Dag 6 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Enda en aldeles nydelig dag, og vi hadde en kjempe fin tur fremfor oss. Vi skulle gå ned breen, Kongsvegen. Jeg gledet meg, og ventet utålmodige på at vi skulle starte. Men Mats og Aslak, guidene våre, hadde sine rutiner. Turen startet som vanlig med et morgenmøte og deretter riving av latrina. Det skulle ikke være noen spor etter oss.

Til slutt kom vi oss i gang, og vi gled lett og slakt nedover. Det var en ren nytelse å bare skli på skiene i de fine omgivelsene. Farten var høyre enn det den hadde vært de andre dagene.

Vi kjørte på med standard «leg», 50 min gåtid og 10 min pause.

For første gang på turen så vi scootere. De kom fra Ny-Ålesund. Vi regnet med at det var forskere som skulle sjekke de mange instrumentene og målestasjonene vi passerte.

Og gikk helt til vi kom ned til havet. Der fikk se den fantastiske Kronebreen som velta seg ned i havet. Ufattelig vakkert.

Totalt gikk vi 23 km før vi satte opp teltene ved en morenerygg ved Kongsvegen. Derfra hadde vi god sikt mot havet og evt. isbjørner.

Vi bygde som alltid en ny latrine og kom oss akkurat inn i teltet før uværet kom. Løse staver og ski måtte reimes fast for det blåste friskt. Sikten var lik null så isbjørnvakten den natten var ikke like artig som den første.

Dag 5 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

I løpet av natta hadde tåka forsvunnet og vi kunne nyte synet av en ubeskrivelig vakker natur på toppen av breen, midt mellom Sveabreen og Kongsvegen. Det passet braat det var flott vær for det var topptur som stod på programmet.

Vi gikk opp på Hamrane. Der spiste vi lunsj før vi kjørte ned til teltene. Det var overraskende gode forhold. Snøen som hadde kommet i løpet av natta gjorde at det var et lite lag med løssnø vi kunne leke oss litt i.

Vel nede i leiren var det en gruppe som tok en tur bort til Vegvaktaren mens andre valgte å slappe av i teltet.

Etter avslapning og tur var det kveldsmøte. De snille og hyggelige guidene spanderte kake hver kveldssamling. Denne kvelden var intet unntak. Vi spiste gulrotkake mens vi snakket om dagen som hadde vært, og så på de vakre omgivelsene og sola som stadig skinte på oss.

Snubleblusset rundt teltleiren var montert, men siden vi var så langt fra havisen var sjansen liten for at det skulle komme en isbjørn. Isbjørnvakt ble derfor vurdert som ikke nødvendig. Jeg stolte på at guidene viste hva de gjorde, og sovnet med en gang selv om bare en tynn sene var beskyttelsen vår.

Dag 4 fra Longyerbyen til Ny-Ålesund

Sola skinte fra skyfri himmel om morgenen da vi våknet. Det føltes deilig å sove en helt natt uten å bli avbrutt av isbjørnvakt. Vi var uthvilte og klar for en ny fantastisk dag på breen.

Vi gikk ikke fort, men jevnt og trutt slakt oppover.

Etter fire «leg» ble lunsj. Det blåste så en vindskjerm måtte graves før vi kunne sette oss. Realturmat var på menyen, men det virket likevel som appetitten var på topp..

Etter lunsj ble det dårligere og dårligere sikt. Guidene beordret taulag med pulk. Det var nytt, men det gikk bra selv om kroppstemperaturen gikk ned i takt med den rolige fremdriften.

Vi gikk fra Sefströmbreen til Hammerbreen, og fortsatte til vi var på det høyeste punktet på breen, ca 2-3 km fra Vokteren. Da hadde vi gått i 11 timer. GPSen viste 16,5 km og 774 moh.

Det var godt å komme inn i teltet den kvelden, og det ble litt «kosefyring» før vi la oss. Det ble sagt at det var 30 effektive kuldegrader pga vinden. Det føltes i alle fall slik.

Dag 3 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Vi våknet til strålende sol og 15 minusgrader. Klokka ni var alle ferdig pakket. Etter et kort morgenmøte og riving av felles latrine kunne vi skli ned på havisen igjen, og fortsette turen i Nordre Isfjord nasjonalpark.

Vi gikk Ekmanfjorden, passerte Flintholmen og fortsatte videre inn i Breivik.

Over alt på isen lå det sel og solte seg, men så snart vi nærmet oss fant de det tryggest å dukke ned under isen. Vi så ikke isbjørn, men vi så spor og var definitivt i isbjørnens biotop. Sel står øverst på menyen til isbjørnen.

Etter tre «leg» ett leg er 50 min gåtid og 10 min pause) ble det en lang solfylt lunsj på isen. Kose faktoren var høy.

Mats og Aslak, guidene, holdt humøret oppe og passet på sikkerheten. Da vi gikk av havisen, og over på breen måtte seletøyet på.

Det ble fem «leg» til før vi kunne koble fra pulkene og sette opp teltene. Da hadde vi vært på tur i 10 timer og gått 17 km ifølge GPSen.

Etter at teltene var kommet opp var det dugnad for å få opp den obligatoriske latrinen.

Snublebluss ble satt opp, og isbjørnvakten var på plass. Det var ikke Per og meg som hadde vakt denne natta, og det føltes bra. Vi var trette og sovnet momentant til lyden av vinden som røsket i teltduken.

Dag 2 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Dag 2 startet med en båttur over Isfjorden fra Longyearbyen til Nordre Isfjord nasjonalpark. Det var Better moments som skysset oss over.

Vi skulle settes av direkte på iskanten i Nordfjorden, men det var lettere sagt enn gjort. Vannet var -2 grader, og det lå en skårpe med is og slush som båten ikke kunne kjøre inn i på flere steder før iskanten.

Etter litt frem og tilbake fant styrmann heldigvis en plass han mente kunne gå. Han brukte båten til å dunke løs de ytterste områdene på isen så vi skulle få en trygg avstigning fra båten til isen.

De tøffeste hoppet først, og holdt båten mens vi lastet av pulker, ski og utstyr.

Etter at vi hadde fått av alt utstyret returnerte båten. Det var en spesiell følelse å bli forlatt på iskanten. Nå var det ingen vei tilbake.

Det var en forventningsfull gjeng som koblet på pulkene og begynte å bevege seg i retning land. Eventyret var i gang.

Vi krysset flere spor etter isbjørn. Ett av dem var ferskt, men vi så ikke isbjørnen selv om alle ble bedt om å se seg godt om hele tiden. Selv om mennesker ikke er en naturlig del av menyen til isbjørn er de nysgjerrige dyr, og jeg hadde absolutt ikke lyst til å møte en så jeg fulgte godt med. Det var det god tid til for det gikk ikke fort.

Etter 10 km kom vi inn til land. Vi gikk et stykke opp til vi fant en plass med god utsikt over isen, og satte opp teltene.

Siden vi var nær isen var det fortsatt stor fare for at en isbjørn kunne dukke opp. Vi måtte derfor bytte på å stå isbjørnvakt for hverandre. Jeg fikk den første vakta. Godt innpakket i dun og jervenduk, og med signalpistolen klar, speidet jeg utover isen mens de andre sov.

Midnattsola kom frem og en rypestegg kakla så det ble en fin og spennende avslutning på en fantastisk dag.

Tur fra Longyearbyen til Ny-Ålesund, dag 1

Scooterturen vi hadde hatt dagen før var flott, men vårt hovedmål med å reise helt til Svalbard var en ukestur fra Longyearbyen til Ny-Ålesund med båt og ski sammen med Bergans Adventures.

Første dagen møtte vi på Mary-Ann’s Polarrigg i Longyearbyen. Vi var totalt ni personer som skulle være med på turen, to guider og sju deltakere.

Bergans Adventure holdt alt sikkerhetsutstyr, breutstyr, telt, pulker og primus. Det var fint så slapp vi å ta med så mye på flyet. Ulempen var at vi ikke kjente utstyret. Det var derfor fint at det var lagt opp til praktisk trening i både å sette opp telt og fyre primus den første dagen.

Vi fikk også utlevert mat og bensin i store mengder, og pakket pulkene ferdig. De to guidene og de andre deltakerne virket greie så vi gledet oss til dagen etter da vi gikk fra Mary-Ann’s Polarrigg.

Scootertur til Isfjord radio

Svalbard hadde lenge vært en drøm, og endelig fikk vi anledning til et etterlengtet eventyr.

Det var et rikt utvalg av ulike turer vi kunne delta på, ski, scooter, hundeslede osv. Felles for de fleste var at de kostet en god del. Vi valgte en todagers tur til Isfjord radio med scooter for våre første to dager på Svalbard. Det angret vi ikke på selv om vi måtte ut med en liten formue.

Vi var fire scootere i følge. Per og jeg på hver vår, et engelsk par på samme scooter og guiden.

Været var fantastisk og vi kjørte innom ulike plasser hvor guiden pekte og fortalte.

Bildet over viser en russisk hytte som havna på skråplanet etter en varm sommer.

På sørkysten ved Isfjorden fikk vi hilse på noen hvalrosser som lurte på hvem vi var.

Etter 10 mil og fem timer på scooter kom vi frem til Isfjord radio.

Isfjord radio ble opprettet i 1933, og var en norsk radiostasjon. Da vi besøkte stedet var Isfjord radio blitt et arktisk boutique hotell.

Vi fikk en varm velkomst og en femretters middag før vi avslutta dagen i gode senger.

Dagen etter kjørte vi en annen rute tilbake. Vi var innom en fantastisk isgrotte på veien.

Vi var også innom Barentsburg, men på grunn av den politiske situasjonen stoppet vi utenfor og kjørte ikke inn.

En fantastisk tur som vi anbefaler.

E1 dag 63: Interessant dag fra Akersvatnet til Røssvatnet

Etter en hviledag på hytta i Akersvatnet var vi klar for en lang etappe fra Akersvatnet til Røssvatnet. Værmeldingene var gode for dagen, men elendig dagen etter. Vi bestemte oss derfor for å legge ruta om Litleskardet, og ikke via Storskaret og Kjennsvasshytta som opprinnelig planlagt.

Selv om yr.no viste sol og fint vær var det overskyet og tett tåke da vi dro. Tåka gjorde det vanskeligere å navigere. Vi endte med å gå mye nærmere Skukken enn det vi vanligvis gjør noe som kostet ekstra tid og krefter.

Da vi skulle ned fra Litleskaret tok vi ikke sjansen på å gå ved Skavelen. Der hang det veldig store skavler. Været var heller ikke gunstig med tanke på skred. Temperaturen var høy og det var begynt å sludde. Vi gikk derfor bort til reingjerdet før vi kjørte ned på Gressvatnet.

På Gressvatnet fikk vi oss en ny overraskelse. Den enorme nedbøren som hadde kommet dagen før hadde ført til mye overflatevann. Jeg kjente det pipla inn over kanten på skoene selv om jeg hadde gode gamasjer. Hundene likte heller ikke vannet, og var skeptisk. Jeg måtte dra med meg Rago. Dakota trippet etter med høye kneløft, og så ikke akkurat fornøyd ut.

For å komme unna overflatevannet krysset vi Gressvatnet og fulgte land bort til Spjeltfjelldalen.

Ned Spjeltfjelldalen fant vi et spor etter en annen pulkturist. Rago var sliten så det gikk ikke så fort. Vi byttet ut Rago med Dakota i front. Da gikk det bedre. Hun fulgte sporet og holdt jevn og fin fart ned gjennom dalen. Da vi kom til Steikvasselva viste GPSen 33 km. Dagen ble avsluttet med deilig middag hos Kari og Håkon Økland.

E1 dag 62: Fantastisk tur fra Kvitsteindalstunet til Umbukta

Vi våkna til blå himmel og vårlig rypekakling. Det gode været førte til stor motivasjon for å gjøre ferdig morgenrutinene. Allerede kl. 7:40 dro vi ivrig i vei fra nyvaska hytte.

Vi gikk over Kallvatnet i retning Ivakskaret.

Det var skare og lett å gå for hundene.

Rett før stigningen inn i Ivakskaret tok vi pause. Det trengte vi for det var krevende stigning gjennom skaret for de som hadde tunge pulker.

Da vi hadde slitt oss opp til det høyeste punktet var sola borte.

Vi kjørte ned til Sauvatnet. Hytta var deilig varm og nyvaska. En skoleklasse fra folkehøgskolen i Mosjøen hadde vært der før oss. Etter en god hvil og litt mat fortsatte vi ned til Umbukta. Da viste GPSen 29 km.

E1 dag 61: Vindfull dag fra Virvasshytta til Kvitsteindalstunet

Tidlig i seng og tidlig opp. Klokka åtte var hytta vaska og vi var på tur i retning Kvitsteindalstunet.

Det var blitt kaldere. Føre var derfor like hardt og isete som dagen før. Vi gikk over Vardfjellet mens motvinden økte på. Nede ved Vardfjellkøta fant vi ly og tok dagens første rast.

Gjennom Kvepsendalen ble det enda hardere vind, og den kom rett mot oss. Noen ganger var vindkastene så kraftige at det var vanskelig å holde balansen. Det var derfor en glad og lettet gjeng som fant både ved og ly i Kvepsendalskøta.

Fra Kvepsendalskøta og ned til Kaldvatnet gikk det lettete. Vinden var ikke så sterk og det ble mildere. Rago derimot virket litt sliten.

Vi kom til slutt frem til Kvitsteindalstunet, og da viste GPSen min 25 km.

Indrefilet og rødvin stod på menyen og latteren satt løst så stemninga var topp også den kvelden.