lykkelige.
Turblogg 