Vi bodde omtrent på grensa til Finland, og hadde bestemt at vi ville følge innsjøene Alanen Kilpisjärvi og Ylinen Kilpisjärvi til Kilpisjärvi. Innsjøene ligger både i Finland og Sverige og danner grensa mellom de to landene.
Nuuk og Dakota syntes de hadde det fint der de var, og hadde ikke så veldig lyst å gå videre.
Verten som vi bodde oss sa at vi kunne spare 1-2 mil om vi gikk sørover før vi vinklet østover mot Kautokeino, men vi hadde gjort avtale med to kjekke menn som vi skulle møte i Kilpisjärvi. 1 eller 2 mil fra eller til spilte ingen rolle for oss.
Vi gikk 22 km eller isen og var ifremme i Kilpisjärvi da klokka var 12. I Kilpisjärvi fant vi Roy og Jan Atle på en kafé. De hadde kommet dagen før og ville starte å gå til Kautokeino. Vi hadde behov for å fylle opp pulken og vaske oss. De mente vi ville ta de igjen, men jeg var ikke så sikker. Beina var fortsatt tunge, men jeg håpet det. Det kunne vært fint å få litt selskap på turen.
Vi avsluttet dagen med en deilig middag på Tundera. Hmm som det smakte
Turblogg 