Dag 10: Fra Kringlevatn til Storsteinen

P1010707
Kringlevatn

Nå var det slutt på finværet. Vi startet kl. 08.00 i vind og snø som gikk over til flatt lys. Det var krevende for hundene i den løse snøen og ubehagelig å gå for oss da det var vanskelig å se om det gikk opp eller ned.

Da vi kom så nært Blåsjø at vi kunne se dammen, var det et parti hvor det var bratt og ulendt. Tåka kom i tillegg sigende. Det gjorde det ikke enklere. Per og jeg ble svært uenig om rutevalget og metode for å få pulkene ned. Vi kom oss til tross for uenighetene til slutt ned med alle lemmer og eiendeler hele.

Turen i det bratt partiet hadde tæret på kreftene både fysisk og mentalt. Planen var egentlig å gå til Vassdalstjørn, men vi bestemte oss for å avslutte dagen. Vi tok kurs mot nok en hytte som var eid av Stavanger Turistforeing, Storsteinen.

P1010715

Storsteinen viste seg å være en trivelig og funksjonell hytte som fort ble varm. Det ble en god kveld til tross for uenighetne tidligere på dagen. GPSen viste 14,5 km.

P1010716
Storsteinen

Dag 9: Fra Taumevatn til Kringlevatn

P1010697

Vi brukte god tid på frokosten siden vi måtte prate mer med de snille Rogalendingene. En av dem hadde vært både på Sydpolen og på Dronning Mauds land. I tillegg til utallige plasser i Norge. De hadde derfor mye erfaring å dele med oss. Før vi dro fikk vi overta påleggsrester og smør. Vi følte oss rike og takknemmelige da vi reiste fra Taumevatn. Det var urolig flott å møte slike mennesker.

P1010701
Heiberghyttene

P1010703

Heibergtunet Storevatn er bygget før krigen, men restaurert av Stavanger Turistforenig som eier de i dag. De ble i sin tid brukt for utleie til rike adelsmenn fra Europa som ville på reinsjakt. Hyttene fremstod som levende museum.

P1010702

Det var merket (kvister) løype til Heibergtunet Storevatn, 7 km fra Taumevatn. På Heiberghyttene hadde vi en god pause før vi gikk videre. Det var faktisk den første pausen vi hadde som jeg ikke pakka meg selv inn i en jervenduk. Etter Heibergtunet Storevatn måtte vi bruke tid på navigering, men været var bra så det gikk fint.

P1010706

Da vi kom til Kringlevatn viste GPSen 20,3 km. Vi var fornøyd med nok en fin dag i fjellet.

Dag 8: Fra Øyuvsbu til Taumevatn for et himmelsk biffmåltid

 

P1010653

Denne dagen startet også med strålende sol, men det vat veldig kaldt. Vi hadde tatt med en gradestokk, men den kunne ikke vise mindre enn -20 grader (Clas Ohlson). Den viste -20 grader, og den kom ikke opp før langt ut på dagen etter at den fikk seg en stund i sola.

P1010669

Løypa var merket, men vi måtte brøyte spor. Etter ca 7 km kom vi til hytta Håhelleren, eid av Stavanger Turistforeningen. På Håhelleren er det ikke lov å overnatte fordi det ikke er sikringshytte ved siden av. Det var uansett for tidlig å stoppe så vi gikk rett forbi.

P1010678

P1010691

Vi kom til Taumevatn i 15.30 tida. Da viste GPSen 20,7 km. Taumevatn er eid av Stavanger Turistforening. Det var en trivelig hytte med mulighet for ladding av telefoner og hodelykter fra solcellepanel.

P1010690

Det beste med hytta var likevel de to Rogalendingene vi møtte inne på hytta. De hadde varmet opp hytta og båret vann, men ikke nok med det. Vi fikk servert biff, ferske grønnsaker og fløtegratinerte poteter. Tror du vi koste oss? Vi gafla i oss 800 g biff i følge kokken, men vi var for sultne og vi syntes det var for godt til at vi klarte å skjemmes. Den beste dagen så langt på turen.

 

 

Dag 7: Nydelig tur fra Gaukhei til Øyuvsbu

Vi var ferdig pakket og klar kl. 08.00. Nå var formen god og vi «skulle reise kjerringa.» Det var også denne morgenen dårlig sikt, men scootersporene var fortsatt synlig selv om det hadde kommet enda mer snø. Etter et par timer kom solen opp og vi fikk en nydelig dag over fjellet.

P1010636

Stesdalsheiene er frodige og dyrerike, og på turen over fjellet så vi både ryper og storfugl. Selv om det var kommet snø samme natt var det spor på kryss og tvers. Vi så spesielt mye spor av lemmen og rev.

Dakota koste seg med alle sporene. Nuuk gikk stort sett i samme tampo, traust og rett frem mens Dakota hadde en mer intervall preget stil. Hun stoppet for å snuse på spor eller annet hun fint interessant for deretter å springe for å ta oss igjen.

Vi var på Øyuvsbu allerede litt over 12.00. Da viste GPSen 16 km. Jeg ville gjerne gå videre ettersom det var så fint vær, men Per mente at nå skulle vi holde oss til planen om å ta det med ro i starten. Slik ble det.

P1010644

Alle hyttene til Turistforeningen har en hovedhytte og en sikringshytte i tilfelle brann. Vi pleide som regel å velge den minste hytta(sikringshytte) når vi bare var to. Da gikk det ikke så lang tid å få hytta varm. På Øyuvsbu var det ikke tillatt å bruke sikringshytta uten av det var krise. Vi hadde der for ikke annet valg enn å fyre opp den store hytta. På natta viste gradestokken godt under – 20 grader. Vi fikk aldri over 10 grader inne i hytta mens vi var der.

P1010642

På kvelden fikk vi besøk av en rev. Den jaktet i skråningen bak hytta der snølaget ikke var så tykt. Den drev på i flere timer, og vi hadde god underholdning med å observere hvordan den hoppet opp når den skulle ha tak i noe under snøen. Artig opplevelse og fin avslutning på en flott dag i fjellet.

Dag 6: Norge på langs for dummies

P1010606

Da vi våknet på Gaukhei var vi fortsatt kvalme etter gårdagens kraftanstrengelse. I tillegg hadde Dakota fått diaré. Trolig hadde også hun fått en reaksjon på den tøffe starten. Løypa mellom Gaukhei og Øyuvsbu skulle også være kvista. Jeg var var glad vi skulle slippe navigeringen i det krevende terrenget og bare følge et spor denne dagen.

P1010607

Det var dårlig sikt da vi startet, men vi kunne se den kvista løypa.  Det gikk veldig lett og greit å gå etter et scooterspor. Farten ble større, og formen og humøret bedre. Dakota virket ivrig og glad og tok pulken lett som ingen ting. Det virket ikke som det plaget henne at hun ikke hadde perfekt avføring.

P1010623

Da vi hadde gått ca. 7,5 km var det pause. Sjokket var stort da jeg tok opp GPSen. GPSen viste at vi hadde beveget oss i helt feil retning. Jeg hadde ikke fulgt med, men gikk ut fra at Per hadde kontroll. Han trodde at jeg navigerte. Vi så etter alternativer, men det var ingen annet fornuftig løsning enn å gå slukøret tilbake til Gaukhei. Jeg var flau og irritert på meg selv.

Da vi kom tilbake til Gaukhei så vi scooteren som merka løypa mellom Gaukhei og Øyuvsbu. Det var en fattig trøst. Etter denne hendelsen bestemte vi at begge hadde ansvar for navigeringen. Fast rutine skulle fra nå av være at for hver lille stopp skulle posisjonen sjekkes, og begge skulle være enig i hvor vi var og hvor vi skulle.

Denne dagen gikk vi 15 km til ingen nytte, men det ble tross alt en lett dag. Humøret steg også betraktelig etter middag fra Kristiansand Turistforening sitt velfylte lager på Gaukhei. Middagen bestod av bacalao fra boks og pannekaker til dessert. Matlysten var i det minste tilbake.

P1010604

Dag 5: Blodslit fra Ljosland til Gaukhei

Vi våknet til strålende sol og -10 grader på Ljosland Fjellstove. Det kunne ikke vært bedre. Det var jo nå den «egentlige» turen startet. Vi jukset litt i somme og tok den første etappen etter vei. Det var for å slippeGa logistikken med pulker og ski til Ljosland etter veietappen fra Lindesnes. Det fristet heller ikke å gå 12 mil med skisko.

Planen var å gå på ski i 11-12 dager gjennom Ryfylkeheiene etter DNTs rutenett. Vi kom ikke til å få Wi-Fi, mobildekning, strøm eller dusj før Haukeliseter Fjellstue.

P1010588

Verten på Ljosland Fjellstove pekte vei til et nypreparert skispor. Dette sporet fulgte vi de første 5-6 km. Etterhvert ble det åpenbart at tråkkemaskinen ikke skulle samme vei som oss. Da begynte det jeg vil kalle for et «laus snø helvete». Dere får unnskylde mitt nordnorske språk, men jeg fant ingen andre ord som kunne beskrive hvordan det opplevdes.

I utgangspunktet hadde vi lest at det skulle være kvistet løype frem til Kristiansand Turistforening sin hytte, Gaukhei. Det var dagens mål. Vi fant ikke denne løypa. Den gikk ikke etter sommerstien i alle fall for der gikk vi helt til vi kom til et åpent vann. Da begynte vi å gå etter GPSen.

Ryfylkeheiene var på ingen måte flat. Det gikk opp og det gikk ned, og snøen var dyp. Planen var at hundene skulle dra pulkene, men selv om de gjerne ville kom de ikke av flekken hver gang det gikk opp.

P1010816

P1010627

Per hadde laget et smart system med draget slik at vi enkelt kunne overta pulkene. Se bilde ovenfor.  Per tok den store pulken på ca. 50 kg, og jeg og hundene den minste på ca. 15 kg. I tillegg hadde vi hver vår sekk.

P1010605

Sola gikk ned og det begynte både å blåse og snø Det gjorde ikke jobben lettere. Da vi endelig kom til Gaukhei var det blitt mørkt. Heldigvis var det lys i hytta, og vi møtte en hyggelig familie på 3 som hadde fyra og smelta vann. Jeg var letta, men utslitt. For en manndomsprøve. Jeg lagde mat, men vi var for slitne til å spise.

GPSen viste at vi hadde gått 22,5 km. Vi hadde definitivt ikke funnet den korteste ruta.

 

 

 

 

Da er vi i gang

Da var endelig dagen kommet som vi har planlagt og ventet på i flere år. I morgen starter vi å gå, og i dag kunne vi signere i Norge på langs protokollen i vokterboligen på Lindesnes.

Jeg kunne ikke kommme meg fort nok i gang, men jeg var ikke alene. Etter 3 dager i bil for å komme seg så langt sør som det er mulig i Norge, var hundene ikke til å styre. De var klar for tur og de forstod at noe bra var på gang.

Endelig skal drømmen om en lang tur realiserers. Vi skal slite, sanse, nyte, tenke, ha tid sammen, og oppleve vakker natur. Vi skal glede oss over fritiden, friluftslivet og neste måltid. Norge, nå er vi i gang.

P1010574