Jeg var klar for et nytt Svalbard‑eventyr. Denne gangen ventet en ukelang hundesledetur sammen med sønnen min, Sondre, og Tommy Jorbrudal fra Arctic Husky Travellers.
Sondre og jeg kjørte hver vår slede. Vi stod klare bak seks spreke hunder. Forberedelsene hadde vært grundige. Vi hadde kjørt prøvetur, blitt godt kjent med både hundene og utstyret, og lært rutinene som Arctic Husky Travellers jobbet etter. Da vi sto klare for avreise, følte vi oss trygge, forventningsfulle og klare for det som ventet der ute.
Føre var mildt og vått, men værmeldingen lovet bedre forhold. Vi kjørte opp Bolterdalen, gjennom Bolterskaret og videre ned Tverrdalen.
I Reindalen møtte vi snø og dårlig sikt, men humøret var fortsatt på topp. Vi hadde kommet oss trygt ned i dalen og var godt fornøyde med egen innsats. Dette fikset vi.
Den første campen ble lagt rett nedenfor morenen til Slakbreen. Hundene ble stilt opp rundt teltene som et vern mot isbjørn.
Tommy disket opp med middag i det fri. Det var fortsatt mildt og behagelig, og fint å kunne spise ute etter en lang dag på sledene.
Da både vi og hundene var mette senket roen seg. Jeg kjente på en dyp takknemlighet for å være tilbake på tur igjen. Vi var godt i gang, og reisen var så vidt begynt.
Turblogg 