Nytrakta kaffe, heimebakt brød, egg og bacon, og enda flere historier startet vi dagen med. Verten vår, Mikel Aslak, var noe for seg selv, og veldig god til å fortelle. Vi måtte imidlertid videre, og måtte bare avslutte historietimen selv om den utvilsomt var underholdende.
Det var to alternative ruter denne dagen, etter E1, Nordkalottruta, eller etter den nedlagte gruveveien til Biedjovàggi. Det var omtrent like langt. Vi valgte veien siden vi hadde hørt at det var veldig bløtt langs Nordkalottruta.
Dagen ble veldig preget av hardt underlag og veldig mye rein. Vi var kommet inn i høstbeite område fikk vi vite. Sommerferien på kysten for reinen var tydeligvis over.
Dakota var på ingen måte hemmet av et par dager med dårlig mage. Hun gikk på med krum rygg hver gang hun kjente lukta av rein, og det var stort sett hele tiden. Hun rykket i bandet til høyre og venstre. Ryggen, hoftene og lårene var helt ferdige etter bare halvgått løp.
Til slutt kom vi stive og støle frem til Reisavann og Reisa nasjonalpark. Det var en lettelse.
Mikkel Nilut kom med sin karakteristiske elvebåt og fraktet oss over vannet til Nilut sàmi siida.
Der ble vi installert på annekset hans. Igjen var vi heldige, Mikkel servert himmelsk god Bidos, heimebakt brød og store røde og orange multebær med fløte til dessert. Ufattelig godt. Mikkel var også en hyggelig vert med glimt i øyet og gode historier. Vi koste oss og sov godt til tross for våre stive lemmer.
På GPSen stod det 32 km. De 2-3 siste km var med båt.
Turblogg 