Stikkord: Nasjonalpark

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.

E1 dag 72: Våt dag fra Virmavatnet til Namsvatnet

Deilig start på dagen. Stekt ørret på brød med masse smør til frokost. Kunne ikke fått et bedre måltid.

Det som imidlertid ikke var så bra var at vi hadde fått to uvenner med på turen, Rago og Nuuk. Dakota hadde fått løpetid , og ingen av de to kamphanene hadde tenkt å trekke seg. To runder med slåssing hadde heldigvis ikke ført til mer enn noen små overflate sår, men de måtte holdes langt fra hverandre.

Per gikk langt bak. Jeg tok Rago og gikk i retning Namsvatnet.

Det ble noen pauser på veien

Vi passerte enda flere multemyrer, og tok oss tid til å smake på fjellets gull selv om regnet hadde kommet for fult.

Over Saapmanjohke ble det vading. Da var kroks og staver godt å ha.

Etter 15 km var vi nede ved Namsvatnet. Der var vi heldige og traff eieren av skyssbåten. Vi tok skyss over Namsvatnet, og da vi kom over ble vi hentet med bil av den serviceinnstilte driveren av Limingen gjestegård. Det føltes fantastisk. Alt var vått. På Limingen Gjestegård i Røyrvik ble det en deilig dusj og en herlig middag. En verdig avslutting på Polarsirkelen Turlag sin tur over Børgefjell.

E1 dag 71: Fisketur fra Ranseren til Virmavatnet

Det hadde regnet litt på natta, men det var opphold da vi våknet og god tørke. Det var lykke for oss for et tørt telt er absolutt å foretrekke å ha i sekken fremfor et vått.

Fisket hadde så lang gått strålende. Vi hadde fått blod på tann, og var sugen på flere fiskeopplevelser.

I stedende for å gå direkte tok vi derfor sekken på, og fisket mens vi sakte gikk sørvestover. Vi prøvde fiskelykken i flere fiskevann i Raentserenmehkie i løpet av formiddagen.

Hundene ventet tålmodig på at de ivrige fiskerne skulle bli ferdig, og lurte sikkert på, «hva var greia..»

Klokka var 13 før vi følte oss ferdig med Raentserenmehkie. Etter en liten lunsj forlot vi de fantastisk fiskevannene og gikk videre sørover. Etter et par km vinkla vi rett vest for å komme oss over et pass mellom de majestetiske og mektige fjellene, Flåfjellet og Virmafjellet. Dessverre var de godt skjult i tåke da vi passerte.

Det var merket av en liten bre på kartet. Den måtte vi øforsere like før vi kom opp. Vi var spent på hvordan den skulle være, men det var en snill bre, mer som en snøflekk. Ikke noe problem å gå over den.

Etter brevandringen bar det ned Virmadalen. Dakota og Rago var ivrige og jakta rein heile veien. Det var bare å følge på etter beste evne.

Det regnet det siste stykke frem til Viermavatnet. GPS-en viste 18 km da vi bestemte oss for å slå leir. Teltene kom opp i rekord fart, og heldigvis, værgudene hadde hørt vår bønn. Regnet stoppa neste med det samme vi hadde fått teltene opp. Da været lettet ble også stemninga i leiren bedre.

Fiskestanga ble plukket frem av de ivrigste fiskerne. Andre gledet seg til smakebiten som var lovet. Jan Atle var i gang med forberedelsen til den. Smakfull avslutning på en bra dag.

E1 dag 70: Nydelig dag fra Tiplingan til Ranseren

Vi våknet til solsteik på teltduken. Herlig morgen med lang frokost i sola før avmarsj.

Rago var fortsatt litt stressa og forstod ikke helt konseptet med å hvile mellom øktene. De to andre hundene derimot, de lå rett ut fra kløven ble tatt av til kløve ble montert på igjen.

Fra Tiplingan var det ikke sti å følge. Det syntes jeg var fint selv om det kan være litt plunder med kløver som setter seg fast i kratt og kjerr. Uten sti må man gå sine egen vei, og vi gikk parallelt med Simlelva.

Det tok ikke lang tid før vi var over skoggrensa og kunne gå i åpent og lettgått terreng. Elvene var enkle å krysse etter en tørr og varm sommer.

Siden været var fint, og vi hadde mange ivrige fiskere på gruppa bestemte vi oss for å gå til Rantserenmehkie. Det er et fiskeeldorado, og der ville vi slå leir.

Noen startet fiskinga umiddelbart etter at vi hadde fått opp teltene mens andre foretrakk et bad på 980 moh.

Rago tok en liten hvil, men fortsatt en smule stressa selv etter enda en dag med tung kløv og 15 km.

Astri koste seg med strikketøy i solnedgangen. Det virka som de fleste var fornøyd med dagen, og det skulle jo bare mangle. Fint vær, hyggelige turvenner, fantastiske omgivelser og godt fiske. Bedre kunne det ikke bli.

E1 dag 69: Herlig start på Børgefjell

Vi går E1 fra Nordkapp til Sicilia i etapper, og årets (2023) etappe startet der vi slutta i 2022, i Susendalen.

I tillegg til våre tre hunder (Nuuk, Dakota og Rago), hadde Per og jeg med oss fem glade og forventningsfulle turentusiaster. De skulle være med oss gjennom Børgefjell nasjonalpark.

Vi tok tog til Trofors stasjon, og taxi til Susendalen.

Dakota og Nuuk skjønte hva som var på gang og var glad og gira. Rago forstod kanskje ikke hva som skulle skje, men han var som alltid full av energi og tent på action.

Været var perfekt, sol og vind. Fint vær å gå i. Ikke for varmt og ingen plagsomme insekter. Vi fulgte stien mot Vestre Tiplingen.

Etter 3-4 km og ca 300 høydemeter var vi på dagens høyeste punkt 855 moh. Derfra gikk vi parallelt med Austre Tiplingan før vi gikk ned til Tiplingelva.

Flere multemyrer ble passert, men ikke uten smaksprøver.

Vi kryssa elva på en fin hengebru og rett etter passering slo vi leir. Stemninga var god og været fortsatt flott.

De ivrigste tok frem stanga. Andre var fornøyd med å slappe av i sola.

GPSen viste 11 km. Perfekt start på 2023 etappen.

Dag 4 fra Longyerbyen til Ny-Ålesund

Sola skinte fra skyfri himmel om morgenen da vi våknet. Det føltes deilig å sove en helt natt uten å bli avbrutt av isbjørnvakt. Vi var uthvilte og klar for en ny fantastisk dag på breen.

Vi gikk ikke fort, men jevnt og trutt slakt oppover.

Etter fire «leg» ble lunsj. Det blåste så en vindskjerm måtte graves før vi kunne sette oss. Realturmat var på menyen, men det virket likevel som appetitten var på topp..

Etter lunsj ble det dårligere og dårligere sikt. Guidene beordret taulag med pulk. Det var nytt, men det gikk bra selv om kroppstemperaturen gikk ned i takt med den rolige fremdriften.

Vi gikk fra Sefströmbreen til Hammerbreen, og fortsatte til vi var på det høyeste punktet på breen, ca 2-3 km fra Vokteren. Da hadde vi gått i 11 timer. GPSen viste 16,5 km og 774 moh.

Det var godt å komme inn i teltet den kvelden, og det ble litt «kosefyring» før vi la oss. Det ble sagt at det var 30 effektive kuldegrader pga vinden. Det føltes i alle fall slik.

Dag 3 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Vi våknet til strålende sol og 15 minusgrader. Klokka ni var alle ferdig pakket. Etter et kort morgenmøte og riving av felles latrine kunne vi skli ned på havisen igjen, og fortsette turen i Nordre Isfjord nasjonalpark.

Vi gikk Ekmanfjorden, passerte Flintholmen og fortsatte videre inn i Breivik.

Over alt på isen lå det sel og solte seg, men så snart vi nærmet oss fant de det tryggest å dukke ned under isen. Vi så ikke isbjørn, men vi så spor og var definitivt i isbjørnens biotop. Sel står øverst på menyen til isbjørnen.

Etter tre «leg» ett leg er 50 min gåtid og 10 min pause) ble det en lang solfylt lunsj på isen. Kose faktoren var høy.

Mats og Aslak, guidene, holdt humøret oppe og passet på sikkerheten. Da vi gikk av havisen, og over på breen måtte seletøyet på.

Det ble fem «leg» til før vi kunne koble fra pulkene og sette opp teltene. Da hadde vi vært på tur i 10 timer og gått 17 km ifølge GPSen.

Etter at teltene var kommet opp var det dugnad for å få opp den obligatoriske latrinen.

Snublebluss ble satt opp, og isbjørnvakten var på plass. Det var ikke Per og meg som hadde vakt denne natta, og det føltes bra. Vi var trette og sovnet momentant til lyden av vinden som røsket i teltduken.

Dag 2 fra Longyearbyen til Ny-Ålesund

Dag 2 startet med en båttur over Isfjorden fra Longyearbyen til Nordre Isfjord nasjonalpark. Det var Better moments som skysset oss over.

Vi skulle settes av direkte på iskanten i Nordfjorden, men det var lettere sagt enn gjort. Vannet var -2 grader, og det lå en skårpe med is og slush som båten ikke kunne kjøre inn i på flere steder før iskanten.

Etter litt frem og tilbake fant styrmann heldigvis en plass han mente kunne gå. Han brukte båten til å dunke løs de ytterste områdene på isen så vi skulle få en trygg avstigning fra båten til isen.

De tøffeste hoppet først, og holdt båten mens vi lastet av pulker, ski og utstyr.

Etter at vi hadde fått av alt utstyret returnerte båten. Det var en spesiell følelse å bli forlatt på iskanten. Nå var det ingen vei tilbake.

Det var en forventningsfull gjeng som koblet på pulkene og begynte å bevege seg i retning land. Eventyret var i gang.

Vi krysset flere spor etter isbjørn. Ett av dem var ferskt, men vi så ikke isbjørnen selv om alle ble bedt om å se seg godt om hele tiden. Selv om mennesker ikke er en naturlig del av menyen til isbjørn er de nysgjerrige dyr, og jeg hadde absolutt ikke lyst til å møte en så jeg fulgte godt med. Det var det god tid til for det gikk ikke fort.

Etter 10 km kom vi inn til land. Vi gikk et stykke opp til vi fant en plass med god utsikt over isen, og satte opp teltene.

Siden vi var nær isen var det fortsatt stor fare for at en isbjørn kunne dukke opp. Vi måtte derfor bytte på å stå isbjørnvakt for hverandre. Jeg fikk den første vakta. Godt innpakket i dun og jervenduk, og med signalpistolen klar, speidet jeg utover isen mens de andre sov.

Midnattsola kom frem og en rypestegg kakla så det ble en fin og spennende avslutning på en fantastisk dag.

E1 dag 59: Fra Krukki til Bolna

Etter en vellykket helg var det klart for å ta farvel med Krukkistua og starte på etappen mot Bolna.

Sekken var lette, været var godt, humøret på topp og tempoet høyt de første kilometerne.

Vi gikk langs traseen hvor den tidligere telegraflinja gikk, og passerte flere interessante kulturminner fra en svunnen tid.

Til stor glede for hundene møtte vi mye lemmen på veien. Rago utmerket seg som en effektiv jeger. Han hoppet opp som en rev, og jeg hørte lemmen forsvant ned i halsen før jeg rakk å blunke. Hundene ble veldig gira av jakten så de holdt tempoet oppe.

Vi krysset Bjøllåga, og fortsatte opp i Raudfjellelvdalen.

Ved Raudfjelldalskoia ble det lunsj før vi fortsatte ned til Bolna stasjon og turisthytte. GPSen viste 25 km da vi kom frem, og jeg var fornøyd. Flott turterreng, hyggelig turfølge og bra vær. Det kunne ikke vært bedre.

E1 dag 58: Fra Saltfjellstua til Krukki

Vi våknet til et fantastisk vær, og startet dagen med en deilig og lang frokost. Dagens etappe var bare på 5 km, fra Saltfjellstua til Krukki, så vi hadde god tid.

En annen som også koste seg godt, var Rago. Han fant en fristende matkasse som han klarte å få opp. En hel boks prim, brødskiver og en pose med havergryn forsvant ned i magen før jeg oppdaget katastrofen. Fryktelig flaut. Heldigvis var vi mange som hadde med oss mye mer mat enn det vi trengte så det var ingen som sultet.

Den merka stien mellom DNT hyttene, Saltfjellstua og Krukki går gjennom bjørkeskog.

Været og omgivelsene var ufattelig fine. Vi stoppet derfor og tok en kaffe- og nytepause i finværet selv om vi ikke hadde gått så langt.

Det ble tatt mange bilder i løpet av dagen.

Like før vi kom til Krukki var vi innom den spesielle Steinstua. Steinstua er et vakkert kulturminne som ble benyttet som bolig for anleggsarbeiderne under oppføring og drift av teleraflinja som gikk langs Bjellåvassdraget. Den ble oppført i 1867, resturert i 1983-85 og er i dag eid av Statskog.

Da vi kom til Krukki fortsatte kosen med mye god mat og drikke. Perfekt å reise på tur med flinke damer.