Vi startet dagen med å levere ski og pulker på Nordkapp godsterminal. De måtte sendes før skjærtorsdag siden det var påskestengt.
Etter det var det en lang og deilig hotellfrokost. Føttene mine hadde det ikke spesielt godt for tiden. Å gå etter vei var en annen belastning. Joggeskoene jeg hadde kjøpt var ingen suksess. De hadde bare resultert i nye blemmer. Det var derfor vanskelig å rive seg løs fra stolen i frokostsalen. Den var som limt fast, men til slutt kom vi oss i vei.
Vi hadde bare 3 mil igjen. Jeg var spenst på hvordan de siste milene ville bli ettersom det hadde vært kolonnekjøring mellom Skarsvaag til Nordkapp lenge. Været var bedre, men fortsatt ikke det beste.
Rutebuss fra Nordkapp går en gang pr. dag, og det var klokka 13.30. Vi regnet fort ut at vi ville ikke klare å nå både Nordkapp og bussen den dagen. Vi bestemte oss derfor for å gå et stykke. Billetten på Hurtigruta var ikke før fredag, og vi var bare på onsdag så tidsplanen vår var fortsatt mulig å holde.
Det var overraskende mye trafikk. Bobiler og busser passerte oss i en jevn strøm og det til tross for at det var lavsesong. Etter 9 km kom vi til Nordkapp hotell. Vi hadde håpet at det skulle være åpent, men det var det dessverre ikke. Det blåste godt, og det hadde passet godt med et kafé besøk akkurat da. Løsninga ble å ta lunsjen på hotellet i trappeoppgangen til noen av rommene. Der var det ly og tørt og fint for oss.
Vi gikk tilsammen 20 km og kom til Skarsvågkrysset. Kolonnekjøringen som jeg hadde vært bekymret for var heldigvis avsluttet inntil videre.
Tilbake på hotellet avsluttet vi dagen med middag hvor bl.a den lokale kongekrabben stod på menyen. Nå var det bare sjarmøretappen igjen. Det føltes litt uvirkelig.
Turblogg 