Det var definitivt vår i lufta da vi startet i Billefjord, 4-5 varmegrader og vind. Vi var kommet til 14. april og palmesøndag.
Siden vi skulle følge E6 ble Nuuk og Dakota utstyrt med potesokker. Vi skulle jo gå på asfalt hele dagen.
De var ikke så glad for det, og tok noen velkjente komiske kneløft før de ble vant med de nye fottøyene.
Det var lite trafikk og ingen mennesker å se, men vi passerte flere små forlatte hus. Ved siden av de nette gamle husene stod det ofte store skinnende hytter. Det var lett å forstå at folk ville ha hytte langs den lange og flotte Porsangerfjorden. Her var det hav og barsk nord norsk kystnatur så langt øye kunne se.
Det var overraskende fint å gå langs veien. Den friske havlufta, lyden av alle sjøfuglene, lukta av havet, de fantastiske fargene i havet og på himmelen og det spennende landskapet bombanderte hjernen med inntrykk. Tiden gikk fort. Plutselig var klokka blitt fire og vi var kommet til Olderfjorden. GPSen viste 30 km. Vi følte oss ikke slitne, men føttene var såre og hoftene stive etter å ha gått på asfalt så lenge.
Turblogg 