Syv søstre

Fjellrekken, De syv søstre, ligger som perler på en snor i Alstahaug kommune på Helgeland i Nordland. Å gå alle de syv toppene på en og samme tur er populært selv om lengden er 26 km og den totale stigningen er 3525 høydemeter. Det er en tøff tur, men det gir en god mestringsfølelse å klare det. De flest velger å besøke alle toppene ved å fordele de på flere turer. Det er også flott. Gode opplevelser og fin utsikt kan man få uansett hvordan man velger å gjøre det.

Polarsirkelen turlag har hatt tur til de syv søstre flere år på rad, og hver gang fylles turen opp med ivrige deltakere med varierende forutsetninger, men med et stort ønske om å klare alle på en tur.

2020 turen startet kl. 08.00 fra parkeringsplassen nedenfor Breitinden (910), den sørligste tinden. Været var bra med sol og litt vind. Det var 11 forventningsfulle deltakere og 3 turledere som peste seg opp på Breitinden. Etter Breitinden går det bratt ned til Kvasstinden (1010). Vi hadde forventet mye snø i det partiet, men merkelig nok var det mindre enn noen gang. Det til tross for at andre plasser langs ruta lå det mer snø enn vi tidligere hadde opplevd.

Breitinden

Ved Kvasstinden ble sekkene lagt igjen og deltakeren gikk opp og ned uten sekk. Det kom og gikk litt tåke på Kvasstinden så besøket ble kort. Tilbake ved sekkene var beina allerede blitt ganske stive og magen tom. Etter en god lunsj gikk turen til Tvillingan (945/980).

Tvillingen

Da gruppa kom til Tvillingene var klokka blitt 17.00. Da var det flere som syntes de hadde fått nok, og etter en felles pause mellom Tvillingene og Skjæringen valgte fem deltakere og en turleder å gå ned mens resten av gruppa gikk videre opp til Skjæringen.

Skjæringen

Med en mindre gruppe og kald vind gikk tempoet betydelig opp. Det var ikke mange minutter på toppen av Skjøringen før Grytfoten var neste stopp. Hele veien hadde vi majestetisk utsikt til alle øyer og skjær på Helgelandskysten.

Grytfoten

Da vi nådde Botnkrona var klokka 21.30. Vi hadde gått de tre siste toppene i et imponerende tempo. Fra Botnkrona og ned gikk det litt tyngre for de fleste, men vi kom frem rett rundt midnatt og da hadde vi brukt tilsammen 16 timer. Føttene var slitne, men alle var glade og takknemlige for den flotte opplevelsen. Helgelandskysten og de syv søstre må oppleves.

Bergit og Dakota

Dugnad på Krukki

img_1917

Etter mange uker i koronaisolasjon var vi ikke seine om å svare ja til å bli med til Krukkistua i Saltfjellet på dugnad sammen med gode venner i Polarsirkelen Turlag. Krukkistua hadde vært koronastengt, men skulle gjøres klar for åpning.

img_1908

Det er ca 22 km inn til Krukki fra Sukkertoppen parkeingsplass via Semskdalen. Vi startet torsdag ettermidag. Den første delen av turen gikk greit, men da vi nærmet oss 1000 høydemeter på slutten av ruta var det helt hvit, og ingen spor å se. Vi måtte opp med både kart og GPS, og snirklet oss sakte frem. De siste kilometrene tok sin tid, men vi kom oss heldigvis frem i god behold. På Krukki ble vi møtt av nystekt pizza og kald øl så det var virkelig vert streve.

img_1903

Dagen etter ble det skiftet på sengene, koronavasking og vedhogst, men også en liten skitur.

img_1909

Vi gikk ikke langt fra hytta før vi fant det første reinkadaveret. Bente jobber i SNO og hadde mye å lære bort. Hun sjekket om reinen hadde død av seg selv eller om den var tatt av jerv. Sporene viste oss at både, fugler, jerv og rev hadde forsynt seg av kadaveret.

img_1912

Vi fulgte jervespoerne og fant flere depot hvor jerven hadde gjenmt unna litt reinkjøtt til magrere tider. Vi registrete totalt fire kadaver den helga så det var tydelig at reinen hadde hatt det tøft denne vinteren. Det var mye snø og selv om vi var kommet til slutten av april var det lite som tydet på at våren ville komme i nær fremtid. Det kunne ikke være lett å være rein i år.

img_1913

Hytta ble fin og veden kom i hus før helga var over, og vi fikk oss en etterlengta tur til Saltfjellet. Nå er det bare å håpe på at det ikke blir så lenge til at hyttene til turistforeningen kan åpne som normalt igjen.

 

 

 

Vindfull, men fin tur til Kvitsteindalstunet og Sauvasshytta

img_1828

Etter en vinter med mye uvær var det fint å ta på seg skiene og pakke pulken for en liten luftetur. Vi var kommet til første helg i mars, og lysten på en ordentlig skitur hadde hjemsøkt meg lenge. Vi startet ved Mjølkbekken i Sverige. Målet var Polarsirkelen Turlag sin hytte, Kvitsteindalstunet.

img_1809

Nuuk og Dakota var selvsagt med, og de var like ivrige som eieren.

img_1816

 

Vi trampet løype gjennom skogen, men da vi kom over skoggrensen var det fine forhold. Etter en deilig lunsj i vindtelte tittet sola frem, og det ble riktig idyllisk.

På Kvitsteindalstunet var det ingen da vi kom, men ut på kvelden fikk vi dele hytta med en engelskmann. Han hadde vært i fjellet siden november så vi hadde underholdning den kvelden. Det er det som er så fint med DNT hytter. Du treffer ofte hyggelige mennesker, men samme interesse som deg selv.

Dagen etter startet med sol og fine forhold. Nuuk var litt stiv og støl, og hadde ikke så lyst til å gå, men kom seg som vanlig etterhvert.

Vi gikk ned på Kallvatnet og videre opp til Melkfjelltjønnan. Det virket som at jo høyere vi kom opp jo mer vind fikk vi i mot.

P1040435

P1040438

Da vi kom opp i Ivakskardet blåste vindene veldig sterk rett mot. Vi forsøkte en pause i vindsekken, men det var for sterk vind så vi fortsatte. Det gikk sakte, og det var isende kaldt.

P1040448

Tilslutt kom vi heldigvis gjennom, og vi kunne skli ned til Sauvasshytta lekende lett. På Sauvasshytta var det dugnad så der var det varmt og hyggelig. Vi fikk en velfortjent og vindstille pause før vi tok på oss skiene og gikk ned til Umbukta. Sola var gått ned da vi kom frem til E12 og Umbukta, men vi var fornøyd. Turen var vindfull, men etter to dager med fantastisk natur og fysiske utfordringer føltes det som vi hadde fått skikkelig vitamin boost.

GPSen viste totalt 45 km. Den siste etappen var lang, men for de som ikke ønsker så lange etapper er det fint å overnatte på Sauvasshytta. Hytta ligger i fantastiske omgivelser så det er absolutt verdt et lengre besøk.

Gråfjellhytta

img_1530

Rett vest for Okstindbreen finner vi Gråfjellhytta ruvende på ca 1000 m over havet. Hytta er eid av Hemnes turistforening og kan være både en fin plass for overnatting  et passelig mål for en dagstur.

Polarsirkelen Turlag arrangerte dametur dit i høst (2019), og jeg benyttet sjansen til en tur innom for å hilse på.

Korteste vei til Gråfjellhytta er fra Inderdalen i Bryggfjelldalen. I Inderdalen er det tilrettelagt med parkeringsplass, informasjonstavle, og det fineste offentlig toalettet jeg har opplevd.

De gamle husene på Innerdalen er velholdte og virkelig vakre å se på. All ære til de som eier gården, Innerdalen. De hadde laget en fin start for oss.

I kjørlig og klar høstluft hadde vi god driv etter den t-merkede stien opp de bratte bakken. Dakota hadde først ferten av sau og etterhvert støtte vi også på en liten flokk med rein. Det var bare å henge på for hun hadde det travelt og var ivrig og gira.

Både jeg og hundene var god og varme da vi endelig tok en pause for å nyte utsikten.

Det hadde regnet godt de siste dagene så både bekker og elver var store, men det var ikke et problem for det var bygget bro over de største strykene.

Tapas.jpg

Da vi kom opp ble det fort fyr i ovnen. Varmen brpredde seg før vi dekket det mest innholdsrike tapas bordet jeg noen ganger hadde sett. Å dra på tur med bare damer anbefales. Det betyr alltid masse god mat og vin. Det er dessuten god orden og renhold med damer tilstede. Jeg anbefaler å prøve for de som enda ikke har hatt den gleden.

 

Rago nasjonalpark

67926165_10219446524702123_5525303726396407808_n.jpg

I august la vi turene til Rago nasjonalpark sammen med Polarsirkelen Turlag. Vi var 11 forventningsfulle turgåere og 3  hunder som la i vei i strålende sol fra veis ende i Laksehol i Sørfold kommune.

68244096_10219446524382115_6383730365877452800_n

Vi fulgte den T-merkede stien mot Storskogvatnet. Stien var godt merket og over Storskogelva var det lagt til rette med en fin hengebro.

67945092_10219446525222136_5044292012291915776_n

68300819_10219446524142109_1915358167642931200_n

Vi peste oss lenger inn i dalen mens sola stekte oss i nakken. Det ble mange hyggelige pauser for å sikre at ingen ble overopphetet og dehydrert. Da vi hadde gått 8 km var vi kommet opp til Storskogvatnet. Der slo vi leir for natten. Noen hadde tatt med fiskestang og prøvde fiskelykken i det klare vannet mens andre koste seg med avslapping ved teltet.

69131653_10219446522662072_5802490517564424192_n

67849350_10219446523222086_5669511720125595648_n

Dagen etter fortsatte vi østover i vilt og krevende tereng. Det var store steiner som vi måtte klyve over så tempoet ble deretter. Vi passerte Sørengamma. Den måtte undersøkes før vi endelig kom opp over tregrensen og ble belønnet med fantastisk utsikt og en deilig lunsj.

67892040_10219446526462167_3718563675351547904_n

68856291_10219446525782150_1797979778049900544_n.jpg

Etter lunsj gikk vi videre til den sjarmerende Ragohytta. Ragohytta eies av Statskog og står åpen for allmennheten. Den er ikke så stor, men var rein og koselig og hadde 2 sengeplasser. Vi slo opp teltene ved Ragohytta, og mange benyttet sjansen til et bad like ved for det var stadig like varmt. Fra Storskogvannet til Ragohytta var det 9 km.

68461160_10219446525502143_5465614143522340864_n

Dagen etter gikk vi ned til Litleverivatnet, 13 km. Vi brukte god tid for det dukket stadig opp fristende multer som nærmest ropte på å bli plukket.

67948674_10219446526662172_636023908520165376_n

Det var fortsatt varmt så hundene benyttet enhver anledning til å kjøle seg ned i vann og bekker vi passerte. Den siste leirplassen ble ved Litlverivassforsen. Kvelden ble avsluttet med felles middag og selvplukkede multer til dessert.

67960560_10219446526502168_7640100860797648896_n

Den siste morgene våknet vi til regndråper på teltduken. Etter en rask frokost var vi klare til å gå. Det var glatt og krevende terreng så vi måtte ta det med ro. Vi kom oss velberget ned de 6 siste km og fant bilen der vi hadde satt den. Rago er ikke et område som er «lettgått», men det er absolutt verdt et besøk. Jeg kommer i alle fall gjerne tilbake.

68575008_10219446526622171_5919726116674732032_n

 

 

 

 

 

 

Dag 75: Utrivelig tur fra Virvatnet til Bolna

761BE294-031A-4FD4-8D8D-76F9B84D456A.jpeg

Vi stod opp til snøvær, litt vind og 7 kuldegrader, og vi lurte på hvordan det var i høyden. Virvasshytta ligger på 650 m over havet, men vi hadde mange ganger erfart at på 1000 høydemeter var det en annen verden enn nede i bjørkeskogen.  Alternativ rute var ned Virvassdalen, men da fikk vi en lang tur etter vei noe vi var lite intressert i.

27AAFCB5-0568-4379-9AB2-9B35DF4AAD80.jpeg

Vi bestemte oss for å prøve. I bjørkeskogen opp til Virvassfjellet var det bra, men fra 800 høydemeter og videre oppover var det null sikt. Vi fant til slutt Corraskoia. Her satt vi en god stund mens vi hørte vinden øke på. Skulle vi snu eller skulle vi ta de 5-6 km over høyfjellet? Per argumenterte med at det var verre å snu. Vi hadde sett flere stygge skavler på tur opp som ville være vanskelig å oppdage på tur ned. Andre veien var det slakkere terreng.

4BAD1587-CF3C-4746-803C-EBCD8A11E2F7

Vi gikk på kompasskurs og GPS over fjellet, men ingen kunne være mer lettet enn meg da vi kom ned til 700-800 meter over havet. Da fikk vi bedre sikt og mindre vind.

BF708D6F-299E-44DA-9F8A-2F1D2CF41B23.jpeg

Vi brukte 9 timer til Polarsirkelen Turlag sin nye og flotte hytte på Bolna. Da viste GPSen 27 km. På Bolna ble vi møtt av en hyggelig skientusiast. Håvard spanderte to pils. Det kunne ikke smakt bedre.

 

 

Dag 74: Flotte naturopplevelser på tur til Virvatnet

F374B1D8-3552-4428-83A2-3FBC442DA845

Det oppleves ofte så stille i fjellet etter en storm har passert. Den følelsen hadde jeg i alle fall om morgenen da vi forlot Kallvatnet i retning Kvepsendalen i nysnø og en anelse blå himmel.

9C3AD7A8-810D-45FA-B511-57BCC74D87DA.jpeg

23FA5629-BE48-4327-8F0C-CA96009D7CE0.jpeg

Vi var uthvilte og ivrige så allerede kl. 9.30 var vi kommet opp til til Kvefsendalskoia. Det er en rastebu som eies og driftes av Polarsirkelen Turlag. Her ble hvile og kaffekok. Dakota ville helst benytte pausen til jakt av smågnagere og erting av Nuuk.

D2A77783-7DF9-4342-B5ED-9C82D0CD2C21

1302291A-2018-4417-95FA-7DB94E9A4938.jpeg

Over Kvepsendalstjønna fikk vi noen minutter med sol før vi begynte nedkjøringen til Vardfjellkåta. Vi skremte opp en stor flokk med ryper, sikkert 50 stk. Artig, har ikke sett så mange ryper siden vi var i Sylan i 2018.

Like etter fikk vi se en stor jerv. Den studerte oss noen sekunder før den bestemte seg for å snu. Hundene fulgte konsentrer med, og modige Dakota ble gira da det digre dyret sprang bort fra oss. Hun satte etter med pulken på slep. Heldigvis fikk vi lokka henne tilbake før hun kom for langt med torrfisk som jeg alltid har lett tilgjengelig.

8DB16F5C-9E59-4ECF-91D9-B5B8C3C5A88D.jpeg

725BE22F-4D3A-4AD1-880D-A10BA3355ACC.jpeg

Fra Vardfjellkåta gikk det opp på Vardfjellet. Været og føre var bra, og vi koste oss det siste stykket frem til Virvatnet mens vi tenkte på jerven vi hadde sett. Da hadde vi gått 23 km.

433EE318-B117-4C3E-82BA-E3361E9F57B3

D5CE0A33-D89B-46BD-9F89-BF299EB8A00A.jpeg

Dag 73: Nytt uvær og innedag!

Nok en dag med dårlig vær. Vi våknet til stiv kuling/ liten storm og tett snødrev. Ikke annet å gjøre enn å forsøke å smøre seg med tålmodighet.

D55AA9C5-899C-4C91-9A6F-2380CFB647F5

Etter en lang frokost og flere kopper med morgenkaffen ble vi fort rastløse. Vi gikk derfor i gang med en sikkelig vask av hytta, både gulv, kjøkkeninnredning og vinduene fikk gjennomgå. Fint å kunne gi noe tilbake til Polarsirkelen Turlag som har så mange hytter vi nyter veldig godt av.

Den eneste som stakk innom var reven. Han kom på ettermiddagen, men var ikke lenge før han hastet videre i snøværet.

 

Dag 72: Fra Kåtaviken til Kallvatnet

BD1C8DA2-7A77-4674-A852-5F40E8DC0007.jpeg

Enda et uvær hadde herjet i Nordland. En dag heime ble derfor til fire dager. Det var ikke spesielt gode værmeldinger for denne dagen heller, 10 m/s og sludd, men vi hadde ventet lenge og var utålmodige etter å komme videre. Vi skulle dessuten gå i kjente omgivelser så vi valgte å gå.

Det milde våte været hadde vasket bort mye snø. Mørke flekker var kommet frem mange steder, men føre var bedre enn fryktet. Kram snø i bjørkeskogen, og noe hundre meter lenger opp var det is og skare.

6CB9C07B-768E-4639-918D-CBEF61AFB69B.jpeg

Vi gikk på svensk side av grensen til vi kom til  Lill-Uman. Været var ganske bra, men vi viste at det skulle blåse opp til storm i løpet av kvelden. Vi hold derfor god driv over vannet og  videre innover myrene.

935BF7E5-2A85-4FD2-B9B7-41FC1FE5E49D.jpeg

Da vi kom til Polarsirkelen Turlag sin nye hytte, Kvitstendalstunet, var klokka ikke mer enn 13.00. Vi hadde gått de 17 km opp fra Kåteviken ti Kvitsteindalstunet ved Kallvatnet ganske fort.

Ikke lenge etter at vi hadde fått varmen i hytta så satte snøværet igang. Stor våte filler klasket i vinduene. Da var vi glad for at vi kunne sitte komfortabelt inne og se ut. ☺️

74F14E91-6257-4837-946C-9A8E146024CA

En artig opplevelse for oss på ettermiddagen var to ugler som satte seg i et tre rett utenfor det store vinduet på hemsen. Vi drakk kaffe og spiste sjokolade mens vi studerte de to naboene.

 

Oksskolten – Nord Noges høyeste fjell

Oksskolten er Nord Norges høyeste fjell, ligger i Okstindan massivet og måler 1916 m. Det er et populært turmål spesielt på sommeren.

P1030091

Polarsirkelen Turlag hadde tur til Oksskolten en vakker helg i måneskifte juli/august. Jeg og Per hadde fått det ærefulle oppdraget å være turledere. Planen var å gå opp søndag, men fredagskveld måtte vi endre våre planer. Da oppdaget vi at det var meldt 20 m/s og nedbør på Oksskolten på søndag, men lørdag skulle det være fint. Det var 20 stykker som hadde meldt seg på, men på så kort varsel ble det bare 9 personer som hadde mulighet for å komme. Det var synd at ikke flere hadde anledning siden denne dagen var det fine forhold for en tur.

Skiftende vær er karakteristisk for Okstindan, og flere andre topper som er så høye. Det kan derfor være lurt å legge inn noen alternativ dager hvis man har planer om en topptur i den høyden.

Vi overnattet på Kjensvasshytta som er eid av Hemnes Turistforening fra fredag til lørdag. På fredagskvelden tilpasset vi breutstyr, ble litt kjent og spiste en god middag.  Siden det var en frisør blandt oss var det også noen som benyttet kvelden til en sommerklipp før turen med påfølgende nakenbading.

P1030082

Dagen etter startet vi fra parkeringsplassen like bortenfor Kjensvasshytta. Det tok litt under 1 time gjennom bjørkeskogen og opp til brekanten på Austisen. Gruppa vi hadde fått med oss virket sprek. Det var jo bare så vidt jeg klarte å henge på i varmen under den tunge sekken.

P1030092.JPG

Ved isen tok vi på oss stegjernene og knyttet oss i inn i tau. Siden det var lenge siden vi hadde vært på isen valgte vi å krysse den ganske langt ned. Der er isen finest. Vanligvis går vi mer rett mot toppen og vinner noen høydemeter også på isen. Denne gangen gikk vi som sagt langt ned og fikk fine forhold over breen. Da vi hadde krysset breen la vi igjen breutstyret og sekken ble betraktelig lettere.

P1030126

Vi vant fort høydemeter i den bratte fjellskråningen. Det var ikke direkte klatring opp til Oksskolten, men vi gikk i et alpint bratt landskap. Noen ganger måtte vi ta hendene til hjelp, og vi måtte være fokusert. Det er fort gjort å trå feil, men med oss gikk det bra. Da vi kom forbi varden som ligger akkurat der det flater ut på Oksskolten, kom tåka og vinden tok skikkelig tak.

P1030160.JPG

Tåka ble heldigvis ikke så tett at vi ikke kunne se noe så vi gikk helt opp. Her ble bragden godt dokumentert med bilder både i øst og vest. Det ble fort kaldt på toppen så vi trakk fort ned i le hvor vi kunne innta et velfortjent måltid og kose oss med utsikten.

P1030171.JPG

P1030168

Vi brukte tilsammen 10 timer på turen. Jeg syntes vi var heldige både med været og gruppa vi gikk sammen med. Ekstra flott var det at to av mine gutter ble med. Det gir felles minner og opplevelser som i alle fall jeg som mor kan leve lenge på.