Gråfjellhytta

img_1530

Rett vest for Okstindbreen finner vi Gråfjellhytta ruvende på ca 1000 m over havet. Hytta er eid av Hemnes turistforening og kan være både en fin plass for overnatting  et passelig mål for en dagstur.

Polarsirkelen turlag arrangerte dametur dit i høst, og jeg benyttet sjansen til en tur innom for å hilse på.

Korteste vei til Gråfjellhytta er fra Inderdalen i Bryggfjelldalen. I Inderdalen er det tilrettelagt med parkeringsplass, informasjonstavle, og det fineste offentlig toalettet jeg har opplevd.

De gamle husene på Innerdalen er velholdte og virkelig vakre å se på. All ære til de som eier gården, Innerdalen. De hadde laget en fin start for oss.

I kjørlig og klar høstluft hadde vi god driv etter den t-merkede stien opp de bratte bakken. Dakota hadde først ferten av sau og etterhvert støtte vi også på en liten flokk med rein. Det var bare å henge på for hun hadde det travelt og var ivrig og gira.

Både jeg og hundene var god og varme da vi endelig tok en pause for å nyte utsikten.

Det hadde regnet godt de siste dagene så både bekker og elver var store, men det var ikke et problem for det var bygget bro over de største strykene.

Tapas.jpg

Da vi kom opp ble det fort fyr i ovnen. Varmen brpredde seg før vi dekket det mest innholdsrike tapas bordet jeg noen ganger hadde sett. Å dra på tur med bare damer anbefales. Det betyr alltid masse god mat og vin. Det er dessuten god orden og renhold med damer tilstede. Jeg anbefaler å prøve for de som enda ikke har hatt den gleden.

 

Dag 75: Utrivelig tur fra Virvatnet til Bolna

761BE294-031A-4FD4-8D8D-76F9B84D456A.jpeg

Vi stod opp til snøvær, litt vind og 7 kuldegrader, og vi lurte på hvordan det var i høyden. Virvasshytta ligger på 650 m over havet, men vi hadde mange ganger erfart at på 1000 høydemeter var det en annen verden enn nede i bjørkeskogen.  Alternativ rute var ned Virvassdalen, men da fikk vi en lang tur etter vei noe vi var lite intressert i.

27AAFCB5-0568-4379-9AB2-9B35DF4AAD80.jpeg

Vi bestemte oss for å prøve. I bjørkeskogen opp til Virvassfjellet var det bra, men fra 800 høydemeter og videre oppover var det null sikt. Vi fant til slutt Corraskoia. Her satt vi en god stund mens vi hørte vinden øke på. Skulle vi snu eller skulle vi ta de 5-6 km over høyfjellet? Per argumenterte med at det var verre å snu. Vi hadde sett flere stygge skavler på tur opp som ville være vanskelig å oppdage på tur ned. Andre veien var det slakkere terreng.

4BAD1587-CF3C-4746-803C-EBCD8A11E2F7

Vi gikk på kompasskurs og GPS over fjellet, men ingen kunne være mer lettet enn meg da vi kom ned til 700-800 meter over havet. Da fikk vi bedre sikt og mindre vind.

BF708D6F-299E-44DA-9F8A-2F1D2CF41B23.jpeg

Vi brukte 9 timer til Polarsirkelen Turlag sin nye og flotte hytte på Bolna. Da viste GPSen 27 km. På Bolna ble vi møtt av en hyggelig skientusiast. Håvard spanderte to pils. Det kunne ikke smakt bedre.

 

 

Dag 74: Flotte naturopplevelser på tur til Virvatnet

F374B1D8-3552-4428-83A2-3FBC442DA845

Det oppleves ofte så stille i fjellet etter en storm har passert. Den følelsen hadde jeg i alle fall om morgenen da vi forlot Kallvatnet i retning Kvepsendalen i nysnø og en anelse blå himmel.

9C3AD7A8-810D-45FA-B511-57BCC74D87DA.jpeg

23FA5629-BE48-4327-8F0C-CA96009D7CE0.jpeg

Vi var uthvilte og ivrige så allerede kl. 9.30 var vi kommet opp til til Kvefsendalskoia. Det er en rastebu som eies og driftes av Polarsirkelen Turlag. Her ble hvile og kaffekok. Dakota ville helst benytte pausen til jakt av smågnagere og erting av Nuuk.

D2A77783-7DF9-4342-B5ED-9C82D0CD2C21

1302291A-2018-4417-95FA-7DB94E9A4938.jpeg

Over Kvepsendalstjønna fikk vi noen minutter med sol før vi begynte nedkjøringen til Vardfjellkåta. Vi skremte opp en stor flokk med ryper, sikkert 50 stk. Artig, har ikke sett så mange ryper siden vi var i Sylan i 2018.

Like etter fikk vi se en stor jerv. Den studerte oss noen sekunder før den bestemte seg for å snu. Hundene fulgte konsentrer med, og modige Dakota ble gira da det digre dyret sprang bort fra oss. Hun satte etter med pulken på slep. Heldigvis fikk vi lokka henne tilbake før hun kom for langt med torrfisk som jeg alltid har lett tilgjengelig.

8DB16F5C-9E59-4ECF-91D9-B5B8C3C5A88D.jpeg

725BE22F-4D3A-4AD1-880D-A10BA3355ACC.jpeg

Fra Vardfjellkåta gikk det opp på Vardfjellet. Været og føre var bra, og vi koste oss det siste stykket frem til Virvatnet mens vi tenkte på jerven vi hadde sett. Da hadde vi gått 23 km.

433EE318-B117-4C3E-82BA-E3361E9F57B3

D5CE0A33-D89B-46BD-9F89-BF299EB8A00A.jpeg

Dag 73: Nytt uvær og innedag!

Nok en dag med dårlig vær. Vi våknet til stiv kuling/ liten storm og tett snødrev. Ikke annet å gjøre enn å forsøke å smøre seg med tålmodighet.

D55AA9C5-899C-4C91-9A6F-2380CFB647F5

Etter en lang frokost og flere kopper med morgenkaffen ble vi fort rastløse. Vi gikk derfor i gang med en sikkelig vask av hytta, både gulv, kjøkkeninnredning og vinduene fikk gjennomgå. Fint å kunne gi noe tilbake til Polarsirkelen Turlag som har så mange hytter vi nyter veldig godt av.

Den eneste som stakk innom var reven. Han kom på ettermiddagen, men var ikke lenge før han hastet videre i snøværet.

 

Dag 72: Fra Kåtaviken til Kallvatnet

BD1C8DA2-7A77-4674-A852-5F40E8DC0007.jpeg

Enda et uvær hadde herjet i Nordland. En dag heime ble derfor til fire dager. Det var ikke spesielt gode værmeldinger for denne dagen heller, 10 m/s og sludd, men vi hadde ventet lenge og var utålmodige etter å komme videre. Vi skulle dessuten gå i kjente omgivelser så vi valgte å gå.

Det milde våte været hadde vasket bort mye snø. Mørke flekker var kommet frem mange steder, men føre var bedre enn fryktet. Kram snø i bjørkeskogen, og noe hundre meter lenger opp var det is og skare.

6CB9C07B-768E-4639-918D-CBEF61AFB69B.jpeg

Vi gikk på svensk side av grensen til vi kom til  Lill-Uman. Været var ganske bra, men vi viste at det skulle blåse opp til storm i løpet av kvelden. Vi hold derfor god driv over vannet og  videre innover myrene.

935BF7E5-2A85-4FD2-B9B7-41FC1FE5E49D.jpeg

Da vi kom til Polarsirkelen Turlag sin nye hytte, Kvitstendalstunet, var klokka ikke mer enn 13.00. Vi hadde gått de 17 km opp fra Kåteviken ti Kvitsteindalstunet ved Kallvatnet ganske fort.

Ikke lenge etter at vi hadde fått varmen i hytta så satte snøværet igang. Stor våte filler klasket i vinduene. Da var vi glad for at vi kunne sitte komfortabelt inne og se ut. ☺️

74F14E91-6257-4837-946C-9A8E146024CA

En artig opplevelse for oss på ettermiddagen var to ugler som satte seg i et tre rett utenfor det store vinduet på hemsen. Vi drakk kaffe og spiste sjokolade mens vi studerte de to naboene.

 

Oksskolten – Nord Noges høyeste fjell

Oksskolten er Nord Norges høyeste fjell, ligger i Okstindan massivet og måler 1916 m. Det er et populært turmål spesielt på sommeren.

P1030091

Polarsirkelen Turlag hadde tur til Oksskolten en vakker helg i måneskifte juli/august. Jeg og Per hadde fått det ærefulle oppdraget å være turledere. Planen var å gå opp søndag, men fredagskveld måtte vi endre våre planer. Da oppdaget vi at det var meldt 20 m/s og nedbør på Oksskolten på søndag, men lørdag skulle det være fint. Det var 20 stykker som hadde meldt seg på, men på så kort varsel ble det bare 9 personer som hadde mulighet for å komme. Det var synd at ikke flere hadde anledning siden denne dagen var det fine forhold for en tur.

Skiftende vær er karakteristisk for Okstindan, og flere andre topper som er så høye. Det kan derfor være lurt å legge inn noen alternativ dager hvis man har planer om en topptur i den høyden.

Vi overnattet på Kjensvasshytta som er eid av Hemnes Turistforening fra fredag til lørdag. På fredagskvelden tilpasset vi breutstyr, ble litt kjent og spiste en god middag.  Siden det var en frisør blandt oss var det også noen som benyttet kvelden til en sommerklipp før turen med påfølgende nakenbading.

P1030082

Dagen etter startet vi fra parkeringsplassen like bortenfor Kjensvasshytta. Det tok litt under 1 time gjennom bjørkeskogen og opp til brekanten på Austisen. Gruppa vi hadde fått med oss virket sprek. Det var jo bare så vidt jeg klarte å henge på i varmen under den tunge sekken.

P1030092.JPG

Ved isen tok vi på oss stegjernene og knyttet oss i inn i tau. Siden det var lenge siden vi hadde vært på isen valgte vi å krysse den ganske langt ned. Der er isen finest. Vanligvis går vi mer rett mot toppen og vinner noen høydemeter også på isen. Denne gangen gikk vi som sagt langt ned og fikk fine forhold over breen. Da vi hadde krysset breen la vi igjen breutstyret og sekken ble betraktelig lettere.

P1030126

Vi vant fort høydemeter i den bratte fjellskråningen. Det var ikke direkte klatring opp til Oksskolten, men vi gikk i et alpint bratt landskap. Noen ganger måtte vi ta hendene til hjelp, og vi måtte være fokusert. Det er fort gjort å trå feil, men med oss gikk det bra. Da vi kom forbi varden som ligger akkurat der det flater ut på Oksskolten, kom tåka og vinden tok skikkelig tak.

P1030160.JPG

Tåka ble heldigvis ikke så tett at vi ikke kunne se noe så vi gikk helt opp. Her ble bragden godt dokumentert med bilder både i øst og vest. Det ble fort kaldt på toppen så vi trakk fort ned i le hvor vi kunne innta et velfortjent måltid og kose oss med utsikten.

P1030171.JPG

P1030168

Vi brukte tilsammen 10 timer på turen. Jeg syntes vi var heldige både med været og gruppa vi gikk sammen med. Ekstra flott var det at to av mine gutter ble med. Det gir felles minner og opplevelser som i alle fall jeg som mor kan leve lenge på.

Virvatnet

Ved Virvatnet på Indre Helgeland ligger Virvasshytta. Det er en todelt hytte hvor den ene delen eies og driftes av  Polarsirkelen Turlag, og den andre delen av Rana Jakt- og fiskeforening.

P1020775

Jeg tok turen til Virvatnet siste helga i april sammen med Vanja. Vanja er en trivelig, sprek og turglad jente som jeg trivest på tur sammen med. Hun en også en ivrig isfisker.

Vi kjørte E6 nordover gjennom Dunderlandsdalen, og tok av mot Virvassdalen like nord for Krokstrand. Der går det en anleggsvei opp Virvassdalen. Anleggsveien brukes som scooterløype på vinteren som vi hadde tenkt å følge.

P1020758

Det hadde vært varmt de siste dagene før vi dro så jeg var spente på føre. Det viste seg å være verre enn hva jeg hadde sett for meg. Det var flere partier hvor veien hadde kommet frem og vannet flommet. Humøret var imidlertid på topp, og vi var glad over å  være på tur igjen. Skien gled godt på det våte føre, og i følge Vanja hadde vi også feste på skiene selv om hverken hun eller jeg hadde smurt. Jeg var ikke helt enig, men hekta meg på Dakota så jeg kunne få litt hjelp i oppoverbakkene.

P1020764.JPG

P1020763.JPG

På Virvatnet møtte vi kjente. Terje, en kollega fra Statnett og kompisen hans var på tur med hundespann. De hadde slitt med sledene over isen hvor det var mye overflatevann. De hadde heller ikke fått så mye fisk som de hadde håpet, men de virket likevel glad og fornøyd i lyngen der de satt og koste seg med «forskjellig».

Hundene ville ikke gå på isen på Virvatnet på grunn av alt vannet så jeg droppa isfiske, men Vanja fikk to fine ørreter i løpet av helga. Jeg og hundene var fornøyd med at vi fikk en fin tur sammen med Vanja.