Også denne morgenen var jeg tidlig våken for å ta siste skift med isbjørnvakt og vannkokeing. Det hadde blitt mitt faste bidrag på turen. Jeg likte disse stille stundene alene, med hundene og den ekstreme naturen rundt meg.
Mens vannet varmet seg, hadde jeg god tid til å studere isblokkene fra Paulabreen og Bakaninbreen som møttes innerst i Rindersbukta. Jeg holdt god avstand. Breene var kjent for hyppige breutbrudd (surging) og kunne rykke frem flere kilometer på kort tid. Fascinerende og samtidig utrolig vakkert.
Etter frokost bar det igjen ut på isen. Vi passerte et titalls seler som lå å solte seg på isen. De fulgte godt med, og når vi kom for nærme slapp de seg ned i pustehullene.
Vi kjørte forbi det nedlagte gruvesamfunnet, Svea, og inn i Kjellstrømdalen.
Plutselig forsvant sola, og vinden tok seg raskt opp. Det ble derfor en rask lunsj før vi fortsatte videre opp dalen.
Da vi kom til Lundstrømdalen stoppet vi. Her hadde Tommy et lite depot, og området ble valgt som leirplass for natta.
Vi slet litt med å få teltene ordentlig festet, men heldigvis hadde vi med spiker som fungerte perfekt som teltplugger i den harde, frosne bakken.
På alle leirplassene bygde vi toalett. Sondre var spesielt stolt av denne, som var laget inne i en slags snøhule. Det passet ekstra godt akkurat denne kvelden, for både vinden og snøen hadde meldt sin ankomst.
Dagen ble avsluttet i fellesteltet med en av Tommys gode gryteretter.
Det føltes varmt og trygt i teltet, mens vinden rusket i teltduken. Jeg satt og lyttet på vinden og praten som gikk, lot dagen synke inn, og kjente på hvor godt det var å være akkurat her.
Turblogg 