Kategori: Svalbard

Det var strålende vær på turens siste dag. Vi pakket ned teltet, og forlot leiren med så lite spor etter oss som mulig. Jeg gledet meg til båtturen som skulle gå gjennom Forlandet nasjonalpark.

Vi hadde god tid mens vi ventet på båten, og ruslet rundt i Ny-Ålesund. Det ble et siste besøkte i suvenirbutikken og en ny runde på museumet.

12.30 kom endelig båten. Vi var ivrige med å pakke i båten og komme oss av sted.

Båtturen ble fantastisk slik vi hadde håpet. Ubeskrivelig vakkert. Isen i havet, fjellene, snøen og sola, alt var perfekt. Forlandsundet var et høydepunkt. Fjell og hav på alle kanter og et yrende fugleliv. Vertskapet på båten serverte Cava, og dagen kunne ikke vært bedre.

På Prins Karl Forland øya på Dawespynten traff vi på hvalrossen igjen. De velta seg dovent rundt og solt seg i vannkanten.

Etter 5 timer var vi fremme i Longyearbyen og eventyret var over for denne gangen, men det hadde definitivt gitt mersmak. Vi ville tilbake.

Dagen startet fint. Nydelig vær selv om vinden ikke hadde gitt seg.

Det ble en ny runde i Servicebygget, og alle fikk ordnet det mest nødvendige. Det føltes bra. Nå var det bare å vente på båten.

Vi var innom Ny-Ålesunds eneste butikk som solgte suvenirer, sprit og sjokolade. På ettermiddagen gikk vi tilbake til teltleiren, men stemninga var mye bedre enn dagen før.

På veien tilbake passerte vi luftskipmasta. Den ble bygget i 1926 da Roald Amundsen skulle til Nordpolen med luftskipet, Norge. Masta ble brukt til å fortøye luftskipet i.

Det er ikke så lett å se på bilde, men på Prins Henrichøya lå det en liten koloni med sel og koste seg i sola.

Vi passerte også mange kulturminner fra tiden da Ny-Ålesund var et gruvesamfunn.

Det var god stemning på turens siste kveldsmøte. Kaka var byttet ut med en flaske Svalbard Konjakk, og det gjorde ikke akkurat stemninga dårligere.

Mens vi koste oss med Konjakk og banansjokolade kom fjellreven tilbake. Den virket uredd og kom utrolig nær oss. Fin opplevelse.

Været var bedre da sto opp, men ikke bra nok. Båten som skulle hente oss kunne ikke komme på grunn av for høye bølger. Det var en nedstemt gjeng som møtte på morgenmøte.

Vi gikk likevel som planlagt de 4-5 km inn til Ny-Ålesund, men teltene og utstyret lot vi stå igjen.

På brua inn til Ny-Ålesund var det satt opp utedo. Praktisk, her kunne man levere varene rett i elva.

Vi hadde et håp om en dusj og en seng etter en uke på tur på på hotell Nordpol, men den drømmen ble heller ikke virkelighet. En stor delegasjon fra NASA var på plass for å overvære en rakettoppskyting som skulle skje neste natt så det var ingen ledige senger til oss.

I Ny-Ålesund var det forbudt med bruk av mobiltelefon og mobilnett. Vi fikk heldigvis låne en internett kabel i servicebygget. Den gikk på omgang slik at vi fikk endre og bestille nye flybilletter og hotellrom. Jeg rakk ikke å gjøre om på bestillingene mine før tiden var brukt opp. Stress og frustrasjonen var høyt.

Guidene gjorde så godt de kunne, og tok oss med på museum og viste oss rundt i Ny-Ålesund. Bildet over viser Ny-Ålesunds eldste bygning og verdens nordligst postkontor.

Da servicebygget stengte var det ikke annet å gjøre enn å tusle «heim» til det klamme teltet.

Jeg hadde isbjørnvakt denne kvelden, men jeg hadde ingen store forventninger til den. Der tok jeg heldigvis feil, vakta ble fin. Sola kom frem, og vi fikk også besøk av en fjellrev. Det var flott å være litt alene i den flotte naturen, og bli tvunget til å reflektere rundt hva som egentlig betyr noe. Dagen var frustrerende, men den fikk en god og rolig avslutning.

Været var urolig og skiftene hele natten med sterke vindkast og snøbyger. Det var hustrig å forlate det lune teltet.

Vi pakket ned telt og utstyr, så fort vi klart. Ingen ting kunne legges på bakken for da reiste det med vinden. Klokka ni var alle klare, og vi kunne starte den siste skietappen.

Vi gikk på ski langs vannkanten mens vinden blåste friskt og bølgene slo innover land. Jeg kjente saltsmaken i munnen fra havet som ble virvlet opp. Den barske naturen i kombinasjon med havet og været gjorde det hele til en helt spesiell og flott naturopplevelse.

Da det var tid for lunsj gravde vi en god levegg. Det gjorde susen for lunsjen ble overraskende behagelig. Ganske utrolig hvor effektiv en slik vegg kan være.

Etter lunsjen trasket vi videre. Etterhvert som vi nærmet oss Ny-Ålesund passerte vi flere og flere hytter.

Da hadde vi gått 15 km stoppet vi. Da kunne se til Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund var en gang et gruvesamfunn, men i dag var det en internasjonal plass for forskning og miljøovervåking. Det stod måleinstrument over alt, og forskerne var redde for at turister skal forurense prøvene. Vi satte derfor opp teltleiren 4-5 km utenfor Ny-Ålesund slik at vi ikke forstyrre forskningen.

Enda en aldeles nydelig dag, og vi hadde en kjempe fin tur fremfor oss. Vi skulle gå ned breen, Kongsvegen. Jeg gledet meg, og ventet utålmodige på at vi skulle starte. Men Mats og Aslak, guidene våre, hadde sine rutiner. Turen startet som vanlig med et morgenmøte og deretter riving av latrina. Det skulle ikke være noen spor etter oss.

Til slutt kom vi oss i gang, og vi gled lett og slakt nedover. Det var en ren nytelse å bare skli på skiene i de fine omgivelsene. Farten var høyre enn det den hadde vært de andre dagene.

Vi kjørte på med standard «leg», 50 min gåtid og 10 min pause.

For første gang på turen så vi scootere. De kom fra Ny-Ålesund. Vi regnet med at det var forskere som skulle sjekke de mange instrumentene og målestasjonene vi passerte.

Og gikk helt til vi kom ned til havet. Der fikk se den fantastiske Kronebreen som velta seg ned i havet. Ufattelig vakkert.

Totalt gikk vi 23 km før vi satte opp teltene ved en morenerygg ved Kongsvegen. Derfra hadde vi god sikt mot havet og evt. isbjørner.

Vi bygde som alltid en ny latrine og kom oss akkurat inn i teltet før uværet kom. Løse staver og ski måtte reimes fast for det blåste friskt. Sikten var lik null så isbjørnvakten den natten var ikke like artig som den første.

I løpet av natta hadde tåka forsvunnet og vi kunne nyte synet av en ubeskrivelig vakker natur på toppen av breen, midt mellom Sveabreen og Kongsvegen. Det passet braat det var flott vær for det var topptur som stod på programmet.

Vi gikk opp på Hamrane. Der spiste vi lunsj før vi kjørte ned til teltene. Det var overraskende gode forhold. Snøen som hadde kommet i løpet av natta gjorde at det var et lite lag med løssnø vi kunne leke oss litt i.

Vel nede i leiren var det en gruppe som tok en tur bort til Vegvaktaren mens andre valgte å slappe av i teltet.

Etter avslapning og tur var det kveldsmøte. De snille og hyggelige guidene spanderte kake hver kveldssamling. Denne kvelden var intet unntak. Vi spiste gulrotkake mens vi snakket om dagen som hadde vært, og så på de vakre omgivelsene og sola som stadig skinte på oss.

Snubleblusset rundt teltleiren var montert, men siden vi var så langt fra havisen var sjansen liten for at det skulle komme en isbjørn. Isbjørnvakt ble derfor vurdert som ikke nødvendig. Jeg stolte på at guidene viste hva de gjorde, og sovnet med en gang selv om bare en tynn sene var beskyttelsen vår.