Vi velta oss ut av teltet kl. 04.00. Det var ingen grunn til å vente til det ble for varmt. Da ville vi neppe nå Berglia som var dagens mål.
Vi gikk noen km før vi tok frokost. Mens vi spiste kunne vi nyte utsiken over Tverrelvdalen som vi skulle følge ned. Med vakker natur, strålende sol og nykokt kaffe var «dagen» så langt perfekt.
Etter frokosten gikk det tyngre. Det ble stadig varmere, mer «hater» og de endeløse myrene gjennom dalen sugde energien ut av oss. Vi måtte stadig ta oss ned til Ingeldøla for at hundene og vi ikke skulle koke over. Det verste var likevel at Nuuk fikk problemer med magen. Han forsøke å kaste opp, men ingen ting kom. Brekningene fortsatte han med resten av dagen. Halen hang slapt ned og han så ikke bra ut. Per festa kløven hans opp på sin egen sekk slik at han i alle fall skulle slippe den.
Etter 25,5 km kom vi ned til Berglia og fant en skyggefull plass og en bekk inni skogen hvor vi slo leir. Vi var svette og utslitte, Nuuk var fortsatt dårlig og Per hadde fått gigantiske vannblemmer under føttene. Monstersekken og varmen hadde satt sine spor, men middagen smakte. Vi var fortsatt ved godt mot.
Turblogg 