Vi våkna til 5-10 cm nysnø, ca 0 grader. Det var helt stille, og vi kunne skimte sola så vidt bak skyene. Vi ålte oss ut av teltet, varmet vann og pakka sammen.
Vi gikk først opp til en innsjø som heter Vuosjjojávri. Den grenser til Norge, og rett innenfor grensen på norsk side kunne vi se Leinanavatnet og Altervann.
Det var tungt føre, kald og varm snø førte til klabber både under pulken og skiene. Vi håpte at det snart skulle komne noen scootere.
Det var ekstra tungt for Nuuk. Han var tydelig ukomfortabel i varmen og det tunge føret. Stadig vekk la han seg ned i snøen, peste, spiste snø og bada seg i snø for å kjøle seg ned. Det endte med at Per måtte overta pulken. Etter lunsj kom det heldigvis flere scootere og det ble lettere for oss.
Vi kom i prat med en av scooterkjørerne. Han sa at det var meldt et forferdelig vær i løpet av ettermiddagen, og han anbefalte oss å ikke gå lenger enn til ei nødbu på fjellet ved Kamasjaure ca 1 km fra grensa til Norge. Vi fulgte rådet, og det var bra. Da vi kom inn i nødbua kom vinden med stor styrke. Nødbua rista godt i vinden, men vi var trygge og hadde det perfekt. GPSen viste 24,5 km, og klokka var blitt 15.00 så det var uansett på tide å ta kveld.
Turblogg 